Edgar Degas – ballettdansere, impresjonisme og pastellens mester

Edgar Degas er den franske kunstneren som mer enn noen annen gjorde ballettens verden til kunst, og motivene hans er i dag blant de mest etterspurte når norske hjem leter etter en plakat med bevegelse, lys og tidløs eleganse. Bak de skimrende tyllskjørtene og de svevende dansetrinnene fantes en streng, matematisk tenkende tegner som foretrakk å kalle seg realist fremfor impresjonist. Degas fanget ikke det vakre øyeblikket på scenen, men sekundet før eller etter: danserinnen som gjesper, knyter skobåndet eller hviler mot en kulisse. Nettopp denne ærligheten gjør kunsten hans like levende i dag som da den ble malt på 1870-tallet.

Dette faktainnholdet er en grundig guide til Edgar Degas' liv, teknikk og viktigste verk – fra de berømte ballettpastellene og skulpturen Den lille fjorten år gamle danserinnen til hans banebrytende arbeid med monotypi. Du får en fullstendig tidslinje, en gjennomgang av hans kunstneriske signatur og praktiske råd om hvordan du integrerer en Degas-plakat i hjemmets interiør. Målet er at dette skal være den beste norskspråklige ressursen om kunstneren, faktabasert og nyttig enten du er kunstinteressert eller leter etter det rette bildet til veggen.

Innhold
↓ Hva er Edgar Degas kjent for?
↓ Edgar Degas' liv og bakgrunn
↓ Degas' mest kjente verk
↓ Teknikk, stil og kunstnerisk signatur
↓ Kulturell innflytelse og arv
↓ Degas i hjemmet – en innredningsguide
↓ Tidslinje over Degas' liv
↓ Relaterte kunstnere
↓ Vanlige spørsmål om Edgar Degas

Hva er Edgar Degas kjent for?

Edgar Degas (1834–1917) var en fransk maler, skulptør og grafiker som regnes som en av impresjonismens grunnleggere, men som selv tok avstand fra betegnelsen og heller kalte seg realist. Han er først og fremst kjent for sine skildringer av ballettdanserinner ved Parisoperaen – et motiv han vendte tilbake til i anslagsvis 1 500 verk gjennom karrieren. I motsetning til mange impresjonister malte Degas nesten aldri utendørs; han var en atelierkunstner som bygde komposisjonene sine på minner, skisser og et nærmest besatt studium av kroppen i bevegelse.

Degas arbeidet med uvanlig mange teknikker: olje, pastell, gouache, etsing, litografi, monotypi, fotografi og skulptur i voks. Hans mest berømte tredimensjonale verk, Den lille fjorten år gamle danserinnen, vakte skandale da den ble vist på den sjette impresjonistutstillingen i 1881. I dag regnes Degas blant de høyest verdsatte kunstnerne på auksjonsmarkedet, og også svenske Nationalmuseum i Stockholm eier verk av ham.

Kortfakta: Født 19. juli 1834 i Paris, Frankrike. Død 27. september 1917 i Paris, 83 år gammel. Nasjonalitet: fransk. Bevegelse: impresjonismen (medgrunnlegger, deltok på sju av åtte impresjonistutstillinger). Signaturmotiver: ballettdansere, rundt 1 500 verk om ballett, samt galopphester og badende kvinner. Auksjonsrekord: skulpturen Petite danseuse de quatorze ans solgt for 41,6 millioner dollar hos Christie's i New York i 2022. Rekord for verk på papir/lerret: Danseuse au repos, 37 millioner dollar hos Sotheby's i 2008. Representert blant annet ved Musée d'Orsay i Paris, The Metropolitan Museum of Art og Nationalmuseum i Stockholm.

Edgar Degas' liv og bakgrunn

Hilaire-Germain-Edgar De Gas ble født 19. juli 1834 i Paris som den eldste av fem barn. Faren Augustin De Gas var bankmann med italienske røtter, og moren Célestine Musson kom fra en fransk-kreolsk familie i New Orleans i Louisiana. Familien levde velstående, og den unge Edgar fikk en klassisk dannelse. Etter artium begynte han i 1853 å studere jus etter farens ønske, men forlot snart studiene til fordel for kunsten.

