Søndag 25. oktober 2026 stilles klokkene tilbake til vintertid, og med den ekstra timen følger det svenskene kaller høstmørket: Kveldene kommer en time tidligere, og innen fem uker er det første søndag i advent. Det er nettopp på denne tiden en plakat med snø på veggen gjør mest nytte. Her ser vi nærmere på tre kunstnere som malte og trykte vinter bedre enn de fleste – Monet, Fjæstad og Kawase Hasui – og hvordan du henger opp motivene deres, slik at rommet holder seg varmt frem til våren.
Kort fortalt: Vintertid begynner søndag 25. oktober 2026. Ifølge SMHI regnes meteorologisk vinter fra den første av fem sammenhengende døgn med en døgnmiddeltemperatur på 0,0 grader eller lavere – i Luleå inntreffer det normalt rundt 30. oktober, mens flere målestasjoner i Sør-Sverige i gjennomsnitt aldri opplever vinter. Første søndag i advent faller på søndag 29. november 2026, og vintersolverv er rundt 21. desember.
Vinteren slik SMHI regner den – og hvorfor veggen din ikke trenger å vente
Kalenderen sier at vinteren begynner i desember. SMHI sier noe annet: Meteorologisk vinter er ikke en dato, men en tilstand. Den inntreffer den første dagen i en periode på fem sammenhengende døgn der middeltemperaturen er 0,0 grader eller lavere, og mildvær senere avslutter den ikke. Høsten begynner alltid å telles fra 1. august. I Luleå-Bergnäset kommer vinteren i gjennomsnitt rundt 30. oktober. I store deler av Skåne og på vestkysten kommer den aldri i et normalår.
Det er nettopp dette hele artikkelen handler om. Vinteren i Sør-Sverige byr ofte mer på mangel på lys og farger enn på kulde. Gresset forblir grønt, himmelen gråhvit og ettermiddagen slokner halv fire. Da må veggen gjøre det landskapet ikke gjør – by på en ekte vinter, med skarp luft, blå skygger og snø som lyser til tross for mørket. Et snømotiv er derfor ikke en dekorasjon for snørike områder, men en erstatning for det som mangler.
Monets Skjæra: hvorfor snø på en plakat bør ha blå skygger
Det mest berømte snømotivet i vestlig kunst ble malt vinteren 1868–1869 nær Étretat i Normandie. Skjæra av Claude Monet måler 89 ganger 130 centimeter og er hans største vinterlandskap. Det forestiller en gård i snøen, en port – og en enslig svart fugl på toppen av porten. Kunsthistorikeren Michael Howard har beskrevet det som en «ekstraordinær skildring av en sen vinterettermiddags snøbunde kulde».
Det revolusjonerende lå i fargene. Monet malte snøen med blå skygger fordi gult sollys mot hvitt skaper en blåfiolett komplementærfarge i skyggen. I 1869 så det ut som en feil. Juryen ved Salongen avviste maleriet i april samme år, og en kritiker oppsummerte juryens mening med at det var «for vulgært og for grovt». Først i 1984 kjøpte Musée d'Orsay det, og i dag regnes Skjæra blant museets mest elskede verk. Den samme Monet skrev i et brev til Frédéric Bazille at han syntes landsbygda var «kanskje enda mer sjarmerende om vinteren enn om sommeren».
For interiøret er lærdommen konkret. En plakat med snømotiv skal aldri være hvit og grå. Se etter bilder der skyggene er blå, der lyset faller lavt og der ett mørkt punkt – en fugl, en trestamme, et tak – gir øyet noe å hvile på. Du finner flere av disse blant våre Monet-plakater, og vi har skrevet om jubileumsåret hans i Monet 100 år på Orangeriet.
"Et hvitt vinterbilde blir først levende når skyggene får sin egen farge."
Fjæstad i Arvika: den svenske vinterens maler
Gustaf Fjæstad ble født i 1868 – samme år som Monet begynte på Skjæra – og flyttet i 1897 til Taserud utenfor Arvika i Värmland, der han sammen med kona Maja ble en del av Rackstadkolonien. Han studerte hos Richard Bergh og samarbeidet med både Bruno Liljefors og Carl Larsson. Men det er for vinterlandskapene han lever videre. Blant verkene hans finner vi en kald vinterkveld fra 1897, en frostklar morgen fra 1919 og en snødekt vei med gjerde fra 1930.
Det som skiller ham fra Monet, er temperaturen. Fjæstads vinter er svensk: hard, stille og full av rim som sitter på hvert gresstrå. Bildene hans er bygget opp av gjentatte horisontale og vertikale linjer – gjerder, trestammer, speilblanke vannflater – som gir en nesten dekorativ rytme. Det er denne rytmen som gjør at motivene fungerer langs en lang vegg i gangen eller ved spiseplassen, der de kan henge som et rolig bånd. Du finner mer av den svenske landskapsarven i samlingen svenske kunstverk.
Kawase Hasuis snøfall: japansk tresnittvinter i lite format
Den japanske motparten er Kawase Hasui, født 18. mai 1883, og han er shin-hanga-bevegelsens store snømester. Sammen med forleggeren Shōzaburō Watanabe begynte han å publisere i 1918, og i 1920 trykket han sitt første motiv med snøfall. Hans mest solgte trykk, Zōjō-ji-tempelet i Shiba, kom i 1925. Snøen i Mukojima kom i 1931.
