Claude Monet – impresjonisme, vannliljer og Giverny

Claude Monet (1840–1926) er impresjonismens mest innflytelsesrike kunstner og en av kunsthistoriens mest studerte skikkelser. Med sin overbevisning om at lys og øyeblikk – ikke form og kontur – var maleriets egentlige tema, satte han i gang en revolusjon som endret hvordan vi ser på bilde, farge og persepsjon. Maleriene hans av vannliljer i Giverny er ikke bare kunst; de markerer slutten på den vestlige realismens lange dominans og åpningen mot noe helt annet.

Denne siden samler alt vesentlig om Monets liv, teknikk, viktigste verk og kunsthistoriske arv. Du finner også informasjon om hvor originalverkene hans kan ses i dag, og hvordan motivene hans fungerer som veggkunst i moderne hjem.

Innhold
↓ Hvem var Claude Monet?
↓ Impresjonismen – bevegelsen Monet grunnla
↓ Monets viktigste verk og serier
↓ Giverny – hagen som ble et kunstverk
↓ Monets teknikk og fargepalett
↓ Katarakten og de store maleriene av vannliljer
↓ Arv og innflytelse på moderne kunst
↓ Monet som veggkunst – å velge riktig motiv
↓ Tidslinje – Monets liv og verk
↓ Vanlige spørsmål om Claude Monet

Hvem var Claude Monet – liv og bakgrunn

Oscar-Claude Monet ble født 14. november 1840 i Paris, men vokste opp i Normandie, dit familien flyttet i 1845. Moren, Louise-Justine, var sanger; faren, Claude-Adolphe, drev en kolonialvarehandel. Det var ingen kunstnerfamilie, og faren ønsket lenge at sønnen skulle overta virksomheten. Monet hadde imidlertid allerede som trettenåring begynt å selge karikaturer i den lokale papirhandelen i Normandie – et tidlig tegn på et uavhengig temperament.

Hans egentlige kunstutdanning begynte i Paris, dit han reiste i 1859. Her kom han i kontakt med Eugène Boudin, en av de første franske kunstnerne som systematisk malte utendørs, og med Johan Barthold Jongkind. Begge overbeviste den unge Monet om at det direkte synsinntrykket – lyset slik det faktisk falt, fargen slik den faktisk fremsto – var et mer ærlig motiv enn det studio-konstruerte idealet akademiet foreskrev. I 1862 begynte han å studere i Charles Gleyres atelier i Paris, der han møtte Auguste Renoir, Alfred Sisley og Frédéric Bazille. Dette var kjernen i det som skulle bli impresjonistene.

Kortfakta: Født 14. november 1840, Paris. Død 5. desember 1926, Giverny. Nasjonalitet: fransk. Stil: impresjonisme. Anslått produksjon: ca. 2 500 oljemalerier. Viktigste museer: Musée de l'Orangerie (Paris), Musée Marmottan Monet (Paris), Art Institute of Chicago, Metropolitan Museum of Art (New York). Prisrekord: Meules (Høystakker), solgt i 2019 for 110,7 millioner USD hos Sotheby's.

Impressionismen - bevegelsen Monet var med på å grunnlegge

15. april 1874 åpnet en gruppe franske kunstnere en uavhengig utstilling i fotografen Nadars atelier på boulevard des Capucines i Paris. Den offisielle Salongen, som kontrollerte det franske kunstlivet, hadde konsekvent avvist verkene deres. Nå stilte de ut på egne premisser. Blant utstillerne var Monet, Renoir, Camille Pissarro, Degas, Berthe Morisot og Sisley.

Det var Monets maleri Impression, soleil levant (1872) - en raskt utført skisse av havneutsikten i Le Havre i morgentåke - som ga bevegelsen navnet. Kunstkritikeren Louis Leroy brukte ordet impressionisme som et hånlig uttrykk i anmeldelsen sin i avisen Le Charivari. Gruppen tok navnet som en hedersbetegnelse. Impressionismen var født.

