Når en forelder, ektefelle eller venn flytter på sykehjem, får rommet ofte bare én uke på å bli noens hjem. Seng og madrass er allerede på plass, resten skal få plass i bilen: en kommode, et par puter, et fotoalbum – og veggene er tomme. En plakat er en av de raskeste måtene å fylle dem med noe som føles kjent, men reglene er annerledes enn i en vanlig bolig: Det er sjelden mulig å bore, gulvplassen er begrenset, og rommet er også personalets arbeidsplass. Her går vi gjennom hva som faktisk fungerer, og hva forskningen sier om gjenkjennelse og minner.
Kort fortalt: Ifølge Socialstyrelsens statistikk for hele 2025, publisert 21. april 2026, hadde 6,1 prosent av kvinnene og 4,0 prosent av mennene fra 65 år en plass på sykehjem for eldre. Cochrane-oversikten over reminisensterapi ved demens ble oppdatert i 2018 og fant små forbedringer i livskvalitet, kognisjon og kommunikasjon. Tranås kommunes brosjyre for sykehjem i 2026 oppgir at leietakeren selv må ta med bilder og lamper, at det ikke er tillatt å bore hull i veggen, og at det skal være 80 centimeter fri plass på begge sider av sengen hvis to ansatte må hjelpe til.
Ett rom, to funksjoner: hjem og arbeidsplass
Det første man må forstå, er at rommet på et sykehjem har to funksjoner samtidig. Det er en persons eneste private område, og et sted der personalet skal kunne arbeide trygt med løft, vendinger og hjelpemidler. Tranås kommune skriver i brosjyren sin at hver leilighet har en seng med madrass, at leietakeren selv må ta med alt annet – lamper, gardiner, potteplanter, bilder – og at man bør møblere sparsomt. Tepper bør unngås på grunn av fallfaren, og ved sengen skal det være 80 centimeter fri plass på begge sider hvis to personer må hjelpe til.
For deg som velger en plakat, innebærer det to ting. For det første skal bildet ikke ta opp gulvplass: Alt kunstnerisk skal være på veggen eller på en eksisterende flate. For det andre er det normalt ikke mulig å bore. Kommunens brosjyre sier at borehull kan føre til krav om erstatning når leiligheten leveres tilbake, og at det ofte finnes bildehyller som man kan henge opp. Reglene varierer mellom kommuner og boformer, så spør alltid personalet eller avdelingslederen først. Du finner mer om å henge opp uten skruer i guiden vår om plakathenger eller ramme, og en plakathenger i tre med magnet er ofte den enkleste måten å få et bilde opp på en bildehylle uten å gjøre noe permanent.
Hva forskningen sier om gjenkjennelse – og hva den ikke sier
Det finnes ingen studie som viser at en bestemt plakat forbedrer helsen til en person på et sykehjem, og ingen seriøs kilde bør love det. Men det finnes forskning som peker i samme retning: Det velkjente betyr noe. Cochrane-oversikten over minneterapi ved demens, som først ble publisert i 1998 og oppdatert i 2018, konkluderer med at minnebaserte aktiviteter kan gi små forbedringer i livskvalitet, kognisjon og kommunikasjon, og muligens humør. Effektene var små, men de ble oftest sett i studier på sykehjem, og forfatterne foreslår at det skyldes at minnearbeid hjelper mennesker med å bevare identiteten sin når livet har flyttet til et nytt sted. Det er et nøkternt funn, men det er nyttig: Et bilde som vekker en samtale, er mer verdt enn et bilde som bare er vakkert. Sammendraget finnes på Cochranes nettsted.
En annen studie, utført på et bysykehus, viste 37 pasienter med en gjennomsnittsalder på 78 år tolv realistiske fotografier i omtrent ti sekunder hver. Alle pasientene vurderte velkjente bilder mer positivt og husket dem oftere, og pasienter med kognitiv svikt reagerte enda mer positivt på velkjente bilder enn pasienter uten svikt. De med kognitiv svikt kjente dessuten igjen omtrent tre fjerdedeler av bildene, mens de uten svikt kjente igjen nesten alle. Forfatterne foreslår at man velger bilder med en kjent tilknytning – lokale bygninger, planter eller personlig historie. Studien var liten og ble utført på bare én avdeling, så den er en pekepinn snarere enn et fasitsvar, men den stemmer overens med det mange pårørende selv legger merke til.
Les mer om hvorfor gamle, velkjente motiver føles trygge i vår gjennomgang av nostalgiens psykologi.
"Det beste bildet i et rom på et sykehjem er det som får noen til å si: Det der husker jeg."
Motiver man kjenner igjen: steder, natur og kunst fra en annen tid
Utgangspunktet er personens egen historie. Hva har hen sett, bodd i nærheten av og likt? Et par spørsmål til personen eller familien er nok: Hvor vokste du opp? Hvilket landskap likte du best? Hvilken kunstner hadde bestemor på veggen? Ut fra svarene kan du velge blant noen tydelige retninger.
