Andy Warhol – popkunst, Marilyn og silketrykkets mester

Andy Warhol er kunstneren som mer enn noen annen gjorde popkunsten til en verdensomspennende bevegelse, og motivene hans er i dag blant de mest etterspurte når man leter etter plakater og kunst til veggen. Fra Campbell's Soup Cans til de fargerike portrettene av Marilyn Monroe skapte han bilder som visket ut grensen mellom reklame, massekultur og museets fornemme saler. Han ble født som Andrew Warhola i Pittsburgh i 1928 og døde i New York i 1987 – og i mellomtiden endret han fullstendig synet på hva kunst kunne være, og hvem den kunne tilhøre.

Warhol var et paradoks: en tilbaketrukket og sjenert mann som samtidig ble en av 1900-tallets mest kjente offentlige skikkelser. Studioet hans, The Factory, ble et knutepunkt for musikere, skuespillere, forfattere og kunstnere, og ideene hans om berømmelse, gjentakelse og industrielt fremstilte produkter virker i dag nesten forutseende. For den som vil forstå moderne kunst – og for den som vil ha den på sin egen vegg – er Warhol et selvsagt utgangspunkt. Denne siden er ment å være den mest komplette svenske gjennomgangen av livet, verkene og betydningen hans.

Innhold
↓ Hvem var Andy Warhol?
↓ Fra Pittsburgh til New York
↓ De viktigste verkene
↓ Silketrykk og Warhols teknikk
↓ Berømmelsen og arven
↓ Warhol og Sverige
↓ Warhol som plakat i hjemmet
↓ Tidslinje
↓ Relaterte kunstnere og bevegelser
↓ Vanlige spørsmål

Hvem var Andy Warhol?

Andy Warhol var en amerikansk kunstner, filmskaper og forlegger som ble den sentrale skikkelsen innen popkunsten – bevegelsen som på 1960-tallet løftet hverdagslivets forbruksbilder inn i kunsten. Han arbeidet med silketrykk, maleri, tegning, film, fotografi og tidsskriftutgivelser, og ble kjent for å avbilde suppebokser, kjendiser og sedler med det samme kjølige, industrielle blikket. Der tidligere kunstnere søkte det unike og håndmalte, hyllet Warhol det gjentatte, det mekaniske og det masseproduserte.

Kort fortalt: Født 6. august 1928 i Pittsburgh, Pennsylvania, som Andrew Warhola. Død 22. februar 1987 i New York etter en galleblæreoperasjon. Utdannet ved Carnegie Institute of Technology (eksamen i 1949). Ledende skikkelse innen popkunst. Grunnla studioet The Factory i 1963. Maleriet hans Shot Sage Blue Marilyn ble solgt for 195 millioner dollar i 2022. The Andy Warhol Museum i Pittsburgh åpnet 14. mai 1994 og er USAs største museum viet til én enkelt kunstner.

Warhols kunstnerskap bygde på en enkel, men omveltende innsikt: I et samfunn mettet av reklame, TV og trykte bilder var massekulturen allerede kunstens virkelighet. Ved å ta suppeboksen, dollarseddelen og filmstjernen på største alvor tvang han betrakteren til å se det velkjente med nye øyne. Dermed ble han ikke bare kunstner, men også kommentator av hele den moderne bildeverdenen – en grunn til at verkene hans fortsatt føles aktuelle i sosiale mediers tidsalder.

Fra Pittsburgh til New York

Andrew Warhola vokste opp i et fattig arbeiderhjem i Pittsburgh. Foreldrene var innvandrere med røtter i det karpato-russinske området i dagens Slovakia, og familien var dypt katolsk – en bakgrunn som preget Warhols billedverden mer enn mange aner. Som barn ble han rammet av den nevrologiske sykdommen Sydenhams korea, som gjorde ham sengeliggende i lange perioder. I denne tiden tegnet han, samlet på bilder av filmstjerner og utviklet fascinasjonen for berømmelse som skulle følge ham livet ut. Faren døde da Andrew var fjorten år.

Reklametekneren blir kunstner

I 1949 tok Warhol eksamen i Pictorial Design ved Carnegie Institute of Technology (i dag Carnegie Mellon University) og flyttet direkte til New York. Der bygget han opp en vellykket karriere som kommersiell illustratør på 1950-tallet, blant annet med sine elegante skotegninger for varehus og motemagasiner. Denne bakgrunnen var ingen belastning, men tvert imot nøkkelen til den senere kunsten hans: Han hadde allerede lært å tenke i opplag, reklame og salgbare bilder før han vendte blikket mot det såkalte fine maleriet.

