Abstrakt ekspresjonisme – kunstretningens historie, Pollock, Rothko og det amerikanske maleriets gjennombrudd

Abstrakt ekspresjonisme er kunstbevegelsen som etter andre verdenskrig flyttet tyngdepunktet for den moderne kunsten fra Paris til New York og for første gang gjorde amerikansk malerkunst verdensledende. På 1940- og 1950-tallet samlet en gruppe malere seg i New York rundt en ny idé: at et maleri ikke trengte å avbilde noe som helst for å være ladet med følelse, drama og åndelighet. I stedet skulle selve malingen - gesten, fargen, den fysiske handlingen - bære hele verkets mening. Navn som Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning ble symboler på en kunst som var både storslagen og dypt personlig.

Bevegelsen deles vanligvis inn i to hovedretninger. Den ene er den gestiske, ofte kalt action painting, der malingen slynges, dryppes og trekkes over lerretet i en synlig registrering av kroppens bevegelse. Den andre er fargefeltmaleriet, der store, meditative fargefelt svever mot betrakteren og søker det opphøyde og uendelige. Til tross for forskjellene delte kunstnerne en ambisjon: å skape en moderne, nærmest mytisk kunst for en tid preget av krigens skygge og atomalderens usikkerhet. Denne siden går gjennom bevegelsens historie, dens viktigste verk og kunstnere, teknikken bak den, arven den etterlot seg og hvordan du kan bruke abstrakt kunst i hjemmet i dag.

Innhold
↓ Hva er abstrakt ekspresjonisme?
↓ Bevegelsens oppkomst og historiske bakgrunn
↓ Viktigste verk og kunstnere
↓ Teknikk, stil og kunstnerisk signatur
↓ Kulturell innflytelse og arv
↓ Abstrakt ekspresjonisme i hjemmet
↓ Tidslinje
↓ Relaterte kunstbevegelser
↓ Vanlige spørsmål

Hva er abstrakt ekspresjonisme?

Abstrakt ekspresjonisme er en samlebetegnelse for det abstrakte maleriet som ble utviklet av en gruppe amerikanske kunstnere i New York på slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet. Uttrykket ble brukt for første gang om amerikansk kunst av kritikeren Robert Coates i tidsskriftet The New Yorker i 1946. Gruppen av kunstnere som forbindes med bevegelsen, kalles ofte New York-skolen og omfatter blant andre Jackson Pollock, Mark Rothko, Willem de Kooning, Barnett Newman, Clyfford Still, Franz Kline, Arshile Gorky, Robert Motherwell og Lee Krasner.

Kjernen i bevegelsen er at det abstrakte uttrykket settes foran avbildningen. Kunstnerne hentet inspirasjon fra surrealismens tanke om at kunsten skal springe ut av det ubevisste, men la drømmebildene bak seg til fordel for ren form, farge og gest. Kritikeren Harold Rosenberg skapte begrepet action painting i essayet «The American Action Painters» i tidsskriftet ARTnews i 1952 og beskrev lerretet som en arena der kunstneren handler snarere enn avbilder. Parallelt formulerte Clement Greenberg forsvaret for det rendyrket abstrakte og løftet frem fargefeltmaleriet som maleriets logiske neste steg. Museum of Modern Art i New York, med Alfred Barr og kuratoren Dorothy Miller i spissen, ble institusjonen som definerte og spredte bevegelsen internasjonalt.

Hurtigfakta: Oppkomst New York, cirka 1943–1965. Begrepet ble brukt om amerikansk kunst for første gang av Robert Coates i The New Yorker i 1946. To hovedretninger: action painting og fargefeltsmaleri. Action painting ble navngitt av kritikeren Harold Rosenberg i 1952. Sentrale kunstnere: Pollock, Rothko, de Kooning, Newman, Still, Kline, Krasner. Pollocks dryppeteknikk slo gjennom i 1947. Willem de Koonings «Interchange» (1955) ble solgt privat for cirka 300 millioner dollar i 2015 – et av verdens dyreste kunstverk. Moderna Museet i Stockholm viste utstillingen «Explosion! Maleri som handling» 2. juni–9. september 2012.