Hva skilte impressionistene fra datidens akademiske kunst? Tre ting fremfor alt. For det første: motivet. I stedet for historiske, mytologiske og religiøse motiver valgte de det hverdagslige og samtidige - kafeer, hager, elvebredder og jernbanestasjoner. For det andre: teknikken. Raske, synlige penselstrøk som fanget en stemning, snarere enn langsomt oppbygde lag som konstruerte en illusjon. For det tredje: lyset. Akademikerne malte lyset som en gitt, nøytral størrelse. Impressionistene innså at lyset er i konstant forandring, og at denne forandringen er det egentlige motivet.

Monet var den av de fire som drev bevegelsesidealet lengst. Mens Degas i stadig større grad søkte seg mot innendørsmotiver og Renoir eksperimenterte med figurer og komposisjon, fordypet Monet sin undersøkelse av lys og øyeblikk, inntil han mot slutten av 1880-årene helt hadde forlatt det enkelte motivbildet til fordel for serien - samme utsikt malt om og om igjen under ulike lysforhold.

Monets viktigste verk og serier

Monets produksjon på anslagsvis 2 500 oljemalerier fordeler seg naturlig på en rekke serier og perioder, som hver utgjør en fordypet undersøkelse av et spesifikt lys- eller motivproblem.

Impression, soleil levant (1872)

Maleriet som ga navn til en hel kunsthistorisk bevegelse, er i dag permanent utstilt på Musée Marmottan Monet i Paris. Det er et lite verk - bare 48 × 63 cm - men den raskt penselførte morgensolen i tåken over havnen i Le Havre forandret kunsthistorien. Bildet illustrerer impressionismens kjerne: ikke havnen som et faktum, men havnen som et sanseinntrykk i et bestemt lysøyeblikk.

Høystakkene / Meules (1890–1891)

Monets første store serie. Han malte 25 versjoner av høy­stakker på en eng utenfor Giverny vinteren og høsten 1890–1891. Alle forestiller det samme motivet, men i ulike årstider, værforhold og lys - solskinn, tåke, snø og solnedgang. Serien ble vist samlet i 1891 og utsolgt på tre dager. Det var et paradigmeskifte: For første gang var serialiteten det kunstneriske uttrykket, ikke det enkelte bildet.

Rouen-katedralen (1892–1894)

Trettien versjoner av katedralens vestfasade, malt fra et rom rett overfor kirken gjennom to vintre. Monet var ikke interessert i arkitekturen som form - han var interessert i hvordan steinens overflate absorberer og reflekterer lys på ulike tidspunkter av dagen. Versjonene spenner fra tidlig gråblå morgen til varm gul ettermiddagssol. Serien ble kjøpt inn av samlere og museer i Paris og USA og befestet Monets internasjonale ry.

Vannliljene / Nymphéas (1896–1926)

Vannliljeserien er Monets magnum opus - et livslangt prosjekt med over 250 individuelle malerier av dammen i Giverny-hagen. De spenner fra intime studier til de monumentale panelene i Musée de l'Orangerie i Paris, som hver er opptil seks meter brede og skaper et sirkulært miljø av vann, lys og vegetasjon. Monet utformet selv den ovale salen i samråd med staten og arbeidet med de store panelene i sine siste leveår til tross for stadig større synsproblemer. De ble innviet i 1927, ett år etter hans død.

"Fargen er min daglige besettelse, min glede og min lidelse." – Claude Monet

Giverny - hagen som ble et kunstverk i seg selv

I 1883 leide Monet et hus i landsbyen Giverny i Normandie, femtifem kilometer vest for Paris. Det var ikke et kjøp til å begynne med - han hadde lenge levd i økonomisk usikkerhet - men i 1890 hadde karrieren hans snudd, og han kjøpte eiendommen. Resten av livet bodde han i Giverny og la stadig mer av energien sin i å forme hagen.

Giverny-trädgården er i dag en av Frankrikes mest besøkte kulturarvsteder, men det er viktig å forstå hva den egentlig er: ikke en hage som Monet tilfeldigvis malte, men et bevisst utformet kunstverk skapt for å kunne males. Monet ansatte seks gartnere. Han tegnet beplantningen med hensyn til blomstring, farger og retningen på speilingene i vanndammen. Han importerte vannliljer fra Japan. Han bygde den japanske broen, plantet pilene og skapte den rette linjen av blomsterbedet som leder blikket mot vannet. Alt var gjennomtenkt for å frembringe malbare lys- og refleksjonssituasjoner.

