Hvorfor har Siri, Alexa og Cortana kvinnenavn og kvinnestemmer? Spørsmålet åpner utstillingen Women as Technology, som Nationalmuseum i Stockholm åpner 18. februar 2027, og leder rett inn i en designhistorie der datamaskiner, kjøkkenmaskiner og roboter har fått et kjønn. Utstillingen viser mer enn hundre gjenstander, og mange av dem er bilder: arkivfotografier, filmstillbilder og grafikk. Det gjør den interessant for alle som vurderer en plakat med teknologihistorie på veggen. Her går vi gjennom hva utstillingen viser, hvor bildene kommer fra, og hvilke motiver som passer hjemme.
Kort fortalt: Women as Technology, med undertittelen om regnemaskiner, husmødre, avlsmaskiner og nytelsesroboter, vises på Nationalmuseum, Södra Blasieholmshamnen 2, fra 18. februar til 19. september 2027. Utstillingen er produsert i samarbeid med Design Museum Den Bosch i Nederland og tilpasset av Nationalmuseum. Den inneholder mer enn hundre design- og teknologigjenstander, blant dem et fotografi fra 1946 av ENIAC-programmererne Marlyn Wescoff og Ruth Lichterman og et stillbilde fra filmen Ex Machina (2014).
Siri, Alexa og Cortana: utstillingen som begynner med en stemme
Nationalmuseum beskriver Women as Technology som en designutstilling om hvordan anvendt vitenskap, ingeniørkunst og teknologi «langt fra er nøytrale verktøy». Den begynner med spørsmålet mange har stilt seg uten å få svar på: Hvorfor høres de digitale assistentene våre ofte ut som kvinner? Derfra trekker utstillingen en linje bakover i tid og fram til vår egen tid, gjennom automatiske vevstoler og programmeringspionerer, kjøkkenmaskiner og dansende roboter, anatomiske modeller, oppdiktede kjærester, terapeutiske chatboter og ironiske husmødre.
Undertittelen oppsummerer fire roller kvinner har blitt tildelt i teknologiens historie: regnemaskin, husmor, avlsmaskin og nytelsesrobot. Dette er et tungt tema for et statlig museum, og nettopp derfor er utstillingen et av årets mest etterlengtede innslag i Stockholm. Spørsmålet museet stiller de besøkende til slutt, er direkte: Hvem former teknologien og maskinene rundt oss, og med hvilket formål?
For dem som henger opp kunst hjemme, finnes det allerede her en praktisk lærdom. Utstillingen er bygget opp av bilder som allerede finnes i vår felles visuelle kultur – reklamefotografier, vitenskapelige arkivbilder og science fiction-scener. Det er den samme typen materiale som mange moderne plakater bygger på, og det forklarer hvorfor en plakat om teknologihistorie kan henge ved siden av en klassisk litografi uten å virke malplassert.
ENIAC 1946: seks programmerere som historien nesten glemte
En av de navngitte gjenstandene i utstillingen er et fotografi fra 1946 av Marlyn Wescoff og Ruth Lichterman, to av ENIACs seks kvinnelige programmerere. ENIAC var en av verdens første elektroniske datamaskiner og ble presentert offentlig ved University of Pennsylvania i februar 1946. De seks kvinnene som programmerte den, het Kay McNulty, Betty Jennings, Betty Snyder, Marlyn Wescoff, Fran Bilas og Ruth Lichterman. Programmeringen foregikk ved at de koblet ledninger og stilte om brytere for hånd, siden det ennå ikke fantes noe programmeringsspråk.
I lang tid ble arbeidet deres beskrevet som en slags kontorjobb, ikke som ingeniørkunst, og på pressebildene fra åpningen ble de noen ganger omtalt som modeller som poserte ved maskinen. Det er denne typen historie Women as Technology ønsker å løfte fram. Bildet av Wescoff og Lichterman er interessant også som motiv: Arkivfotografier fra datamaskinens barndom har det rene, kontrastrike bildespråket som svart-hvitt-fotokunst ofte har, og de viser mennesker i nær kontakt med en maskin som var større enn rommet den sto i.