Et avgjørende møte var bekjentskapet med den aldrende nyklassisisten Jean-Auguste-Dominique Ingres, som skal ha gitt den unge Degas rådet: tegn linjer, mange linjer. I 1855 ble han tatt opp ved École des Beaux-Arts i Paris, og i årene som fulgte tilbrakte han lange perioder i Italia, der han studerte renessansens mestere og tegnet utallige kopier. Denne dypt forankrede tegnetradisjonen skilte ham gjennom hele livet fra de rent koloristiske impresjonistene.

Årene 1872-1873 foretok Degas en lengre reise til New Orleans i USA, der slekten på morssiden drev bomullshandel. Der malte han Portraits dans un bureau (Nouvelle-Orléans), et gruppeportrett fra familiens bomullskontor som i dag henger på Musée des Beaux-Arts i Pau i Frankrike. Det ble det første verket av en impresjonist som ble kjøpt inn av et museum, allerede i 1878, og det viser hvor tidlig Degas begynte å skildre det moderne arbeidslivet med det samme saklige blikket som han senere rettet mot balletten. Etter hjemkomsten fikk familieøkonomien et tilbakeslag, og Degas ble for første gang tvunget til å livnære seg utelukkende av malerkunsten.

Fra historiemaleri til det moderne Paris

På 1860-tallet malte Degas først historiske motiver og portretter i akademisk ånd. Vendepunktet kom da han rettet blikket mot det samtidige storbylivet: kafeer, teatre, kabareter, sirkus og galoppbaner. Vennskapet med Édouard Manet ble betydningsfullt, og Degas ble trukket inn i kretsen av unge kunstnere som i 1874 arrangerte den første uavhengige utstillingen i fotografen Nadars atelier - begivenheten som ga impresjonismen sitt navn.

Synet svikter og de senere årene

Allerede i 40-årsalderen begynte Degas’ syn å svikte, et problem som forverret seg gjennom livet og delvis forklarer overgangen hans fra detaljert oljemaleri til den grovere, mer taktile pastellen. Han forble ugift, ble med årene stadig mer tilbaketrukket og omgås en liten krets. De siste årene, nesten blind, kunne han knapt arbeide. Edgar Degas døde 27. september 1917 i Paris, midt under første verdenskrig, og ble gravlagt på Montmartre-kirkegården.

En samler og en gåtefull person

Ved siden av sin egen kunstneriske virksomhet var Degas en lidenskapelig kunstsamler. Han kjøpte verk av blant andre Ingres, Delacroix, Manet og El Greco, og drømte tidvis om et eget museum. Som person var han kjent for sin skarpe tunge og sitt behov for tilbaketrukkethet, og han holdt en viss avstand også til sine nærmeste kunstnerkolleger. Denne kombinasjonen av strengt alvor, teknisk perfeksjonisme og en aldri sviktende nysgjerrighet på nye materialer preget hele hans virke og gjør ham til en av kunsthistoriens mest sammensatte skikkelser.

Degas’ mest kjente verk

Degas’ produksjon er enorm og spenner over maleri, pastell, grafikk og skulptur. Noen verk har blitt ikoniske og dukker stadig opp som plakater og reproduksjoner. Nedenfor følger de viktigste, sammen med konteksten som gjør dem til mer enn vakre bilder.

Balettklassen (La classe de danse)

Malt omkring 1873–1876 og i dag på Musée d'Orsay i Paris, viser Balettklassen en øvingssal der den berømte ballettmesteren Jules Perrot leder en gruppe unge dansere. Komposisjonen er typisk for Degas: Den sentrale handlingen er forskjøvet til siden, gulvet heller bratt, og blikket ledes diagonalt gjennom rommet. Her er dansen ikke glamour, men arbeid – jentene klør seg, justerer bånd og venter på tur. Degas malte flere versjoner av motivet, og nettopp denne regnes som et av hans mest studerte verk. Den lille vannkannen og spiraltrappen som skimtes i bakgrunnen, er nøye observerte detaljer fra Parisoperaens øvingssaler, som kunstneren fikk adgang til takket være kontaktene sine blant operaens musikere og abonnenter.