Bevegelsens oppkomst og historiske bakgrunn

Abstrakt ekspresjonisme ble født ut av en særegen historisk situasjon. På 1930-tallet hadde mange amerikanske kunstnere livnært seg av det statlige støtteprogrammet innenfor New Deal, som ga en hel generasjon mulighet til å arbeide til tross for depresjonens økonomiske krise. Da andre verdenskrig brøt ut, flyktet dessuten en rekke europeiske modernister til New York, deriblant surrealister som André Breton og Max Ernst. Møtet mellom den amerikanske erfaringen og den europeiske avantgardetradisjonen ble avgjørende. New York overtok gradvis rollen som kunstens hovedstad, som Paris tidligere hadde hatt.

Fra surrealisme til abstraksjon

De unge New York-malerne fascinerte seg for surrealistenes automatisme – tanken på å la hånden bevege seg fritt uten bevisst kontroll for å nå det underbevisste. Arshile Gorky ble en bro mellom Europas surrealisme og den nye amerikanske abstraksjonen med sine flytende, biomorfe former. Pollock, Rothko og de andre førte metoden videre, men slapp helt de gjenkjennelige motivene. Tilbake sto en kunst der selve skapelsesprosessen var motivet, og der det personlige uttrykket veide tyngre enn enhver regel om komposisjon og perspektiv.

Mange av kunstnerne hentet også næring fra myter, urgamle symboler og det kollektive ubevisste, inspirert av psykologen Carl Jungs ideer. Rothko og Gottlieb malte tidlig på 1940-tallet verk med titler som hentet hentydninger fra gresk mytologi, før de gradvis abstraherte bort alt figurativt. Ambisjonen var å nå en universell, tidløs bildeverden som talte direkte til betrakterens innerste, hinsides nasjon, epoke og språk. Denne streben etter det allmennmenneskelige skiller abstrakt ekspresjonisme fra renodlet formalistisk abstraksjon og forklarer hvorfor verkene ofte oppleves som ladet med alvor og åndelighet.

Den kalde krigen og den amerikanske prestisjen

Bevegelsens gjennombrudd falt sammen med den kalde krigen, og kunsten fikk en uventet politisk ladning. Det frie, individualistiske amerikanske maleriet ble fremstilt som en motpol til den statsstyrte sosialrealismen i Sovjetunionen. Museum of Modern Art bidro til å spre bevegelsen gjennom internasjonale vandreutstillinger på 1950-tallet, og abstrakt ekspresjonisme ble et kulturelt visittkort for etterkrigstidens USA. At en tidligere provinsiell amerikansk kunstscene nå satte dagsordenen for hele den vestlige verdens maleri, var et historisk vendepunkt som ble befestet mot slutten av tiåret.

Viktigste verk og kunstnere

Abstrakt ekspresjonisme rommer flere svært ulike kunstnerskap, men noen verk og navn har blitt bevegelsens ansikter utad. Til sammen viser de hvor bredt spennet var – fra Pollocks eksplosive lerreter til Rothkos stille fargefelt. Felles for de fremste verkene er at de sjelden kan oppfattes på samme måte i reproduksjon som i virkeligheten: størrelsen, overflaten og fargens dybde er en del av opplevelsen. Det er også derfor de ofte beskrives som kunst man må stå foran, ikke bare betrakte på avstand.

Jackson Pollock og dryppmaleriet

Jackson Pollock er bevegelsens mest ikoniske navn. Gjennombruddet hans kom i 1947, da han la lerretet på gulvet og begynte å dryppe, helle og slynge industrimaling over det fra alle kanter. Resultatet ble tette vev av linjer uten et sentrum, der øyet aldri får hvile på ett bestemt sted. «Autumn Rhythm (Number 30)» fra 1950 regnes som et av hans fremste verk og tilhører i dag samlingen ved Metropolitan Museum of Art i New York. Pollocks kone, kunstneren Lee Krasner, spilte en sentral rolle i utformingen av kunstnerskapet hans etter at paret giftet seg i 1945 og flyttet til Springs på Long Island. Kritikeren Clement Greenberg hyllet tidlig Pollock som den største maleren landet hadde frembrakt.

Pollocks største lerreter måler flere meter i bredden og ble skapt i en ombygd låve i Springs, der han kunne bevege seg fritt rundt materialet. Til tross for det spontane inntrykket var arbeidet nøye kontrollert; Pollock snakket selv om at han kunne styre flyten og fornekte tilfeldigheten. Karrieren hans ble kort, men intens, og han omkom i en bilulykke i 1956, bare 44 år gammel, noe som bidro til å befeste myten om den amerikanske kunstneren som en rastløs, romantisk skikkelse.