«Ordet datamaskin betydde først et menneske. Da maskinen overtok navnet, forsvant menneskene som hadde båret det, ut av historiebøkene.»
«Girl hours» og Jacquard-vevstolen: kvinnehistorien om telling gjennom tidene
Utstillingen tar opp fenomenet som i datamaskinens barndom ble kalt «girl hours» – en måte å måle beregningskapasitet på ut fra antallet arbeidstimer kvinnelige regnere la ned. Uttrykket viser hvordan en menneskelig innsats kunne byttes mot en teknisk enhet, og hvordan arbeidet ble usynlig da det skiftet navn fra kvinners gjøremål til maskinens kapasitet. Før elektronikken var yrket «datamaskin» et menneske som utførte matematiske beregninger for hånd, og i mange laboratorier og observatorier var det kvinner som gjorde jobben.
Bakgrunnen kan trekkes enda lenger tilbake. Jacquard-vevstolen, som ble konstruert i Frankrike rundt 1804, ble styrt av hullkort og ble et forbilde for de første datamaskinenes idé om programmerbare instruksjoner. Matematikeren Ada Lovelace skrev i 1843 notatene som ofte regnes som det første dataprogrammet, og hun sammenlignet selv Charles Babbages analytiske maskin med nettopp Jacquard-vevstolen. I Sverige finnes det en parallell i tekstilindustrien, der kvinner sto ved vevstolene lenge før noen snakket om teknologi som et mannsområde.
Det finnes altså en lang tråd fra vevstolen til datamaskinen, og den er nesten alltid knyttet til kvinners arbeid. Utstillingen viser denne tråden gjennom gjenstander snarere enn forelesninger, og det er derfor den passer på et museum som Nationalmuseum, som lenge har samlet både kunst og design.
Ex Machina og den oppdiktede kjæresten: filmen som synliggjør spørsmålet
Stillbildet fra Ex Machina (2014), regissert av Alex Garland og fotografert av Rob Hardy, er et annet av utstillingens navngitte bilder. Filmen handler om en programmerer som skal avgjøre om en robot ved navn Ava kan tenke, og den stiller det samme spørsmålet som utstillingen: Hva skjer når en maskin utformes som en ung kvinne, og hvem har bestemt at den skal se slik ut? Scenene i filmen er kjølig komponert med glass, betong og mykt kunstig lys, og bildene har fått en egen estetikk som mange kjenner igjen uten å ha sett filmen.
Det har betydning for hvordan du velger veggkunst. Science fiction-estetikken fra 1970-tallet og framover – forkrommede overflater, symmetri, rene former – finnes i mange plakater, også uten motiver av roboter. De som liker stilen, kan finne den i grafiske motiver med geometriske former, i retrofuturistiske illustrasjoner og i svart-hvitt-fotokunst med industrielle miljøer. Guiden vår til retro- og vintageplakater beskriver hvordan epoker som romalderen på 1950-tallet og datagrafikken på 1980-tallet har påvirket plakatkunsten.
Teknologihistorie på veggen: svart-hvitt, grafisk og retro
Å henge opp en plakat med teknologihistorie er ikke det samme som å henge opp en museumsutstilling, men grammatikken er den samme: Velg motiver som forteller noe, og la det synes. Tre motivspor er særlig nyttige. Det første er arkivfotografiet, der svart-hvitt-bilder av mennesker ved maskiner gir rommet historisk dybde. Svart-hvitt-plakater fungerer i nesten alle fargeskalaer og passer særlig godt i arbeidsrom, gang og stue, der veggen ellers domineres av farger.