L'Étoile (Stjernen)

Pastellen L'Étoile fra 1879, også kalt Danseuse sur la scène, er et av Degas’ mest reproduserte bilder. En primaballerina fanges i et triumferende piruettøyeblikk i rampelyset, mens en mørk mannsskikkelse skimtes i kulissen bak henne. Den tilsynelatende vakre scenen rommer en mørkere undertone om ballettens virkelighet, der velstående abonnenter hadde adgang bak scenen. Verket finnes på Musée d'Orsay. Komposisjonen er et skoleeksempel på Degas’ dristige perspektiv: Vi ser danserinnen ovenfra, fra en losje, og det tomme gulvet opptar størstedelen av bildet, mens figuren balanserer helt ute i det ene hjørnet. Den luftige, nesten svevende virkningen forsterkes av pastellens lyse toner mot den mørke bakgrunnen.

Den lille fjorten år gamle danserinnen

Skulpturen Petite danseuse de quatorze ans, modellert i voks omkring 1880 og utstyrt med ekte tyllskjørt og hårbånd, sjokkerte publikum ved den sjette impresjonistutstillingen i 1881. Kritikerne fant realismen provoserende – modellen, den unge eleven Marie van Goethem, ble fremstilt uten idealisering. Etter Degas’ død ble figuren støpt i bronse i rundt tjue eksemplarer. Det var en slik bronseavstøpning som i 2022 satte auksjonsrekord for kunstneren da den ble solgt for 41,6 millioner dollar hos Christie's i New York. Originalen i voks, med sitt ekte tyllskjørt, oppbevares i dag på National Gallery of Art i Washington og regnes som en av 1800-tallets mest banebrytende skulpturer. At Degas valgte å kombinere modellert voks med ekte tekstiler, var en radikal blanding av kunst og virkelighet som foregrep hele 1900-tallets eksperimenter med materialer og gjenstander i skulpturen.

Absintdrikkeren og de badende kvinnene

Utenom balletten skildret Degas storbyens skyggesider. L'Absinthe (1875–1876) viser et dystert par på en kafé i Paris og ble omdiskutert for sin usminkede realisme. Fra 1880-tallet viet han seg stadig mer til serien med badende kvinner – intime pastellstudier av kvinner som vasker og tørker seg, sett som gjennom et nøkkelhull. Et av disse, Kvinne som tørker seg, inngår i Nationalmuseums samling i Stockholm. I disse badbildene søkte Degas ikke det klassisk vakre, men den hverdagslige sannheten i en kropp fanget uten positur. Han beskrev selv hvordan han ønsket å vise mennesket som om det ble iakttatt gjennom et nøkkelhull, uten å være klar over at det ble betraktet. Serien regnes i dag som noe av det mest innflytelsesrike i hans kunst og peker frem mot 1900-tallets mer avskallede menneskeskildring.

Kappløpshestene

Ved siden av balletten var galoppsportbanen Degas’ andre store arena for å studere bevegelse. Fra slutten av 1860-årene og fremover malte han jockeyer og fullblodshester i det øyeblikket av spent venting som går forut for starten, snarere enn selve løpet. Verk som Kappløp foran tribunen (omkring 1866–1868) på Musée d'Orsay viser hvordan han overførte interessen for kroppens mekanikk fra mennesket til dyret. Da fotografen Eadweard Muybridge på 1880-tallet publiserte sine berømte seriebilder av hester i galopp, studerte Degas dem nøye og justerte sin egen fremstilling av hestenes benstillinger etter vitenskapens funn.

"Kunst er ikke det du ser, men det du får andre til å se." – Edgar Degas

Teknikk, stil og kunstnerisk signatur

Det som forener Degas' tilsynelatende ulike motiver, er et ubøyelig fokus på komposisjon og bevegelse. Han var en eksperimentell tekniker som stadig krysset grensene mellom medier, og flere av grepene hans foregrep kunsten på 1900-tallet og til og med filmens bildespråk.