Steder personen kjenner
Hvis personen vokste opp i Dalarna, Göteborg eller Skåne, finnes det motiver som vekker umiddelbar gjenkjennelse. Blant plakater og kunstverk av svenske steder finnes bybilder, kystlandskap og landskap som mange har et personlig forhold til. Et bilde av byen der man jobbet hele livet eller ferierte hver sommer, kan være en god samtalestarter ved hvert besøk.
Natur og årstider
Innsjøer, skoger, åkrer og blomster er et trygt valg fordi de sjelden vekker ubehag, og de fungerer som et vindu når utsikten er begrenset. Våre naturmotiver har ofte en tydelig komposisjon, noe som gjør dem lette å oppfatte selv når synet er nedsatt. Velg gjerne et bilde som viser årstiden personen selv foretrekker, og bytt ved behov etter sesongen.
Kunstnere mange har vokst opp med
For mange eldre svensker er familiescenene til Carl Larsson og hagebildene til Claude Monet velkjente fra skolebøker, kalendere og veggene hos slektninger. De er tydelige, varme og fulle av små fortellinger som man kan peke på og snakke om. Spør gjerne familien hvilke motiver som hang hos bestemor og bestefar – svaret er ofte et godt utgangspunkt.
Tips: Gjør bildet til et samtaleemne allerede før det henges opp. La personen velge mellom to eller tre motiver, og skriv gjerne en linje på baksiden av rammen om hvorfor akkurat dette bildet ble valgt. Da kan neste besøkende eller personalet lese den og fortsette samtalen.
Hva du kan vente med: bilder som er vanskelige å tolke
Ingen forskning vi har funnet, peker på abstrakt kunst som skadelig, og for en person som alltid har elsket Rothko eller Kandinsky, kan et abstrakt bilde være akkurat det som gjør rommet personlig. Men for en person med kognitiv svikt kan bilder som er vanskelige å tolke, skape usikkerhet. En utydelig form kan oppfattes som noe annet, og tette mønstre kan være slitsomme å se på. Hvis du er usikker, velg noe som tydelig forestiller et sted, et dyr eller en blomst, og spar det abstrakte til personer som selv har bedt om det.
Vent også med motiver som kan være skremmende eller triste – mørke stormer, ensomme skikkelser, krigsbilder – og med bilder som er svært detaljerte, men små. Et motiv som fungerer på to meters avstand, med noen store fargeflater og et tydelig midtpunkt, fungerer bedre enn et som krever at man ser på nært hold.
Størrelse, høyde og lys i et rom med liten plass
Siden rommet er lite og gulvet skal holdes fritt, avhenger det meste av hva du kan gjøre med veggen. Her er noen praktiske tommelfingerregler som følger av forholdene på bostedet, ikke av noen enkeltstudie.
Høyde: tenk på den som sitter eller ligger
Mange som bor på sykehjem, tilbringer en stor del av dagen sittende eller liggende. Heng derfor bildet slik at midten er omtrent 110–125 cm over gulvet, noe som tilsvarer øyehøyden til en person i stol eller rullestol, og er betydelig lavere enn de vanlige 145 cm. Over sengen, der personen ligger, kan bildet henge litt høyere eller på sideveggen mot vinduet.
Størrelse: ett stort bilde eller flere små
I et rom med én eller to ledige vegger fungerer en 50x70 eller 40x50 best som hovedbilde, fordi det synes både fra sengen og fra stolen. Hvis du vil ha en liten samling familiebilder og motiver, fungerer tre 21x30 i samme ramme fint, hengt tett sammen. Unngå 13x18 som frittstående bilder – de blir lett for små til å tolkes på avstand.
Ramme og lys
Velg en lett treramme eller en magnetlist i stedet for tungt metall, og unngå glass som reflekterer vinduet eller lampen – en refleks kan få et bilde til å forsvinne eller se ut som noe annet. Matt papir og akrylglass, eller ingen glass i det hele tatt, gir minst refleks. Plasser bildet slik at dagslyset faller skrått på det, ikke rett inn i øynene på den som ser på.
Å gi bort en poster til noen som flytter
Gaven kan være en av de viktigste du gir, men det er lett å gjøre feil i beste mening. Spør alltid på forhånd, helst personen selv og ellers pårørende eller personalet der personen bor, om det finnes regler eller ønsker. Ta med bildet ferdig innrammet, så ingen trenger å henge opp noe med verktøy på stedet, og gi det som en del av flyttingen i stedet for som en oppfølging. Les mer om hvordan du velger gave etter anledning i guiden vår om poster som gave.
Tenk også på at rommet forandrer seg over tid. Behovene endrer seg, og bilder som fungerte den første måneden, må kanskje byttes ut. Derfor er en lett løsning med magnetlist eller gallerilist bedre enn noe som er vanskelig å ta ned, og en poster er dessuten enkel å bytte ut med en ny uten store kostnader.
Vanlige spørsmål om plakater på sykehjemmet
Hvis du trenger hjelp med å finne bilder som føles gjenkjennelige, kan du begynne blant våre naturmotiver eller verk av Carl Larsson, og supplere med en magnetlist fra plakatoppheng i tre med magnet. Begynn med ett enkelt bilde som personen selv har vært med på å velge – det er ofte det som gjør at rommet begynner å føles som deres.