Huset Monet bodde i, er i dag åpent for besøk og rommer samlingen hans av japanske tresnitt – en av de sterkeste påvirkningene på impresjonismens komposisjonsmåte. Han eide hundrevis av tresnitt av Hiroshige, Hokusai og Utamaro og hang dem tett i hvert rom. Den japanske tresnittkunstens tradisjon med å avbilde vann, refleksjoner og årstider gjenspeiles direkte i Monets eget bildespråk.

Huset og hagen ble restaurert på 1970- og 1980-tallet ved hjelp av donasjoner fra blant annet amerikanske museer og åpnet for publikum i 1980. I dag tar de imot rundt 600 000 besøkende i året.

Monets teknikk og fargepalett – hvordan han skapte lys med farger

Monet arbeidet nesten utelukkende en plein air – utendørs, foran motivet. Han hadde en spesialbygd båt med et atelier for å kunne male på elven Epte og etter hvert i dammen i Giverny. I feltarbeidet brukte han brede pensler og la fargen i raske, synlige strøk uten å blande den på lerretet – et teknisk valg med en direkte optisk konsekvens: Betrakterens øye blander fargene på avstand i stedet for at penselen gjør det på overflaten.

Paletten hans endret seg dramatisk gjennom karrieren. I de tidlige Normandie-maleriene brukte han fortsatt jordpigmenter og mørke grunntoner. Med det direkte øyeblikksmaleriet gikk han gradvis over til en ren, lys palett uten svart. Han hevdet at svart ikke fantes i naturen – det som ser svart ut, er alltid en dyp tone av en annen farge. Skygger malte han i komplementærfarger: blå skygger under et motiv i oransjetoner, fiolette skygger under et gult.

Fargene Monet brukte oftest, omfatter koboltblått og ultramarinblått (vann og himmel), kadmiumgult og kromgult (lysets kilde), smaragdgrønt og viridian (vegetasjon), sinkhvitt (lyseffekter på vannoverflaten) og koboltfiolett (skygger og refleksjoner). Det er en palett som umiddelbart gjenkjennes på flere meters avstand: Det er dette ved Monets verk vi kjenner igjen som «Monet» – det kalde stålblå refleksjonslyset, det varme gule sollyset, det vibrerende grønne løvverket.

Tips for innredning: Monets fargepalett – koboltblått, grønt, fiolett, gull – er nært beslektet med fargene i naturmaterialer og jordtoner som preger skandinavisk innredning akkurat nå. Et vannliljemotiv i et rom med tekstiler i naturfarger og tremøbler skaper en naturlig harmoni. Se Bozettos utvalg av Monet-plakater – vannliljer, høystakker og Rouen-katedralen i trykkvalitet tilpasset skandinavisk innredning. Les også guiden om Monet-bilder og hvordan du velger riktig motiv til hjemmet ditt.

Grå stær og de store vannliljemaleriene

I 1912 fikk Monet diagnosen grå stær på begge øynene. For en kunstner hvis hele praksis hvilte på skillet mellom bestemte kulører, var det en yrkesmessig katastrofe. Han opplevde at fargesynet forandret seg – røde toner forsvant, gult dominerte, og han kunne ikke lenger med sikkerhet se nøyaktig hvilken farge han la på lerretet. Kollegaen og vennen Georges Clemenceau – som på denne tiden var Frankrikes statsminister – overtalte ham til å fortsette arbeidet og la seg operere.

Operasjonen i 1923 gjenopprettet delvis synet på høyre øye. Monet fortsatte å arbeide på de store pannåene for Orangeriet – noen ganger ved hjelp av merkede tuber og en stram organisering av paletten – og leverte det han hadde avtalt med staten. Han døde 5. desember 1926, 86 år gammel, uten å få oppleve åpningen av Orangeriet, som fant sted i mai 1927.

