Albert Engström – Kolingen, Strix og Grisslehamns tegner

Albert Engström er svensk kunsts store humoristiske tegner – mannen som med noen raske tusjstreker skapte Kolingen, grunnla tidsskriftet Strix og gjorde fiskerne i Roslagen og bøndene i Småland til nasjonalskatter. Kunsten hans henger i dag på Nationalmuseum, i hans gamle atelier i Grisslehamn og, som plakat eller bilde, i tusenvis av svenske kjøkken, kjellerstuer og sommerhus. Få svenske kunstnere har klart å være både en folkekjær humorist, medlem av Svenska Akademien og professor ved Kunstakademiet – Engström var alle tre.

På denne siden går vi gjennom livet hans, fra stasjonsbyen Hult utenfor Eksjö til stol nummer 18 i Svenska Akademien, de viktigste figurene og verkene, hvordan han arbeidet med penn og pensel, hvorfor bildene hans fortsatt føles moderne, og hvordan du kan bruke motivene hans i ditt eget hjem. Siden bygger på opplysninger fra Nationalmuseum, Albert Engström-sällskapet og den biografiske litteraturen, og er en del av Bozettos kunnskapsbank om kunst og kunstnere.

Innhold
↓ Hvem var Albert Engström?
↓ Liv og karriere – fra Hult til Svenska Akademien
↓ Kolingen, Strix og de viktigste verkene
↓ Teknikk og stil – tusjpennens mester
↓ Arv og innflytelse
↓ Albert Engström i hjemmet
↓ Tidslinje
↓ Beslektede kunstnere
↓ Vanlige spørsmål

Hvem var Albert Engström?

Albert Laurentius Johannes Engström ble født 12. mai 1869 i Lönneberga i Småland og døde 16. november 1940 i Stockholm. Han var tegner, maler, forfatter og redaktør – en sjelden kombinasjon som gjorde ham til en av de mest leste og mest synlige kulturpersonlighetene i Sverige i de første tiårene av 1900-tallet. I ettertidens øyne er han først og fremst skaperen av Kolingen, den høye, mustasjekledde landstrykeren som debuterte i tidsskriftet Strix 20. mai 1897, og som ofte regnes som den eldste svenske tegneserien med en tilbakevendende hovedperson.

Men Engström var mye mer enn en tegneserietegner. Han var en skarp iakttaker av mennesker – bønder i Småland, fiskere i Roslagen, prester, akademikere og fylliker – og tegnet dem med en blanding av kjærlighet og ironi som sjelden ble ondskapsfull. Han skrev en lang rekke bøker, og hans samlede skrifter ble utgitt i 28 bind i 1939–1941. Samtidig beholdt han en sterk posisjon i kunstverdenen: I 1919 ble han valgt inn i Kunstakademiet, der han var professor i tegning mellom 1925 og 1935.

Kortfakta: Født 12. mai 1869 i Lönneberga, Småland. Død 16. november 1940 i Stockholm. Oppvokst i jernbanesamfunnet Hult nær Eksjö, der faren Lars Engström (1841–1926) var stasjonsinspektør. Studier ved Uppsala universitet 1889–1891 og ved Valands malerskole i Göteborg i 1892 hos Carl Larsson. Grunnla humorbladet Strix 11. mars 1897. Medlem av Konstakademien fra 1919, professor i tegning 1925–1935. Innvalgt i Svenska Akademien i 1922 på stol nummer 18. Æresdoktor ved Uppsala universitet i 1927. Museer: Albert Engström-museet i Grisslehamn og Engström-samlingen i øverste etasje i Eksjö museum.

Liv og virke – fra Hult til Svenska Akademien

Engström ble født i Lönneberga – samme sogn som senere ble verdensberømt gjennom Astrid Lindgrens Emil, og han var for øvrig i fjernt slektskap med Lindgren. Barndommen tilbrakte han likevel i Hult, et lite jernbanesamfunn nær Eksjö, der faren Lars Engström arbeidet ved jernbanen. Stasjonsmiljøet, med reisende, rallare og bønder som kom inn med melk og tømmer, ble en tidlig skole i menneskeobservasjon. Eksjö har siden sett på ham som sin egen, og i dag er øverste etasje i Eksjö museum viet til ham.