Gjennombruddet i 1962

Det store gjennombruddet kom i 1962, da Warhol stilte ut sine Campbell's Soup Cans på Ferus Gallery i Los Angeles. Serien med trettito malte suppebokser – én for hver sort som selskapet solgte på den tiden – vakte enorm oppsikt og gjorde ham over natten til popkunstens mest omtalte navn. Samme år begynte han å bruke fotografisk silketrykk, teknikken som skulle definere resten av karrieren hans. Da skuespilleren Marilyn Monroe døde i august 1962, begynte han nesten umiddelbart å trykke bilde etter bilde av ansiktet hennes.

Attentatet i 1968

Den 3. juni 1968 ble Warhol skutt og nesten drept av Valerie Solanas, en forfatter som hadde beveget seg i kretsen rundt The Factory. Han overlevde etter en lang operasjon, men bar mén etter skadene resten av livet og måtte bruke medisinsk korsett. Hendelsen forandret ham og gjorde The Factory til et mer lukket og bevoktet sted. Til tross for dette fortsatte han å produsere i rasende tempo frem til sin død i 1987, da han uventet døde etter en rutinemessig galleblæreoperasjon, bare 58 år gammel.

De viktigste verkene

Warhols produksjon er enorm, men noen verkgrupper går alltid igjen når betydningen hans skal forklares. De viser hvordan han steg for steg forvandlet masse kulturens bilder til kunsthistorie, og de utgjør kjernen i etterspørselen etter Warhol-motiver som fortsatt preger markedet for grafisk kunst.

"In the future everybody will be world famous for fifteen minutes." – Andy Warhol, først trykt i katalogen til hans utstilling på Moderna Museet i Stockholm i 1968

Campbell's Soup Cans (1962)

Trettiåtte nesten identiske malerier av suppebokser ble et av 1900-tallets mest omdiskuterte kunstverk. Ved å avbilde et billig masseprodusert produkt med reklamenes nøyaktighet stilte Warhol det provoserende spørsmålet om hva som egentlig skiller kunst fra forbruk. Verket eies i dag av Museum of Modern Art i New York og regnes som et av modernismens virkelige vendepunkter. Suppeboksen ble Warhols signaturmotiv og et symbol for hele popkunsten.

Marilyn-portrettene

Etter Marilyn Monroes død i 1962 skapte Warhol en rekke silketrykk basert på ett enkelt pressefoto, ofte i skarpe, unaturlige farger som knallrosa, turkis og gull. Bildene handler like mye om berømmelsens forgjengelighet som om skuespillerinnen selv. Ett av dem, Shot Sage Blue Marilyn fra 1964, ble solgt 9. mai 2022 hos Christie's i New York for 195 millioner dollar – det dyreste 1900-tallsverket noensinne på auksjon på det tidspunktet. Tittelen viser til en episode da en besøkende avfyrte et skudd mot en stabel Marilyn-malerier i studioet.

Brillo Boxes og Flowers

I 1964 bygde Warhol trekasser som han malte og trykte slik at de ble nøyaktige kopier av kartongene til Brillo-skrubbsvampene. Disse Brillo Boxes stilte det filosofiske spørsmålet om hvorfor en produsert kopi i et utstillingsrom er kunst, mens originalen i butikken ikke er det – et spørsmål filosofen Arthur Danto senere bygde en hel kunstteori rundt. I samme tiår skapte han sine Flowers, silketrykte blomster i flate fargefelt, som ble blant hans mest reproduserte motiver og som passer utmerket som fargerik kunst i hjemmet.

Silketrykk og Warhols teknikk

Det som gjør Warhol teknisk interessant, er at han bevisst valgte bort det håndmalte uttrykket til fordel for en industriell metode. Silketrykk – på norsk ofte kalt serigrafi eller silketrykk – ble hans viktigste verktøy og en sentral del av hans kunstneriske idé om gjentakelse og masseproduksjon.

Silketrykkmetoden

Ved fotografisk silketrykk overføres et bilde til en finmasket duk, hvorpå farge presses gjennom duken og ned på underlaget. Warhol begynte å bruke teknikken i 1962 og kunne dermed reprodusere det samme motivet om og om igjen, i ulike fargekombinasjoner, med små forskyvninger og tilsiktede trykkfeil. Resultatet ble bilder som så mekaniske ut, men som likevel bar spor av hånden. Metoden lot ham også arbeide med assistenter, noe som passet med ideen hans om studioet som en fabrikk snarere enn et atelier.

Gjentakelsen og serien

Et bærende trekk ved Warhols kunst er nettopp gjentakelsen. Ved å vise det samme ansiktet eller den samme gjenstanden i et rutenett kommenterte han hvordan det moderne mennesket møter bilder: i mengder, raskt og utskiftbart. Jo flere ganger et bilde gjentas, desto mer tømmes det for følelse – og samtidig desto sterkere blir det som ikon. Denne serialiteten gjør at ett enkelt Warhol-motiv ofte fungerer best i en gruppe, noe som er én grunn til at verkene hans egner seg så godt til en gjennomtenkt komposisjon av flere bilder.