De sene verkene, malt med begrenset syn og brede penselstrøk, peker i en retning som kunsthistorikerne ikke fullt ut forsto før på 1950-tallet. Det var da Abstract Expressionism-bevegelsen i New York – Jackson Pollock, Mark Rothko, Franz Kline – fikk sitt internasjonale gjennombrudd, at kritikere og museumsansatte så sammenhengen: Monets sene vannliljer er abstrakt ekspresjonistiske med femti års forsprang. Clement Greenberg, bevegelsens ledende kritiker, pekte direkte på Monet som forgjengeren.

Arv og innflytelse – fra impresjonisme til abstrakt kunst

Nærmest Monet i den impresjonistiske kretsen sto Camille Pissarro, som han ble kjent med allerede ved Académie Suisse mot slutten av 1850-årene. De flyktet sammen til London vinteren 1870–71, og Monet hjalp senere den eldre vennen med å kjøpe ut huset i Éragny.

Monets innflytelse strekker seg langt utover impresjonismen som bevegelse. Serien hans foregriper minimalistisk kunsts repetisjonsstrategier. Hans plein air-direktehet er grunnlaget for all moderne «observasjons»-basert billedkunst. Hans overbevisning om at subjektiv persepsjon – hvordan kunstneren opplever et motiv – er et mer interessant emne enn selve motivet, er premisset for et helt århundre med vestlig kunst.

I Sverige var det lenge gjennom reproduksjoner og bøker at Monets kunst ble kjent. Nationalmuseum i Stockholm eier ingen av verkene hans, men Göteborgs konstmuseum har ett Monet-verk i samlingen sin, og flere svenske privatsamlere anskaffet impresjonistiske verk tidlig på 1900-tallet. Den svenske interessen for Monet og impresjonistisk kunst gjenspeiles tydeligst i populærkulturen: Vannliljemotivet er et av de aller mest solgte kunstmotivene i Sverige.

Den primære kilden til Monets liv og verk er Musée Marmottan Monet i Paris, som eier verdens største enkeltstående Monet-samling – mer enn 300 verk – inkludert Impression, soleil levant. En annen sentral institusjon er Google Arts & Culture, som tilbyr digitale høyoppløselige versjoner av sentrale verk samt detaljerte kunsthistoriske notater.

Monet døde i 1926, noe som innebærer at kunsten hans siden 1997 har vært i det offentlige domene i land som praktiserer 70-årsregelen (inkludert Sverige og EU). Reproduksjoner av verkene hans kan lovlig trykkes og selges uten lisens.

Monet som veggkunst – å velge riktig motiv til hjemmet ditt

Monets motiver er blant de mest reproduserte i verden, og det skyldes ikke bare kunstnerens renommé. Det skyldes at bildene hans fungerer som veggkunst på et teknisk og estetisk plan som er vanskelig å overgå: Lyset bærer bildene, komposisjonen er balansert, og fargene er skapt for å harmonere med hverandre og med omgivelsene.

Vannliljemotivene er de som oftest velges, og de som fungerer best i et bredt spekter av interiører. Det blågrønne registeret i Le bassin aux nympéas-serien passer til naturmaterialer og skandinaviske nøytrale paletter. Det mer fiolette registeret i de sene Orangerie-panåene er dramatiske og egner seg best i store formater. Høstakkserien, med sine varme oransjegule toner og rolige horisontale komposisjoner, er et nedtonet, men effektivt valg for kjøkken og spisestuer.

Rouenkatedral-serien fungerer overraskende godt i moderne hjem: Det er i bunn og grunn et abstrakt verk – en studie av steintekstur – og den gråbeige-gulaktige paletten er naturtonet på en måte vannliljene ikke alltid er. Det er et valg for dem som vil ha Monet, men ikke det åpenbare Monet-valget.

Bla gjennom Bozettos Monet-kolleksjon og samlingen av kjente kunstnere for å finne riktig motiv og format. Hvis du velger et større format, anbefaler vi også at du ser på Bozettos rammer – en velvalgt ramme løfter et Monet-motiv betydelig. Tips om hvordan du henger opp og kombinerer plakater rom for rom, finner du i den komplette guiden til bildevegger. Hvis du vil kombinere Monet med et annet naturmotiv i samme rom, kan guiden til botaniske plakater gi gode ideer til motiver og stiler som kompletterer hverandre.