Uppsala, Göteborg og Carl Larssons atelier

Etter studenteksamen ved skolen i Norrköping i 1888 ble Engström immatrikulert ved Uppsala universitet i 1889 for å studere latin og gresk. Studiene ble kortvarige – han forlot universitetet etter omtrent to år – men tiden i Uppsala ga ham en livslang venn i dyremaleren Bruno Liljefors. I 1892 begynte han på Valands malerskole i Göteborg, der Carl Larsson underviste på den tiden. Hos Larsson lærte han å se linjen som bærer av både form og karakter. Etsingsteknikken lærte han av grafikeren Axel Tallberg.

Fra 1894 arbeidet Engström som tegner i det populære humorbladet Söndags-Nisse, en ansettelse som varte til 1896. Det var her han for første gang nådde et bredt publikum, og det var her han i 1895 fant på navnet Grönköping som bildetekst – den fiktive småbyen som senere fikk sitt eget blad, Grönköpings Veckoblad, grunnlagt i 1902 og utgitt den dag i dag.

Strix, Grisslehamn og de akademiske hedersbevisningene

Den 11. mars 1897 startet Engström sitt eget humorblad, Strix. Bladet ble et samlingssted for tidens skarpeste penner og ga ham friheten til å tegne og skrive akkurat slik han ville. Strix ble utgitt fram til 1924, da det ble slått sammen med Söndags-Nisse til Söndags-Nisse-Strix – en tittel som levde videre helt til 1955. I samme periode begynte Engström å tilbringe stadig mer tid i Grisslehamn i Roslagen, der familien bodde tidlig på 1900-tallet, og der han fikk bygget et atelier på klippene ut mot Ålandshavet.

Anerkjennelsen fra etablissementet kom tidlig for å være en vitsetegner. I 1917 ble han medlem av Svea Orden, i 1919 medlem av Konstakademien, og i 1922 ble han valgt inn i Svenska Akademien på stol nummer 18, der han etterfulgte arkeologen Oscar Montelius. I 1927 ble han utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet – sammen med sin gamle studiekamerat Bruno Liljefors. Mot slutten av livet ble synet dårligere, og i 1938 måtte han i praksis slutte med det grafiske arbeidet. Han døde i Stockholm 16. november 1940, 71 år gammel, og ble etterfulgt i Akademien av poeten Gunnar Mascoll Silfverstolpe.

Kolingen, Strix og de viktigste verkene

Albert Engströms verk er uvanlig omfattende: tusenvis av tegninger for aviser og bøker, akvareller og oljemalerier fra Roslagen, etsninger og et stort litterært forfatterskap. Nedenfor går vi gjennom verkene og figurene som har betydd mest for hans ettermæle – og for hvordan svensker fortsatt ser på bildene hans.

Kolingen og Bobban – den svenske seriens stamfedre

Kolingen gjorde sin entré i Strix 20. mai 1897: en lang, mager landstryker med buskete bart, slenghatt og en flaske som sjelden var langt unna. Sammen med kumpanen Bobban driver han gjennom tilværelsen med filosofiske replikker som ofte var morsommere enn situasjonen de beskrev. Ifølge seriehistorikere skal forbildet ha vært en ekte havnearbeider i Norrköping med samme kallenavn. Figuren ble så populær at den tidlig kom på lerretet – stumfilmene Kolingen (1908), Kolingens galoscher (1912) og Gamla gatans karneval (1923) var alle basert på Engströms figur, selv om to av dem i dag regnes som tapt.

Det som gjør Kolingen interessant fra kunsthistorisk synsvinkel, er at han er en av de første svenske serie- og skikkelsesfigurene som vender tilbake og utvikler seg over tid. Engström arbeidet med replikken som poeng og bildet som scene – et format som la grunnlaget for svensk vitsetegning gjennom hele 1900-tallet.

