10. april 2027 åpner Moderna Museet «Soft Serve», et retrospektiv over Claes Oldenburg – Stockholm-fødte, amerikanske monumentkunstner og mannen som forvandlet iskrem, stikkontakter og klesklyper til skulptur. Her går vi gjennom hva utstillingen byr på, hvorfor det myke og muntre formspråket hans fortsatt holder mål, og hvordan du velger en plakat i popkunststil uten at hjemmet blir en vitsbutikk.
Kort fortalt: «Claes Oldenburg, Soft Serve» vises på Moderna Museet i Stockholm 10. april–29. august 2027 (datoene er foreløpige ifølge museet). Utstillingen lages i samarbeid med Kunsthaus Zürich, dit den reiser senere høsten 2027, og kurateres av Jo Widoff og Cathérine Hug. Oldenburg ble født i Stockholm 28. januar 1929 og døde i New York 18. juli 2022, 93 år gammel.
Soft Serve på Moderna Museet: hva retrospektivet byr på våren 2027
Moderna Museet presenterte programmet for 2027 i slutten av oktober 2026, og Oldenburg er en av vårens største satsinger. Retrospektivet følger arbeidet hans fra eksperimentene i New York på 1960-tallet og helt fram til de monumentale offentlige verkene. Museets egen beskrivelse peker på det som gjorde ham unik: Han fant det ekstraordinære i oversette hverdagsgjenstander, som baderomsarmatur, lysbrytere og kasserte pappesker, og visket ut grensene mellom kunst og liv, mellom monument og antimonument, mellom alvor og lek.
Tittelen spiller på det som ble hans kjennetegn, det myke. Mens andre skulptører hogde i marmor, fylte Oldenburg stoff og vinyl slik at harde gjenstander sank sammen og ble nesten komisk menneskelige. Det finnes dessuten en svensk tråd som gjør utstillingen ekstra interessant i Stockholm: TT beskriver ham som svensk-amerikansk, og museets pressebilde av kunstneren ble tatt av Hans Hammarskiöld allerede i 1966. Les mer om programmet hos Moderna Museet og i Arts & Collections' gjennomgang av utstillingene i 2027, og kontroller datoene nærmere besøket.
Hvis du besøker Moderna Museet allerede før april, kan du forberede deg på utstillingene fra samlingen. «Monogram», om Robert Rauschenberg og museets samling, vises til 30. januar 2028, og «Den underjordiske himmelen» om surrealismen i samlingen vises til 28. mai 2028. Dermed får du i praksis en hel popkunst- og etterkrigskunsthistorie under samme tak som Oldenburg, og du ser hvordan hans myke, humoristiske uttrykk vokste fram ved siden av Rauschenbergs assemblager. Våren 2027 vises dessuten Remedios Varo fra 20. februar og Anu Põder fra 10. april, så et besøk på Skeppsholmen kan lett bli en heldag.
Fra Sausage i 1957 til The Store i 1961: stockholmeren som solgte skulpturer som varer
Oldenburgs vei begynte langt fra Skeppsholmen. Han studerte ved Latin School of Chicago, Art Institute of Chicago og Yale, og på 57th Street Art Fair i Chicago solgte han fem verk for til sammen 25 dollar. I 1956 flyttet han tilbake til New York, og året etter kom det første myke verket: en sokk fylt med avispapir, senere kalt Sausage. I mai 1959 viste han sin første utstilling med tredimensjonale verk på Judson Gallery i Judson Memorial Church ved Washington Square.
Ideen fikk sitt egentlige gjennombrudd i desember 1961. Da leide han et butikklokale på Manhattans Lower East Side og bygde «The Store», en månedslang installasjon som han først hadde vist på Martha Jackson Gallery. Hyllene ble fylt med skulpturer formet som forbruksvarer, og kunstnerens atelier ble samtidig en butikk. Ideen om at kunst kan være noe man møter i hverdagen, til en pris og i en form som føles kjent, er fortsatt kjernen i hvorfor popkunst fungerer som veggkunst. Parallelt arrangerte han performancene han kalte Ray Gun Theater, der den samme lekne logikken fikk utfolde seg i rommet.
Leppestift på beltevogn, Three-Way Plug og Coosje van Bruggen: da det lille ble monumentalt
Mot slutten av 1960-årene begynte Oldenburg å forestille seg hverdagsgjenstander i monumental skala. «Lipstick (Ascending) on Caterpillar Tracks» fra 1969 ble først plassert på Beinecke Plaza ved Yale, deretter lånt ut til ulike universitetsområder, og står i dag i gårdsplassen til Morse College. Kunsthistorikeren Ellen H. Johnson beskrev verket som en kombinasjon av sterke farger, samtidige former og materialer, og et edelt uttrykk med et uedelt motiv. Hans første offentlige verk, «Three-Way Plug», ble bestilt av Oberlin College med støtte fra et tilskudd fra National Endowment for the Arts.
«Oldenburgs knep var aldri å gjøre hverdagen mindre – han forstørret den til vi ble tvunget til å se den.»
I 1970 reiste Oldenburgs retrospektive utstilling videre til Stedelijk Museum i Amsterdam, der han møtte kuratoren Coosje van Bruggen. Fra 1976 arbeidet de sammen, de giftet seg i 1977, og fra 1981 signerte han verkene med begge navnene. Sammen skapte de over 40 offentlige verk. Det første de laget sammen, var «Trowel I» fra 1971, som ble omarbeidet for Kröller-Müller Museum i Otterlo. Sammen med arkitekten Frank Gehry laget de «Toppling Ladder With Spilling Paint» ved Loyola Law School i 1986 og «Giant Binoculars» på Venice Beach i 1991. Van Bruggen døde 10. januar 2009, og Oldenburg fortsatte å arbeide til han selv gikk bort i 2022.