«Når jeg er inne i maleriet mitt, er jeg ikke bevisst på hva jeg gjør. Maleriet har sitt eget liv. Jeg prøver å la det komme frem.» – Jackson Pollock

Mark Rothko og fargefeltenes stillhet

Der Pollock var eksplosiv, var Mark Rothko meditativ. Hans modne verk består av to eller tre mykt avgrensede rektangler av farge som svever over hverandre på et stort lerret. Rothko ønsket at betrakteren skulle stå nær verkene og nesten omsluttes av dem, og han snakket om å male menneskelige grunnfølelser som tragedie, ekstase og undergang. Fargefeltsmaleriet han utviklet sammen med Barnett Newman og Clyfford Still, søkte det opphøyde og uendelige snarere enn gesten. Markedet har senere bekreftet hans posisjon: Verket «Orange, Red, Yellow» (1961) ble solgt hos Christie's for 86,9 millioner dollar i 2012. Du kan lese mer på fordypningssiden vår om Mark Rothko og fargefeltsmaleriet.

Willem de Kooning, Newman og Kline

Willem de Kooning forente abstraksjon med spor av menneskelig skikkelse, tydeligst i den omdiskuterte serien «Woman» fra begynnelsen av 1950-årene. Maleriet hans beholdt alltid en fysisk, nesten brutal penselføring. De Koonings posisjon i kunstmarkedet er svimlende: Maleriet «Interchange» (1955) skiftet eier i et privat salg i 2015 for rundt 300 millioner dollar, den gang et av de dyreste maleriene som noen gang var solgt. Barnett Newman bidro med sin «zip» – et smalt, loddrett fargebånd som deler det store feltet og skaper rom. Franz Kline reduserte i stedet formspråket sitt til kraftfulle svarte penselstrøk mot hvit bakgrunn, som forstørret kalligrafiske gester. Til sammen viser de hvor stort spenn bevegelsen rommet innenfor rammen av ren abstraksjon.

Teknikk, stil og kunstnerisk signatur

Det som forener abstrakt ekspresjonisme, er ikke et felles utseende, men en felles holdning: at maleriet skal være en direkte, uformidlet handling. Likevel er det mulig å skjelne tydelige tekniske trekk som skiller bevegelsens to grener fra hverandre. Et tilbakevendende grep er det svært store lerretet, som gjør at verket omslutter betrakteren i stedet for å henge som et vindu på veggen. Et annet er den såkalte allover-komposisjonen, der bildeoverflaten behandles jevnt fra kant til kant uten et tydelig midtpunkt eller hierarki. Mange kunstnere forlot dessuten staffeliet og arbeidet direkte mot gulv eller vegg, noe som visket ut grensen mellom maleri og fysisk handling.

Action painting og den synlige gesten

I action painting er den fysiske bevegelsen selve verket. Pollock arbeidet rundt lerretet på gulvet og lot malingen falle i dråper og tråder, en teknikk som gjorde hele kroppen til et maleverktøy. Franz Kline og den tidlige de Kooning arbeidet i stedet med brede, raske penselstrøk der hver bevegelse forble synlig i det ferdige verket. Felles er at prosessen aldri skjules – betrakteren ser nøyaktig hvordan malingen havnet der den havnet, og kan nesten følge kunstnerens arm i ettertid. Lerretenes ofte enorme størrelse forsterket følelsen av at man møtte en handling snarere enn et bilde.

Fargefeltmaleri og det opphøyde

Fargefeltmaleriet er gestens motsetning. Her viskes penselstrøkene bevisst ut til fordel for store, jevne felt der fargen selv blir motivet. Rothko bygget opp flatene sine i tynne, halvtransparente lag slik at fargen ser ut til å lyse innenfra. Barnett Newman lot et enkelt vertikalt bånd bryte et ellers ensfarget felt, mens Clyfford Still rev opp flatene sine i taggete, kartlignende partier. Rothko fernisserte sjelden verkene sine og unngikk blanke overflater, nettopp for at fargen skulle puste og virke som om den kom innenfra lerretet, snarere enn å ligge oppå det. Målet var ikke dramatikk i penselføringen, men en stille, nesten andektig opplevelse. Også her spilte størrelsen en avgjørende rolle: Feltene skulle være så store at de omsluttet betrakteren og skapte et rom å tre inn i.