Strix – et tidsskrift som ble et kunstnerkollektiv

Strix, som startet 11. mars 1897, var mer enn en plattform for Engströms egne tegninger. Tidsskriftet samlet kritikk, satire og humor på et nivå uten sidestykke i datidens Sverige, og det ble et forum der tegnekunsten ble behandlet som kunst og ikke bare som fyllstoff. I løpet av de 27 årene Strix ble utgitt som egen tittel, fram til sammenslåingen i 1924, ble en stor del av gubbetegningene som i dag forbindes med Engströms navn, publisert der. Albert Engström-sällskapet har de senere årene gjort årgangene av Strix tilgjengelige for leserne.

Gubbarna – Småland og Roslagen i tusj

Engströms mest elskede motiver er kanskje gubbene hans: smålandske bønder, roslagsfiskere, kirkeverter og originaler med furete ansikter, piper og en tørr replikk på leppene. Han samlet dem i bokform gjennom hele karrieren, og de siste årene ble en stor samleutgave utgitt under tittelen Gubbar i 20 band 1937–1941. I Nationalmuseums samlinger finnes blant annet tegningen Kalle-i-Sandbäcken, en smålandsk personlighet, et typisk eksempel på hvordan Engström forvandlet en lokal skikkelse til et portrett av en hel bygd.

"Nu är min atelier färdig. Den är precis som jag vill ha den och ligger just där jag vill ha den." – Albert Engström om atelieret i Grisslehamn, sitert av Albert Engström-sällskapet

Forfatterskapet – fra En bok til memoarene

Som forfatter debuterte Engström i 1905 med En bok, og han fortsatte å skrive fortellinger, reiseskildringer og kåserier resten av livet. Genom mina guldbågade glasögon kom i 1911 og memoarboken Ur mina memoarer i 1927. Prosaen hans har de samme kvalitetene som tegningene – korte replikker, presis dialekt og blikk for det komiske i hverdagen. Flere av fortellingene ble oversatt til engelsk, blant annet i samlingen Twelve Tales by Albert Engström (1949). Det var forfatterskapet like mye som billedkunsten som ga ham plass i Svenska Akademien i 1922.

«Kräftor kräva dessa drycker» – et motiv til krepselaget

Et av motivene som i dag oftest havner på svenske vegger, er bildet med teksten «Kräftor kräva dessa drycker». Replikken har blitt en del av den svenske krepselagstradisjonen, og motivet henger i utallige sommerhytter og skjærgårdskjøkken. Det sier mye om Engströms status at en bildetekst av ham fortsatt siteres hver august, mer enn åtti år etter hans død. Hos Bozetto finnes motivet blant våre bilder med drikkemotiv.

Teknikk og stil – tusjpennens mester

Engström var utdannet som maler, men det var med pennen han ble en mester. Stilen hans kjennetegnes av en sparsom, sikker linje der hvert strøk har en funksjon. Han lærte av Carl Larsson at linjen kan bære karakter, og av radereren Axel Tallberg at den kan ha dybde og tone. Resultatet ble tegninger som ofte ser spontane ut, men som bygger på nøye observasjon.

Linjen, tomrommet og replikken

I de beste gubbeteikningene er bakgrunnen nesten tom. Engström lar papirets hvite flate stå for luft, lys og avstand, og konsentrerer tusjen om ansiktet, hendene og klærne. Kontrasten mellom de tette partiene og det tomme papiret gir bildene deres grafiske kraft – og gjør dem ikke minst uvanlig godt egnet til å forstørres som svart-hvite plakater. Bildeteksten er en del av komposisjonen: Replikken plasseres under bildet og fungerer som en poengtert avslutning som endrer hvordan vi leser figuren.

Akvarellene og oljemaleriene fra Roslagen

Fra atelieret på klippene i Grisslehamn malte Engström et stort antall akvareller og oljemalerier av Roslagskysten: holmer, skjær, båter og det kalde lyset over Ålandshavet. Disse bildene er mindre kjent enn tegningene, men de viser en kunstner som sto friluftsmaleriet til vennene Anders Zorn og Bruno Liljefors nær. Paletten er ofte dempet, med grå, blågrønne og okerfargede toner, og bildene har den samme økonomien i uttrykket som tusjtegningene.

