Atelieret, syrummet og skaperrommet er det eneste rommet i huset der veggen ikke er en bakgrunn, men et arbeidsredskap. En plakat som henger ved siden av staffeliet eller symaskinen, skal hjelpe deg med å tenke, sammenligne og komme i gang, og den skal tåle støv, sterkt arbeidslys og stadige omplasseringer. Denne guiden handler om hvordan du velger og henger opp plakater i et rom der noe blir skapt, med Carl Larssons atelier i Sundborn og Matisses papirklipte vegger som historiske ledetråder.
Kort fortalt: Carl Larssons store atelier på Lilla Hyttnäs i Sundborn ble innviet i 1899 og er et av Skandinavias største kunstnerrom. Matisse dekket veggene i Vence (1943–1948) med papirklipp som han flyttet rundt som i et kortspill. Lysbransjen anbefaler 5000–5500 kelvin og fargegjengivelse over CRI 90 for kunstnerrom, og den europeiske standarden for arbeidsplasser (EN 12464-1) angir 750–1000 lux for presisjonsarbeid.
Atelieret som motsetning til det ferdige rommet
I de fleste rom henger kunsten der for å være ferdig. I atelieret henger den der for å være i bevegelse. Det er en avgjørende forskjell når du velger motiv, ramme og plassering, for en plakat i skaperrommet har tre helt andre oppgaver enn en plakat i stuen: Den skal være et forbilde, den skal provosere, og den skal tåle å bli byttet ut. Den som maler, trenger ofte en referanse innen synsvidde, den som syr, trenger fargeprøver, og den som skriver, trenger et bilde som setter tankene fri.
Carl Larsson bygde det store atelieret sitt ved Lilla Hyttnäs i 1899, vinklet mot det gamle huset, med høye vinduer og interiør i oransjerødt og grønt. Like under taket går det en tekstfrise som oppfordrer til flid, håp og arbeid, altså et budskap på veggen rettet mot den som står ved staffeliet, snarere enn mot gjestene. Det er et fint eksempel på hvordan en flate i et arbeidsrom kan gjøres til et aktivt verktøy. Atelieret på Lilla Hyttnäs er beskrevet hos Carl Larsson-gården, og det viser at et skaperrom gjerne kan være fargerikt så lenge fargene tjener arbeidet.
Ta derfor med den tanken inn i ditt eget rom: Spør ikke hvilken plakat som er vakrest, men hvilken som får deg til å begynne. Et godt svar kan være et kunstverk med en sterk komposisjon som du kan studere, eller en abstrakt flate som gir plass til dine egne ideer. Det finnes ingen fasit, men det finnes en utvelgelsesmetode som fungerer godt: Heng opp tre kandidater med tape i tre dager, og behold den du fortsatt ser på når du tar en pause.
Matisse og veggen som arbeidsflate
Ingen kunstner har brukt veggene i rommet så konsekvent som arbeidsflate som Henri Matisse gjorde i sine siste år. Ifølge Museum of Modern Arts gjennomgang av atelierene hans dekket han veggene i Villa le Rêve i Vence, der han bodde fra 1943 til 1948, med utklipte og malte papirformer, og flyttet dem fram og tilbake til komposisjonen satt, nesten som i et kortspill. Hullene etter knappenålene er fortsatt synlige i de innrammede collagene. På Hôtel Régina på den franske rivieraen, fra 1949 til 1954, omfattet metoden hele rom, og verket Papegøyen og havfruen fra 1952 strekker seg over to vegger og hjørnet mellom dem, til og med over en radiator. Matisse beskrev resultatet som en liten hage rundt seg som han kunne gå omkring i. Historien finnes i MoMAs interaktive gjennomgang av Matisses atelierer.
For deg som skaper hjemme, er lærdommen praktisk. La en del av veggen være fleksibel: en bred list, en korktavle eller en rekke magnetlister der plakater kan byttes ut på noen sekunder uten å etterlate hull. Matisse tenkte med øynene og hendene, og han trengte å se alternativene samtidig. Det gjør du også når du prøver fargekombinasjoner, tegner skisser eller planlegger et broderi. Matisse-kunst som plakat passer i et slikt rom både som inspirasjon og som skoleeksempel på hvordan fargeflater balanserer hverandre, og du finner utvalget i kolleksjonen Bilder og plakater av Henri Matisse.
"I et kreativt rom skal veggen ikke være ferdig. Den skal være det første du endrer når ideen endrer seg."
Lyset avgjør hvilke farger du faktisk ser
Alle som arbeider med farger, vet at den samme blå flaten ser forskjellig ut i lampelys og ved vinduet. Derfor er det vanlig å satse på jevnt, kjølig dagslys i atelierer. Kunstneren James Gurney skriver på bloggen sin at nordlys ligger nær 6500 kelvin og høyere, mens en vanlig varmhvit lampe ligger på rundt 2000–3000 kelvin, og lyset fra et stearinlys på rundt 1900. Selv bygde han om atelieret sitt med LED-rør på 5000 kelvin og en fargegjengivelsesindeks på 95. Lysprodusenten BenQ anbefaler 5000–5500 kelvin og CRI 90 eller høyere for kunstnerrom, med begrunnelsen at det gjenspeiler dagslys. Begge kildene formidler råd som fagfolk deler seg imellom, snarere enn fastsatte standarder, men tallene gir deg en god rettesnor når du kjøper lamper.