The Factory som kunstfabrikk

I 1963 flyttet Warhol inn i et lokale i 231 East 47th Street på Manhattan og kledde veggene med sølvfolie. The Factory ble et verksted der kunst, film, musikk og fest smeltet sammen, og der rockebandet The Velvet Underground øvde under Warhols beskyttelse. Navnet var ikke tilfeldig: Her ble kunst produsert nesten på løpende bånd, med Warhol som en slags kunstnerisk regissør. Ideen om at kunstneren kunne lede en produksjon i stedet for å male hvert verk alene, var radikal på den tiden.

Berømmelsen og arven

Få kunstnere har formet ettertidens visuelle kultur som Warhol. Ideene hans om berømmelse, gjentakelse og kunstens forhold til penger og medier virker i dag nærmest profetiske. Uttrykket om at alle i fremtiden skal bli verdensberømte i femten minutter, har blitt et bevinget ord langt utenfor kunstverdenen, og det ble trykt for første gang i nettopp en svensk utstillingskatalog i 1968.

Warhol var også forlegger og medieskaper. I 1969 grunnla han tidsskriftet Interview, som ble et forum for samtaler mellom kjendiser og kunstnere og en tidlig forløper for dagens kjendisjournalistikk. Han laget dessuten et stort antall eksperimentfilmer, fra den åtte timer lange Empire til Chelsea Girls, og produserte The Velvet Undergrounds debutalbum i 1967, med det berømte bananomslaget.

I løpet av 1970- og 1980-årene arbeidet Warhol stadig mer med bestilte portretter av samtidens kjendiser, samlere og samfunnstopper, ofte i serier med lysende farger lagt over et svart-hvitt-fotografi. Han skapte også storslåtte motivserier som Mao (1973), der han med reklamekunstens virkemidler avbildet den kinesiske lederen, og mot slutten av livet den omfattende serien basert på Leonardo da Vincis Nattverden. Parallelt utforsket han abstraksjon i sine Oxidation Paintings og Shadows, noe som viser at han var langt mer allsidig enn bildet av suppeskålkunstneren tilsier.

Arven forvaltes i dag hovedsakelig av The Andy Warhol Museum i Pittsburgh, som åpnet 14. mai 1994. Museet rommer over 900 malerier og rundt 1 500 tegninger og er det største museet i USA viet til én enkelt kunstner. At en gutt fra et fattig innvandrerhjem i Pittsburgh skulle få et helt museum i hjembyen sin, sier noe om hvor fullstendig han forandret kunstens spilleregler. Les mer om bevegelsen han legemliggjorde på Bozettos faktaside om popkunst.

Warhol og Sverige

Sverige spiller en overraskende sentral rolle i Warhols historie. I februar og mars 1968 ble en stor Warhol-utstilling vist på Moderna Museet i Stockholm, initiert av den legendariske museumsdirektøren Pontus Hultén. Det var kunstnerens første store retrospektiv utenfor USA og ble hans egentlige europeiske gjennombrudd. Katalogen til utstillingen er i dag et ettertraktet samlerobjekt, ikke minst fordi sitatet om femten minutters berømmelse for første gang kom på trykk der.

Moderna Museets samling rommer flere sentrale Warhol-verk, blant annet Marilyn Monroe in Black and White (1962), Brillo Boxes (1964), Ten-Foot Flowers (1967) og Electric Chair (1967). I årene 2018–2019 vendte museet tilbake til kunstneren med utstillingen Warhol 1968, som ble vist fra 15. september 2018 til 17. februar 2019 og tok utgangspunkt i det historiske besøket femti år tidligere. For kunstinteresserte i Sverige er Moderna Museet derfor det selvfølgelige stedet å møte Warhol i original. Museets samling kan utforskes videre via Moderna Museets nettsted.

Warhol som plakat i hjemmet

Warhols kunst er laget for å trykkes og spres, noe som gjør motivene hans nesten perfekt tilpasset veggen i et moderne hjem. De sterke fargefeltene, de tydelige konturene og den grafiske enkelheten fungerer like godt i en minimalistisk skandinavisk innredning som i et mer fargerikt rom. Et enkelt Warhol-inspirert motiv kan bli punktet som et helt rom kretser rundt.

Tips: Ettersom Warhols kunst bygger på gjentakelse, kommer den ofte best til sin rett i grupper. Prøv tre eller fire ensartede motiver i identiske rammer på rad – det gjenskaper rytmen fra serietrykkene som er selve kjernen i popkunsten, og gir en samlet, grafisk helhet.