Etsningen og det grafiske blikket

Engström arbeidet også med etsning, en teknikk der linjer risses inn i en vokset kobberplate og deretter etses fram med syre. Etsningen ga ham mulighet til å arbeide med flere valører enn i tusjtegningene og til å trykke opplag av motivene sine. Flere av etsningene hans finnes i dag i svenske museumssamlinger, og de dukker jevnlig opp hos svenske auksjonshus som Bukowskis.

Arv og innflytelse

Albert Engströms betydning for svensk bildekultur er vanskelig å overvurdere. Han viste at vitsetegninger kunne være kunst, og at humor og alvor kunne rommes i samme bilde. Generasjoner av svenske tegnere – fra Oskar Andersson, som etterfulgte ham i Söndags-Nisse, til dagens satiriske tegnere – har forholdt seg til arven hans. Da Nationalmuseum arrangerte en minneutstilling etter hans død, ble det trykket en plakat i 1941 som i dag finnes i museets egen samling.

Vennene og kulturlivet ved århundreskiftet

Engström var venn med en stor del av kulturliten ved århundreskiftet: Carl Larsson, Anders Zorn, Bruno Liljefors, Selma Lagerlöf, August Strindberg, Elin Wägner og prins Eugen. Flere av dem besøkte ham i Grisslehamn. Innflytelsen hans strakte seg også til musikken – Evert Taube var en periode forlovet med Engströms datter Malin Engström (1897–1967), som selv ble romanforfatter og maler. Sønnen Lars-Bruno Engström (1910–1972) ble journalist.

Selskapet, prisen og museene

I 1981 ble Albert Engström-sällskapet dannet. I dag har det over 1 700 medlemmer og driver museene i Grisslehamn og Eksjö. Siden 1987 har selskapet delt ut Engströmprisen til tegnere og kunstnere. Den første prisvinneren var Birgit Qvarström. I 2025 gikk prisen til Erik Blix og Keisha von Arnold-Tengman, og i 2026 til Love Rönnlund og Nina Hemmingsson. I 1969, hundre år etter hans fødsel, ga Posten ut et frimerke til minne om ham, og i 1980 fikk en asteroide navnet hans.

Grönköping – småbyen som ble en institusjon

Et av Engströms mest langvarige bidrag til svensk kultur er ikke et bilde, men et stedsnavn. Da han brukte Grönköping som bildetekst i 1895, skapte han en fiktiv svensk småby der all slags lokal forfengelighet, foreninger og kommunale vedtak kunne skildres med kjærlig ironi. Sju år senere, i 1902, ble Grönköpings Veckoblad grunnlagt, og i 2002 ble avisens hundreårsjubileum feiret blant annet med platen Grönköping tar ton. At en bildetekst fra 1890-tallet fortsatt lever som begrep, sier mye om hvor treffsikkert Engströms blikk på det svenske samfunnet var.

Grönköping, Kolingen og gubbene har til felles at de bygger på gjenkjennelse. Engström tegnet ikke karikaturer av kjendiser, men typer som alle svensker kunne kjenne igjen fra sitt eget lokalmiljø – kirkevergen, kjøpmannen, fiskeren og originalen på benken utenfor stasjonen. Det forklarer hvorfor bildene hans har overlevd både avisene de ble trykt i og tiden de skildret.

Albert Engström i hjemmet – slik bruker du kunsten hans

Engströms bilder har en kvalitet få andre kunstnere har: De får folk til å smile. Det gjør dem ideelle i rom der man omgås – kjøkkenet, spisestuen, kjellerstuen og sommerhuset. De svart-hvite pennetegningene hans passer dessuten inn i nesten enhver innredning, fra landlig allmogestil til moderne skandinavisk minimalisme.