For deg som henger opp plakater, betyr dette to ting. For det første bør du vurdere fargene på en plakat i lyset du skal arbeide med den under, ikke i butikk- eller kontorbelysning. For det andre bør du unngå å henge et referansebilde i direkte sollys, fordi lysskader er kumulative. Canadas konserveringsinstitutt forklarer at skaden avhenger av lux multiplisert med antall timer, slik at 100 lux i 400 timer tilsvarer 50 lux i 800 timer. Museenes veiledende verdi for følsomt materiale er rundt 50 lux, noe som er urealistisk i et arbeidsrom, men tanken er nyttig: Jo mer sollys som slipper inn, desto oftere bør du bytte motiv eller velge UV-filter på glasset. Les mer om hvordan lys endrer et bilde i artikkelen vår om hvordan lyset forandrer kunsten på veggen.
Arbeidsbelysningen kan være sterkere enn rombelysningen. Den europeiske arbeidsplassstandarden EN 12464-1 angir at presisjonsarbeid kan kreve 750 til 1000 lux eller mer, og dette er nivået mange hobbyutøvere oppnår når de retter en god lampe mot arbeidsflaten. La plakatveggen få mykere og jevnere lys, ellers blir den det første som blender deg.
Hvilke motiver passer i et kreativt rom
Motiver som gir noe å studere
Den som maler eller tegner, har glede av kunstverk med tydelig oppbygning, der øyet kan følge en linje, en fargeflate eller en skyggelegging. Klassiske verk i kolleksjonen Kunstverk av kjente kunstnere fungerer som samtalepartnere: Du ser hvordan en mester løste lys eller en kropp, og kan ta med deg løsningen over på ditt eget papir. Velg helst verk som du tåler å se hundrevis av ganger, ikke slike som imponerer ved første øyekast.
Motiver som gir plass til deg
Hvis det du skaper, er tekstbasert eller digitalt, kan en plakat som handler mer om stemning enn fortelling, passe bedre. Abstrakte fargeflater og myke former gir hjernen en pause uten å trekke til seg oppmerksomhet. Du finner mange slike i Abstrakte plakater. Det forklarer hvorfor kunstnere ofte henger opp noe som ikke minner om det de arbeider med: For den som skriver, kan et landskapsbilde virke beroligende, og for den som maler landskap, kan en geometrisk komposisjon gi øynene en pause.
Motiver med personlighet
Illustrasjoner og tegninger med et tydelig håndlag skaper selskap i rommet. De forteller at noen andre også har sittet her og strevd med et blankt ark. Illustrasjonsplakater er et godt sted å begynne hvis du vil ha motiver med humor og strek, særlig i rom for barn som skaper, eller for deg som driver med tekstil og keramikk.
Oppheng, rammer og mål i et rom som er i bruk
Et kreativt rom utsettes for mer enn en stue: malingssprut, støv fra sliping, sakser som glipper og albuer som støter borti hjørner. Derfor bør du velge rammer av praktiske hensyn. Akrylglass er lettere og knuser ikke, men får riper. Glass gir den beste overflaten, men er tyngre og krever bedre oppheng. Rammer i svart eller naturtre skjuler smuss bedre enn hvite. Se kolleksjonen Alle rammene våre for størrelser som passer standardformatene.
Mål er ofte et større problem i kreative rom enn i andre rom, fordi bordet, hyllene og oppbevaringen tar den veggplassen som ellers kunne vært brukt til kunst. En tommelfingerregel: Heng plakatene med midten i øyehøyde, rundt 145–150 centimeter over gulvet, men i et atelier der du sitter store deler av tiden, kan du senke dem ti til femten centimeter. Plasser referansebilder innenfor synsfeltet fra arbeidsplassen, helst litt til siden slik at du ikke stirrer rett på dem. Velg 30x40 eller 40x50 til referanser som skal studeres på nært hold, og 50x70 til motivet som skal dominere.
Tips: Lag en fleksibel referanserekke. Fest en bildehylle eller en magnetlist i øyehøyde over arbeidsbordet, og la tre til fem plakater rullere annenhver måned. Da får du Matisses metode med full fleksibilitet, uten å lage hull i veggen hver gang.
Fra atelier til museum: slik tenker du rundt et kreativt rom
Tate Modern i London har en gratis permanent utstilling som heter In the Studio, med elleve rom om hvordan kunstnere arbeider, og hvordan betrakteren møter resultatet. Den tar for seg alt fra arbeidsprosessen til rommet som en del av verket, og viser at atelieret i seg selv er kulturarv. Du kan lese om utstillingen på Tate Moderns nettsted. Budskapet til deg som innreder hjemme, er at rommet gjerne kan bære spor av arbeidet. En skitten pensel i et glass og et papir med en mislykket skisse forteller mer om rommet enn en perfekt styling.
Vil du fordype deg i hvordan man kombinerer kunst med arbeid, kan du lese guiden vår om plakater til hobbyrommet og om plakater til hjemmekontoret, som begge tar for seg fargevalg og høyde i rom der du faktisk arbeider. Forskjellen fra atelieret er at disse rommene oftere har en skjerm som den viktigste lyskilden, mens atelieret styres av dagslyset.
Vanlige spørsmål om plakater i atelieret og hobbyrommet
Skal du gjøre om et rom til atelier eller hobbyrom, begynn med lyset og en fleksibel opphengslist, og la deretter plakatene komme i etapper. Utforsk kunstverk av kjente kunstnere, velg motivene som setter deg i gang, og bytt dem ut når ideen endrer retning.