Fargerike plakater med popfølelse

For den som ønsker å fange Warhols energi uten å kjøpe et originalverk, finnes det et bredt utvalg av pop-inspirerte plakater. Fargerike motiver i klare toner gir et rom liv med én gang, og de tåler å kombineres med både tre, metall og betong. I Bozettos sortiment er denne ånden samlet blant pop art-plakater og de virkelig intense motivene i kolleksjonen med fargebombe-plakater. Hvis man ønsker et mer sammensmeltet uttrykk, kan man se på Japandi pop art, som forener japansk og skandinavisk formsans med popens fargeglede.

Å eie et popinspirert motiv handler ikke bare om farger, men om en holdning: et lekent og bevisst blikk på samtiden. Warhols kunst har evnen til å føles både tidløs og umiddelbart gjenkjennelig, og den fungerer derfor like godt i et ungdommelig miljø som i et voksent og helhetlig rom. Ved å velge motiver som snakker sammen gjennom farge og form, kan man bygge en helhet som henger sammen uten å bli ensformig, akkurat slik Warhol selv gjorde med seriene sine.

Velg størrelse og ramme

En grafisk popplakat har godt av å få ta plass. I en stue løfter ofte et større format som 50x70 cm eller 70x100 cm rommet, mens mindre motiver i 30x40 cm passer til en komposisjon med flere bilder. Hold rammen enkel, slik at fargene får arbeide uforstyrret – en smal svart eller hvit ramme forsterker det grafiske uttrykket uten å konkurrere. For flere råd om plassering og format kan du se Bozettos guide til å lage en bildevegg, samt tips til abstrakte plakater. Utforsk også de grafiske motivene i kolleksjonen med grafiske plakater og utvalget av kunst av kjente kunstnere.

Warhols estetikk ligger også nær moderne motekunst og dristige portretter. De som tiltrekkes av sterke ansikter og popens holdning, kan hente inspirasjon i Bozettos artikkel om fashion posters. En annen samtidskunstner hvis fargerike og gjentatte motiver ligger nær Warhols ånd, er Yayoi Kusama – les mer i artikkelen om Yayoi Kusama.

Tidslinje: Andy Warhols liv

Warhols vei fra fattig arbeidergutt til kunstverdenens mest kjente navn kan oppsummeres i noen avgjørende årstall, som til sammen tegner et av 1900-tallets mest bemerkelsesverdige karriereløp.

1928 – Andrew Warhola blir født 6. august i Pittsburgh, Pennsylvania.
1949 – Tar eksamen ved Carnegie Institute of Technology og flytter til New York.
1950-tallet – Blir en suksessrik reklameillustratør, kjent for skotegningene sine.
1962 – Stiller ut Campbell's Soup Cans på Ferus Gallery og begynner med silketrykk.
1963 – Åpner studioet The Factory på Manhattan.
1964 – Skaper Brillo Boxes og de tidlige Marilyn-portrettene.
1968 – Stor retrospektiv utstilling på Moderna Museet i Stockholm; blir skutt og alvorlig skadet av Valerie Solanas.
1969 – Grunnlegger tidsskriftet Interview.
1987 – Dør 22. februar i New York etter en galleblæreoperasjon.
1994 – The Andy Warhol Museum åpner i Pittsburgh 14. mai.
2022 – Shot Sage Blue Marilyn selges for 195 millioner dollar hos Christie's.

Relaterte kunstnere og bevegelser

Warhol var popkunstens frontfigur, men han virket i et rikt landskap av samtidige og beslektede uttrykk. For å forstå ham fullt ut er det verdt å lese videre om bevegelsen han legemliggjorde, og strømningene som omga ham. Et godt utgangspunkt er Bozettos samlede kunnskapsbank, der alle sidene om kunstnere og bevegelser er samlet.

Det naturlige utgangspunktet er faktasiden om popkunst, bevegelsen der Warhol og Roy Lichtenstein var de ledende navnene. Warhols rendyrkede, reduserte formspråk har også berøringspunkter med minimalismen, som vokste frem parallelt i 1960-tallets New York. For den bredere bakgrunnen innen ikke-figurativt maleri finnes siden om abstrakt kunst og portrettet av pioneren Wassily Kandinsky. Warhols gjentakelse av det samme motivet har en tydelig parallell i Yayoi Kusamas prikker og nettmalerier – de to kunstnerne kjente hverandre i årene i New York. Mer om Warhol og popkunsten kan også leses hos Wikipedia og The Andy Warhol Museum.

Vanlige spørsmål om Andy Warhol

Andy Warhol forvandlet hverdagens bilder til kunsthistorie og gjorde farger, repetisjon og berømmelse til kunstneriske verktøy. Hvis du vil ta med noe av den energien inn i hjemmet, finner du et bredt utvalg blant Bozettos pop art-plakater – og du kan fordype deg videre i kunsthistorien via vår kunnskapsbank.