Tidslinje – Claude Monets liv og viktigste verk

1840 – Oscar-Claude Monet blir født 14. november i Paris. Familien flytter til Normandie i 1845.

1858–1862 – De første viktige kontaktene med friluftsmalerne Eugène Boudin og Johan Barthold Jongkind i Normandie. Monet reiser til Paris i 1859 og begynner i 1862 å studere i Charles Gleyres atelier, der han møter Renoir, Sisley og Bazille.

1870–1871 – Flykter til London under den fransk-prøyssiske krigen. Studerer Turner og Constable ved National Gallery – et møte som befester hans overbevisning om lysets forrang i maleriet.

1872 – Maler Impression, soleil levant i Le Havre.

1874 – Den historiske impresjonistutstillingen i Nadars atelier i Paris. Louis Leroy finner på ordet «impresjonisme» som et hånsord; gruppen tok det stolt til seg.

1883 – Flytter til Giverny med Alice Hoschée og deres sammenbrakte familie. Begynner å anlegge hagen som skal bli hans viktigste motiv.

1890–1891 – Maler og stiller ut høystakkserien. Umiddelbar suksess. Kjøper eiendommen i Giverny.

1892–1894 – Rouen-katedralserien, 31 versjoner.

1899–1900 – De første vannliljemaleriene. Påbegynner serien med den japanske broen.

1908 – Reiser til Venezia; maler lyset i palassene og kanalene i et av sine mer uvanlige motiver.

1912 – Diagnostiseres med grå stær på begge øyne. Fortsetter å male til tross for økende synsproblemer.

1914–1918 – Under første verdenskrig innleder han det statlige prosjektet med de store vannliljemaleriene til et fremtidig monument i Paris.

1923 – Opereres for grå stær på høyre øye, med delvis gjenopprettet syn.

1926 – Claude Monet dør 5. desember i Giverny, 86 år gammel.

1927 – Orangeriet i Tuileriene innvies med de åtte store vannliljemaleri­ene. Prosjektet, som Monet planla i samråd med statsminister Clemenceau, beskrives som et monument «for freden og for lyset».

Beslektede kunstnere

Monet forstås best i sin sammenheng. Bevegelsens forbilde og den som banet vei for hele den impresjonistiske generasjonen, var Édouard Manet, modernismens far, som den unge Monet både beundret og tidvis lånte penger av. Pierre-Auguste Renoir var Monets nærmeste venn i de tidlige årene – sommeren 1869 sto de side om side og malte badestedet La Grenouillère, malerier som regnes som impresjonismens aller første. Vincent van Gogh tok impresjonismens frihet og drev den mot et ekspressivt følelsesuttrykk. Edgar Degas stilte ut side om side med Monet på den første impresjonistutstillingen i 1874 og delte bevegelsens interesse for det moderne øyeblikket, om enn med ballettscenen snarere enn landskapet som motiv. Henri Matisse tok impresjonismens frihet i farge videre inn i fauvismen – uten Monet ville Matisses palett ikke ha funnet sin palett. Carl Larsson deler Monets kjærlighet til hagen, hjemmet og det nordiske lyset. Det japanske tresnittet var en sentral inspirasjonskilde for Monet, og mesteren Katsushika Hokusai var rikt representert blant trykkene han samlet og hang opp i Giverny. For en motvekt til impresjonismens utendørslys, se faktasiden vår om Johannes Vermeer, den nederlandske gullalderens lysmester. Monets frie lysbehandling har røtter hos den engelske romantikeren William Turner, hvis verk han studerte under oppholdet i London i 1870–71. Se Bozettos Monet-kolleksjon og guiden til Monet-plakater. Se Bozettos komplette guide til impresjonismen – bevegelsens historie, alle de store kunstnerne og kjennetegnene. Se hele Bozettos kunnskapsbank for en samlet oversikt over kunstnere, kunstbevegelser og interiørguider.

Vanlige spørsmål om Claude Monet

→ Se hele Monet-kolleksjonen – vannliljer, høystakker og Rouen-katedralen i formater fra 30×24 cm til 100×70 cm. Fri frakt over 499 kr.