Kjøkkenet og spisestuen – krepselagets klassiker

Et Engström-motiv med drikketema, som «Kräftor kräva dessa drycker», hører hjemme over spisebordet eller på kjøkkenet. Innrammet i 50x70 med en enkel svart eller eikefarget ramme blir det et naturlig samtaleemne ved hver middag – og en påminnelse om at august alltid kommer tilbake. Les gjerne guiden vår om plakater til kjellerstuen hvis du vil skape et rom for fest og sosialt samvær.

Sommerhuset og allmogestilen

På et sommerhus eller et hjem innredet i allmogestil blir Engströms gubber og roslagsmotiver nesten selvskrevne. Kombiner gjerne en tegning med en akvarell av Carl Larsson eller et naturmotiv av Bruno Liljefors for å skape en vegg som forteller om svensk kunst rundt århundreskiftet 1900. I kolleksjonen vår med svensk kunst finner du motiver som passer sammen.

Gangen, arbeidsrommet og bildeveggen

Engströms tegninger fungerer også utmerket i mindre formater. En serie figurer i 21x30 eller 30x40 langs en korridor eller i gangen gir et innbydende førsteinntrykk, og på et arbeidsrom eller i et bibliotek passer bildene godt ved siden av bokhyllen – kanskje ekstra passende med tanke på de 28 bindene med samlede skrifter. På en bildevegg kan du la en Engström-tegning være den grafiske motvekten til mer fargerike akvareller og oljemalerier. Svart tusj binder sammen en blandet vegg og gir øyet et hvilested.

Tips: Engströms tegninger lever av kontrasten mellom svart tusj og hvitt papir. Velg derfor en bred, hvit passepartout og en tynn ramme i svart, eik eller valnøtt. Unngå sterkt fargede rammer som konkurrerer med streken. Hvis plakaten skal henge i et lyst kjøkken eller en glassveranda, kan du lese kjøpsguiden vår om glass eller akryl i plakatringen for å velge riktig beskyttelse mot gjenskinn og UV-lys.

Humor er et argument i seg selv. Forskningen på hvorfor vi ler av bilder – som vi beskriver i artikkelen om humor i kunst – viser at det uventede møtet mellom bilde og tekst er det som får oss til å smile. Det var nettopp dette Engström bygget figurene sine på. Vil du ha flere motiver med et glimt i øyet, finner du vår kolleksjon med humoristiske plakater, og for en mer nostalgisk tidsånd passer retro- og vintageplakater.

Tidslinje – Albert Engströms liv

1869 – Fødes 12. mai i Lönneberga i Småland; vokser opp i Hult nær Eksjö.
1888 – Tar studenteksamen ved skolen i Norrköping.
1889 – Begynner å studere latin og gresk ved Uppsala universitet; vennskapet med Bruno Liljefors begynner.
1892 – Studerer ved Valands malerskole i Göteborg hos Carl Larsson.
1894 – Blir tegner i Söndags-Nisse (til 1896).
1895 – Finner på navnet Grönköping som bildetekst.
1897 – Grunnlegger Strix 11. mars; Kolingen debuterer 20. mai.
1902 – Grönköpings Veckoblad grunnlegges.
1905 – Debuterer som forfatter med En bok.
1908 – Den første stumfilmen om Kolingen spilles inn.
1919 – Velges inn i Konstakademien.
1922 – Velges inn i Svenska Akademien, stol nummer 18.
1924 – Strix slås sammen med Söndags-Nisse.
1925 – Blir professor i tegning ved Konstakademien (fram til 1935).
1927 – Utnevnes til æresdoktor ved Uppsala universitet sammen med Bruno Liljefors.
1938 – Svekket syn tvinger ham til stort sett å slutte å tegne.
1940 – Dør 16. november i Stockholm.
1941 – Nationalmuseum arrangerer en minneutstilling.
1981 – Albert Engström-selskapet blir dannet.

Beslektede kunstnere og bevegelser

Albert Engström hører hjemme i en generasjon svenske kunstnere som rundt århundreskiftet 1900 skapte en ny, folkelig bildekultur. Læreren hans Carl Larsson og vennene Anders Zorn og Bruno Liljefors delte hans interesse for det svenske landskapet og menneskene som bodde der. Göteborg-illustratøren Ivar Arosenius delte hans sans for humor og eventyrverdenen.