Oldenburg på veggen: slik gjengir du en skulptur på en plakat
Skulptur er tredimensjonal, og det er den store utfordringen når man vil gjengi Oldenburgs uttrykk på en flat flate. Det som overlever oversettelsen, er de tre tingene kunsten hans alltid hadde: en gjenkjennelig hverdagsgjenstand, en ren og sterk farge og en klype humor. Derfor fungerer grafiske popkunstmotiver best, der én enkelt gjenstand står fritt mot en ensfarget bakgrunn. I Bozettos kolleksjon Populærkultur – popkunstplakater finner du nettopp slike motiver, og i grafiske plakater finner du de renere variantene med tydeligere former.
Størrelsen har mye å si. En plakat på 50x70 over en skjenk eller en kommode gir motivet nok tilstedeværelse til å synes fra den andre siden av rommet. Vil du henge opp flere, velg tre plakater i 30x40 med samme bakgrunnsfarge, og heng dem med fem til åtte centimeters avstand, slik at øyet oppfatter dem som en serie, på samme måte som Oldenburg stilte ut varer på rekke i The Store. I gangen og ved spiseplassen tåler humoristiske motiver å henge fremme, siden man passerer dem raskt og smiler til dem hver gang.
Tips: Velg én hverdagsgjenstand som hovedmotiv, for eksempel en iskrem, en leppestift eller et strykejern, og hold resten av veggen rolig. Ett sterkt popkunstmotiv er mer enn nok. Sett det i en enkel svart eller hvit ramme, slik at fargene får gjøre jobben, og la gjerne motivet henge litt lavere enn du først tenker, omtrent i øyehøyde for en som står.
Popkunst, humor og farger: Warhol, Lichtenstein og Oldenburg på samme vegg
Oldenburg tilhørte den første generasjonen av popkunstnere, sammen med kunstnere som Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Vi har skrevet om begge: I Warhol-guiden går vi gjennom linjen bak bildet, og i Lichtenstein-guiden forklarer vi Ben-Day-prikkene. Vil du ha hele bildet, finner du popkunst som interiørstil i en egen guide.
Det vanligste spørsmålet er hvordan man blander dem. Regelen er den samme som for Oldenburgs egne oppstillinger: Én dominerende farge, for eksempel rødt eller gult, som går igjen i alle motivene, og dempede omgivelser. Ikke gjør alle motivene like store, og ikke la dem alle være like høylytte. Bland heller én stor, fargerik plakat med to små i svart-hvitt, så får blikket et sted å hvile. Vil du ha humoren i motivet heller enn i fargen, finner du våre humoristiske plakater, og blant kunstverk av kjente kunstnere finner du de klassiske referansene.
Et siste råd er å respektere skalaen mellom rommet og motivet. I et lite rom fungerer et mindre pop art-motiv med mye hvit marg bedre enn et stort som presser opp mot taket. I et stort rom kan en 70x100 med én enkel form bli rommets midtpunkt, på samme måte som en Oldenburg-skulptur blir midtpunktet på et torg.
Rom for rom: Hvor Oldenburgs hverdagsmotiver gjør mest nytte
Ettersom Oldenburg selv hentet motivene sine fra bad, skrivebord og spisebord, er det naturlig å la plakater i hans ånd henge i rom der gjenstandene hører hjemme. Ved spiseplassen kan en iskrem, en hamburger eller et kakestykke i sterke farger gjøre hverdagsmaten til kunst, og siden man sitter ned og ser lenge på samme flate, kan motivet gjerne være litt mer detaljert. På kjøkkenet fungerer et lite motiv i 21x30 på en ledig flisvegg eller over kjøkkenbenken, så lenge det henger bak glass eller akryl og ikke rett ved komfyren.
I gangen gjelder det motsatte. Der går du raskt forbi, og motivet må kunne leses på ett sekund. Velg en enkelt gjenstand mot en ensfarget bakgrunn, for eksempel en nøkkel, en sko eller et par briller, i 30x40 eller 50x70. På et arbeidsrom eller hjemmekontor gir en leken plakat en etterlengtet pause for blikket, og til et tenåringsrom er pop art et av de få uttrykkene som både barn og foreldre kan godta. Soverommet er rommet der jeg ville vært mest forsiktig: Velg et dempet pop art-motiv i pastell eller svart-hvitt, slik at humoren ikke våkner før deg.
Tenk også på lyset. Pop art bygger på mettede farger, og direkte sollys bleker både pigmenter og papir over tid. Heng derfor motivet på en vegg som ikke får morgensol rett på seg, eller velg en ramme med UV-beskyttende glass. Det er en liten pris å betale for at fargene skal se like sterke ut når utstillingen åpner i Zürich som da du kjøpte plakaten.
Ofte stilte spørsmål om Claes Oldenburg og pop art-plakater
Vil du ta med litt av Oldenburgs lekenhet inn i rommet før utstillingen åpner? Utforsk våre pop art-plakater, velg ett tydelig motiv fra hverdagen og kompletter med en ramme som lar fargene tale. Da blir veggen en liten «Store» for seg selv, der det vanlige får være ekstraordinært.