Kulturell innflytelse og arv

Abstrakt ekspresjonisme forandret ikke bare maleriet, men hele synet på hva kunst kunne være. Ved å gjøre selve handlingen og materialet til innhold banet bevegelsen vei for en rekke senere retninger og flyttet kunstverdenens tyngdepunkt permanent over Atlanterhavet. Ideen om at en kunstners personlige gest kunne være hele verkets innhold, ble en frigjørende kraft for generasjoner etterpå, og tanken om at størrelse og nærvær i seg selv er uttrykksmidler, lever videre i samtidskunsten. Bevegelsens kunstnere viste også at et abstrakt bilde kunne romme like mye alvor og følelse som det mest dramatiske historiemaleriet.

Veien til minimalisme og senere kunst

Allerede på 1960-tallet reagerte en yngre generasjon mot det intense, personlige uttrykket. Fargefeltmaleriets store, rene flater pekte imidlertid direkte frem mot minimalismen, som drev reduksjonen enda lenger. Samtidig inspirerte ideen i action painting om kunst som prosess de tidlige happeningene og performancekunsten. Også popkunstens kritikk av det høytidelige abstrakte maleriet var en direkte reaksjon på abstrakt ekspresjonismes dominans. Du kan følge denne tråden videre på siden vår om minimalismen.

Bevegelsen i Norden og Sverige

Abstrakt ekspresjonisme nådde også Norden. I Sverige finnes det en tydelig kobling til Moderna Museet i Stockholm, som i 2012 viste den oppsiktsvekkende utstillingen «Explosion! Maleri som handling» med rundt femti kunstnere, deriblant Jackson Pollock og den japanske Gutai-gruppen. Museet eier dessuten verk av den svenske abstrakte ekspresjonisten Britta Ringvall, noe som knytter bevegelsen til svensk kunsthistorie. Det gestiske, spontane maleriet fikk også svenske etterfølgere innenfor det som noen ganger kalles informell kunst, og bevegelsens ideer preger fortsatt hvordan abstrakt kunst oppfattes i skandinaviske samlinger og hjem.

Koblingen til Norden kan også forstås gjennom den skandinaviske forkjærligheten for renhet, lys og avskalert form. Fargefeltmaleriets dempede, meditative flater harmonerer godt med den nordiske estetikkens streben etter ro og balanse, noe som kan forklare hvorfor nettopp Rothkos uttrykk har blitt så populært i svenske hjem. Den samtidige svenske kunstscenen har fortsatt å dyrke den abstrakte arven, og bevegelsens vektlegging av materiale og gest gjenkjennes i mye av maleriet som vises på gallerier og museer rundt om i landet i dag.

Abstrakt ekspresjonisme i hjemmet

Få kunstretninger passer så godt på veggen i et moderne hjem som abstrakt ekspresjonisme. Nettopp fordi verkene ikke avbilder noe bestemt, fungerer de i rom med ulike stiler, og ett eneste stort abstrakt bilde kan gi et helt rom en tydelig kunstnerisk retning. En poster inspirert av fargefeltmaleri, med rolige felt i dempede toner, skaper et rolig inntrykk på soverom og i stuer, mens et mer gestisk motiv med synlige penselstrøk gir energi til en entré eller et arbeidsrom.

En viktig fordel med abstrakt kunst er at den lar øyet hvile og tankene vandre. I motsetning til et tydelig figurativt motiv låser et abstrakt verk ikke betrakteren fast til en bestemt fortelling, men inviterer til egne tolkninger som endrer seg over tid. Det gjør bevegelsens uttrykk særlig velegnet i rom der man oppholder seg lenge, som stuer og soverom. En dempet komposisjon i grått, oker og dyp rødt gir en tidløs eleganse, mens et verk med klare, mettede farger kan bli detaljen som løfter et ellers nøytralt innredet rom. Kombiner gjerne med naturmaterialer som tre, lin og keramikk for å balansere det abstrakte uttrykket med noe jordnært og taktilt.