Vil du forstå den bredere bakgrunnen, kan du lese om nordisk kunst og om plakatkunstens historie, der avistegningen og litografiet møttes. Les også om Opponentene og Konstnärsförbundet, som preget den svenske kunstscenen Engström vokste inn i. Alle faktasidene om kunstnere og kunstbevegelser finner du samlet i Bozettos kunnskapsbank. For å fordype deg anbefaler vi Nationalmuseums samling, Albert Engström-selskapet og Wikipedia.

Vanlige spørsmål om Albert Engström

Hvem var Albert Engström?

+

Albert Engström (1869–1940) var en svensk tegner, maler og forfatter, født i Lönneberga i Småland. Han er mest kjent for figuren Kolingen og for vittighetsbladet Strix, som han grunnla i 1897. Han var også medlem av Svenska Akademien fra 1922 og professor i tegning ved Konstakademien fra 1925 til 1935.

Hvem er Kolingen?

+

Kolingen er en lang og mager landstryker med buskete bart som Albert Engström skapte for Strix, der han debuterte 20. mai 1897. Sammen med kumpanen Bobban leverer han filosofiske og ofte absurde replikker. Kolingen regnes ofte som den eldste svenske tegneserien med en tilbakevendende hovedperson og ble også filmatisert som stumfilm i 1908, 1912 og 1923.

Hvor ligger Albert Engström-museet?

+

Albert Engström-museet ligger i hans tidligere hjem i Grisslehamn i Roslagen, i Albert Engströms väg 11. En kort spasertur derfra ligger atelieret på klippene mot Ålands hav, rødt mot landsiden og hvitt mot havet. Sommeren 2026 holdt museet åpent hver dag fra 20. juni til 16. august, museet kl. 11–17 og atelieret kl. 11–16. Det finnes også en Engström-samling i øverste etasje på Eksjö museum.

Satt Albert Engström i Svenska Akademien?

+

Ja. Albert Engström ble valgt inn i Svenska Akademien i 1922 og hadde stol nummer 18 frem til sin død i 1940. Han etterfulgte arkeologen Oscar Montelius og ble etterfulgt av poeten Gunnar Mascoll Silfverstolpe. At en karikaturtegner ble valgt inn, ble sett på som en anerkjennelse av både forfatterskapet hans og betydningen hans for svensk kultur.

Hvor kan jeg se kunsten til Albert Engström?

+

Verkene hans finnes blant annet i Nationalmuseums samlinger i Stockholm, der tegningen Kalle-i-Sandbäcken, en småländsk personlighet er en del av samlingen. Albert Engström-museet i Grisslehamn og Eksjö museum viser store deler av livet og arbeidet hans. Etsninger og tegninger dukker også jevnlig opp på svenske auksjonshus.

Hvorfor forbindes Albert Engström med krepselag?

+

Motivet med teksten «Kräftor kräva dessa drycker» har blitt en del av den svenske tradisjonen med krepselag og henger i mange sommerhus og kjøkken. Engströms gubber, fiskere og skjærgårdsmiljøer passer naturlig inn på sensommerens svenske fester. Hos Bozetto finnes motivet som plakat i flere størrelser.

Hvordan henger jeg opp en Albert Engström-plakat på best mulig måte?

+

De svart-hvite tusjtegningene hans kommer best til sin rett med en enkel ramme og en hvit passepartout som gir linjene luft. Heng opp plakaten slik at midten er omtrent 145–155 centimeter over gulvet, eller 20–30 centimeter over et møbel. På kjøkkenet, i spisestuen og i kjellerstuen gjør humoren bildene til et naturlig samtaleemne.

Ta Albert Engström inn i hjemmet ditt. Hos Bozetto finner du motiver i hans ånd blant våre bilder med drikkemotiver og i kolleksjonen svensk kunst – trykket på kvalitetspapir i størrelser fra 13x18 til 70x100.