Det andre sporet er grafisk design. Grafiske plakater med rene linjer, rasterpunkter og rutenett knytter seg til den tidlige datagrafikken, der bilder ble bygget opp av punkter og linjer fordi skjermene ikke kunne vise mer. Det tredje sporet er retro- og vintageplakater, der reklame- og produktplakater fra 1950- og 1960-tallet viser hvordan tekniske hjelpemidler for hjemmet ble markedsført – ofte med en smilende kvinne ved komfyren eller støvsugeren, nettopp den typen bilde utstillingen stiller spørsmål ved.
Ironi som metode
Utstillingen bruker ironi, og det kan du også gjøre hjemme. Et kjøkkenmotiv fra 1950-tallet med teksten om den perfekte husmoren får en annen betydning på et moderne kjøkken enn i en reklamebrosjyre fra sin egen tid. Humoristiske plakater kan på samme måte ta brodden av tunge temaer. Kombinasjonen av et tidstypisk bilde og en moderne ramme, uten å forklare noe, er ofte det som får gjestene til å stoppe opp og spørre.
Tips: Heng et svart-hvitt-arkivmotiv i 50x70 over skrivebordet og et fargerikt grafisk motiv i 30x40 ved siden av. Forskjellen i skala og farge skaper en rytme som øyet leser som en fortelling, mens motivene sammen gir rommet en historisk og en moderne stemme.
En måte å tenke på det på er å se på hva som faktisk vises i bildet. En god teknologiplakat har som regel en menneskeskikkelse, en maskin og en tydelig kontrast mellom dem. Det er derfor ENIAC-fotografiet fungerer så godt: kvinnene er små, maskinen er stor, og nettopp denne størrelsesforskjellen forteller om maktforholdet uten en eneste bildetekst. Når du leter etter motiver til din egen vegg, kan du prøve den samme testen – er det mulig å lese en historie i bildet selv om du fjerner tittelen?
Du kan også la utstillingens tema styre en hel vegg. Bland et arkivfoto, en grafisk plakat med geometriske former og et humoristisk motiv, hold dem i samme rammefarge og la det være tre til fem centimeter mellom rammene. Resultatet blir en liten tidslinje som går fra vevstol til skjerm, og den fungerer like godt i et arbeidsrom som i en gang der besøkende rekker å lese bildene mens de tar av seg skoene.
Konkrete valg: format, rom og ramme for teknologimotiver
Arbeidsrommet er det mest naturlige rommet for teknologihistorie. Der fungerer et svart-hvitt-fotomotiv i 50x70 med bred passepartout, hengt i øyehøyde når du sitter, vanligvis omtrent 110 til 120 centimeter over gulvet. Les gjerne mer i guiden vår om plakater til hjemmekontoret, som går gjennom hvordan kunst på arbeidsveggen påvirker konsentrasjonen.
I gangen kan du bruke motivet som en introduksjon: en eneste stor plakat som møter besøkende og forteller hva du er interessert i. Et høyt format som 70x100 passer på en smal vegg, og en svart treramme gir tyngde til et motiv som ellers er grått. På tenåringsrommet fungerer science fiction-inspirerte grafiske motiver, og på soverommet bør du ta det roligere, siden tekniske motiver med mange linjer kan virke urolige om kvelden.
Når det gjelder rammer, er svart eller eik de sikreste valgene til svart-hvitt og grafiske motiver. Velg en passepartout i varm hvit når motivet er et arkivfoto, siden det gir den museumsaktige følelsen utstillingen selv bygger på. Hvis du vil kombinere flere motiver, bør du holde deg til samme rammefarge og variere størrelsen, slik at bildeveggen får et felles formspråk selv om motivene er ulike.
Ofte stilte spørsmål om Women as Technology og teknologimotiver
Vil du ta med deg temaet for utstillingen hjem uten å kopiere den, kan du begynne med ett enkelt motiv som stiller et spørsmål: et arkivfoto, et grafisk bilde eller en humoristisk plakat som får besøkeren til å tenke etter. Du finner mer inspirasjon blant våre fotokunstplakater, og Nationalmuseum presenterer selv utstillingen på sin egen utstillingsside.