Mellom disse årstallene inntraff katastrofen: Jordskjelvet i Kantō i 1923 ødela Watanabes verksted, ferdige treblokker og 188 av Hasuis skissebøker. Han begynte på nytt, og det er blant annet derfor de bevarte motivene har en så stillferdig alvorlighet. Hasui ble utnevnt til levende nasjonalskatt i 1956, og er i dag en av de mest ettertraktede japanske tresnittkunstnerne. Snømotivene hans har en stillhet som passer særlig godt på soverom og i lesekroker, der blikket skal roe seg ned.
Du finner bildene hans i Hasui-samlingen. Små formater som 21x30 eller 30x40 passer best – tresnittene er komponert for å betraktes på nært hold.
Fra Courbets jaktscener til Monets tomme snø: slik ble vinterbildet moderne
Snø som hovedmotiv er yngre enn man skulle tro. Gustave Courbet malte snøeffekter allerede i 1856, ofte med jaktscener der rådyr, hunder og jegere ga bildet dramatikk. Monets første snølandskap, en kjerre på en snødekt vei ved Honfleur, var inspirert av Courbet – men Monet lot jakten være. Hos ham er det snøen selv som er handlingen: lyset, kulden, stillheten etter en snøstorm.
Det er denne forskyvningen som gjør vinterbildet anvendelig som interiør. En poster med en jaktscene vil fortelle en historie, og historien tar plass i rommet. En poster med snø, et gjerde og en fugl som sitter helt stille, gir rommet en annen type nærvær: Den tar ikke betrakterens oppmerksomhet, den gir den tilbake. Derfor er motivene vi trekker frem i denne artikkelen, alle uten mennesker. Kawase Hasuis snø har ofte én enslig skikkelse, Fjæstads ingen, og Monets bare en skjære på en grind.
Tenk på det når du velger. Har du allerede en bildevegg med portretter og figurer, er et rent snølandskap et godt supplement – et pusterom mellom de mer uttrykksfulle bildene. Er veggen stor og tom, tåler den et tydeligere motiv med en liten menneskelig detalj, som en skikkelse under en paraply i snøværet.
Vinteren rom for rom: hva som fungerer hvor
I gangen møter snømotivet deg hver gang du kommer inn fra kulden, og det fungerer som en stille bekreftelse: Du er hjemme. Her tåler bildet å være stort og mørkt, siden gangen sjelden har mye dagslys. Velg et bilde med lite lys og blå skygger, og heng det på veggen du ser først når døren åpnes.
På soverommet bør motivet være rolig og dempet. Et lite Hasui-trykk i eike- eller svart ramme over en kommode eller ved siden av sengen gir kveldslyset en myk avslutning. Unngå bilder med mye bevegelse, som kraftige snøstormer, og velg heller snø som faller i et rolig tempo.
I stua henger vinterlandskapet best over sofaen eller ved siden av en kamin eller åpen peis. Da får du kontrasten mellom varmen fra ilden og kulden i bildet, som er selve poenget med sesongmotivet. På kjøkkenet og ved spiseplassen fungerer små formater best, hengt på rekke langs en vegg eller på en hylle der du ser dem fra bordet.
På hjemmekontoret gir et vinterlandskap blikket et sted å hvile mellom skjermene. Plasser det ved siden av skjermen, ikke rett foran, så det fungerer som en pause i stedet for en forstyrrelse.
Slik henger du opp vinterbilder: lys, ramme og bytte fram til vintersolverv
Vintersolverv er rundt 21. desember, og i Stockholm varer dagslyset da litt over seks timer. Det betyr at veggen din oftest ses i kunstig lys. Derfor er tre ting viktige.
Varmt lys mot kalde bilder
En poster med snømotiv og blå skygger blir mer levende under varme lyspærer enn under kaldt LED-lys. Velg pærer på rundt 2700 kelvin, og rett dem mot veggen fra siden, så unngår du refleksjoner i glasset. Et enkelt triks er å plassere en liten bordlampe under bildet i stedet for å stole på taklyset.
Ramme i eik eller svart
Snø og frost krever en ramme som setter dem i scene. Lys eik gir varme, svart gir kontrast. En hvit ramme mot hvit snø visker ut kanten. Se alle alternativene blant rammene våre. En bred, varm hvit passepartout løfter særlig frostmotivene.
Bytt med årstiden
Vinterpostere trenger ikke å henge oppe hele året. Med ett bytte i november og ett i mars får du sesongens stemning uten å gå lei. Vi har samlet tips om et rammesystem som gjør byttet enkelt i vår kjøpsguide om å bytte motiv med årstiden. Og trenger du flere ideer til de mørkeste ukene, finner du dem i guiden om lyse motiver mot høstmørket.
Tips: Henger du opp vintermotivet søndag 29. november, første søndag i advent, rekker du å ta ned sommermotivet og får ro på veggen før julepynten kommer opp. La snøbildet henge til slutten av februar – da er det lysere igjen, og et vårmotiv gjør større forskjell.
Du finner mer bakgrunnsinformasjon hos SMHI på smhi.se, og Monets Skjæra beskrives grundig på Wikipedia.
Vanlige spørsmål om vinterlandskap og snømotiver som plakater
Vil du begynne med en plakat som gir rommet en ekte vinterfølelse, kan du utforske våre naturmotiver og se etter bilder der skyggene er blå og lyset står lavt.