Tenk på skalaen. Abstrakt ekspresjonisme handlet om størrelse, og det samme prinsippet gjelder hjemme: En sjenerøst tilmålt poster i formatet 50x70 eller 70x100 centimeter yter uttrykket større rettferdighet enn flere små motiver. Hvis du vil arbeide med farger, kan du ta utgangspunkt i en av verkets toner og la tekstiler eller detaljer plukke den opp. Hos oss finner du et stort utvalg abstrakte postere, fargerike motiver i kolleksjonen vår fargebombe samt roligere uttrykk blant våre minimalistiske postere. For deg som ønsker en tydelig kobling til bevegelsen, har vi også en egen kolleksjon med Mark Rothko-motiver.

Tips: La en stor abstrakt plakat henge alene på en fri vegg i stedet for å trenges i en bildegruppe. Bevegelsens verk er laget for å omslutte betrakteren, og de kommer best til sin rett med god plass rundt seg. Velg en enkel treramme i eik eller en smal svart ramme, slik at fargen og gesten får tale for seg selv.

Vil du fordype deg i hvordan abstrakt kunst fungerer på veggen, kan du lese vår guide til abstrakte plakater, vår guide til minimalistiske plakater og teksten vår om kunst på veggen.

Tidslinje

Abstrakt ekspresjonisme vokste frem over omtrent to tiår. Denne kronologien viser de viktigste milepælene fra bevegelsens røtter til dens sene etterspill.

1935–1943: Amerikanske kunstnere får levebrødet sitt gjennom New Deals kunstprogrammer, mens europeiske surrealister flykter til New York under krigen. Grunnlaget for en ny amerikansk abstraksjon legges.
1943: Arshile Gorky utvikler sitt biomorfe, halvabstrakte formspråk og blir en bro mellom europeisk surrealisme og amerikansk abstraksjon.
1946: Kritikeren Robert Coates bruker begrepet abstrakt ekspresjonisme om amerikansk kunst i The New Yorker.
1947: Jackson Pollock slår gjennom med sin drypp- og helleteknikk og legger lerretet på gulvet.
1950: Pollock maler «Autumn Rhythm (Number 30)», som i dag befinner seg på Metropolitan Museum of Art.
1952: Harold Rosenberg lanserer begrepet action painting i tidsskriftet ARTnews.
1955: Willem de Kooning maler «Interchange», som i 2015 selges privat for rundt 300 millioner dollar.
1958–1959: Museum of Modern Art sprer bevegelsen gjennom internasjonale vandreutstillinger under den kalde krigen.
1960-tallet: Minimalismen og popkunsten reagerer mot bevegelsen, samtidig som fargefeltsmaleriet lever videre.
2012: Moderna Museet i Stockholm viser «Explosion! Maling som handling» med Pollock og Gutai-gruppen.

Relaterte kunstbevegelser

Abstrakt ekspresjonisme står i nær dialog med flere andre retninger. Bevegelsen vokste frem fra den tidlige abstrakte kunsten, hvis pionerer Wassily Kandinsky og Hilma af Klint allerede flere tiår tidligere hadde frigjort maleriet fra motivet. Les mer om Wassily Kandinsky og om Hilma af Klint, som vanligvis regnes som en av abstraksjonens virkelige forløpere. En egen fordypning om bevegelsens mest kjente navn finner du på siden om Jackson Pollock og dryppmaleriet. En parallell europeisk stemme i de samme etterkrigsårene var Cobra-bevegelsen, den dansk-belgisk-nederlandske gruppen som mellom 1948 og 1951 utviklet et like spontant og gestisk maleri som sine amerikanske samtidige.

Bevegelsens metode bygde videre på ideene om det ubevisste fra surrealismen, og dens store, rene fargeflater pekte frem mot minimalismen. En samlet oversikt over alle kunstbevegelser og kunstnere finner du i vår kunnskapsbank, der abstrakt ekspresjonisme settes inn i sin større sammenheng. For å forstå de historiske sammenhengene bedre kan du også fordype deg gjennom Wikipedias artikkel om abstrakt ekspresjonisme og Metropolitan Museum of Arts essay om bevegelsen.

Vanlige spørsmål om abstrakt ekspresjonisme

Vil du ta med deg følelsen av bevegelse hjem? Utforsk hele vårt utvalg av abstrakte plakater og finn et motiv som gir veggen din den samme energien og roen som mesterne en gang etterstrebet.