Pastellens mester

Da synet ble dårligere, ble pastellkritten Degas' hovedmedium. Han bygde opp bildene i lag, fikserte dem og la nye lag oppå, noe som ga en unik tekstur og en lysstyrke i fargene som oljemalingen sjelden når. Ved å arbeide med halvtransparent papir og gjentatte skisser kunne han foredle den samme posituren om og om igjen. Pastellenes matte, pudderaktige overflate er en viktig grunn til at verkene gjengis så vakkert på trykk. Degas drev pastellteknikken lenger enn noen annen samtidskunstner og blandet den iblant med gouache, tempera og til og med damp for å løse opp krittene til en pastalignende masse. Han strødde også metallisk pigment over overflaten for å fange glitret fra scenelysene mot tyllskjørtene. Denne oppfinnsomheten gjør at de senere verkene hans skimrer med en fargestyrke og en materialfølelse uten sidestykke i 1800-tallets kunst.

Monotypiens pioner

Degas var en av 1800-tallets dristigste utforskere av monotypien – en teknikk der kunstneren maler med trykksverte på en glatt plate og deretter trykker av ett eneste unikt bilde. Han skapte mer enn 300 monotypier, ofte som grunnlag for pasteller, og brukte teknikken til alt fra landskap til dristige scener fra Paris' natteliv. Dette eksperimentelle arbeidet gjør ham til en foregangsmann for den moderne grafikken.

Beskjæring, diagonaler og den japanske innflytelsen

Degas' komposisjoner bryter bevisst med akademiets regler. Figurer kuttes av ved bildekanten, midtpunktet forlates tomt, og blikket ledes inn i bildet langs bratte diagonaler. Inspirasjonen kom dels fra fotografiets øyeblikksbilde, dels fra de japanske tresnittene som strømmet inn i Paris på 1860- og 1870-tallet. Resultatet er komposisjoner som føles fanget i forbifarten, som om betrakteren nettopp har trådt inn i rommet.

Degas var også en tidlig fotograf og eksperimenterte med kameraet på 1890-tallet, noe som ytterligere skjerpet sansen hans for uventede utsnitt og dramatiske lysfall. Han iscenesatte portretter av venner i skyggefulle interiører og lot lyset falle fra uventede retninger. Dette samspillet mellom penselen og linsen er en av grunnene til at bildene hans fortsatt føles så moderne i dag – de foregrep det filmatiske bildespråket som skulle prege 1900-tallet.

Kulturell innflytelse og arv

Edgar Degas står som en bro mellom den akademiske tradisjonen og den moderne kunsten. Måten han beskar bildet på og betraktet mennesket i et uforfalsket øyeblikk, åpnet veien for kunstnere som Henri de Toulouse-Lautrec og senere Pablo Picasso, som beundret ham dypt. Fotografiets og filmens estetikk, med sine raske utsnitt og overraskende vinkler, har mange berøringspunkter med Degas' billedspråk.

Også i Norden satte Degas spor. De unge svenske og nordiske kunstnerne som på 1880-tallet søkte seg til Paris, lot seg inspirere av impresjonistenes nye måte å se på, og flere av dem tok med seg impulser hjem som preget det moderne gjennombruddet i skandinavisk malerkunst. At Nationalmuseum i Stockholm i dag eier verk av Degas, og at museet har inkludert ham i utstillinger om impresjonismen og kystmaleriet, viser hvor godt han passer inn i en nordisk kunstfortelling der lys og hverdagsmotiver står sentralt. For den svenske betrakteren er blandingen hans av teknisk skarphet og stillferdig hverdagspoesi lett å kjenne igjen og ta til seg.

Arven lever videre i museumssamlinger og utstillinger over hele verden. På Musée d'Orsay i Paris finnes kjernen av balettmotivene hans, mens bronseavstøpningene av Den lille danserinnen er spredt på store museer. At interessen er ubrutt, vises av de mange aktuelle utstillingene: På Glyptoteket i København pågår det i 2025–2026 en hel utstilling, Degas' Obsession, bygget rundt ett enkelt balettmaleri, mens Nationalmuseum i Stockholm har løftet frem Degas' kystmotiver i utstillingen Till havet!. For et svensk publikum er København et nærliggende reisemål for den som vil se Degas' verk i original.

At Degas i dag regnes blant de dyreste navnene på auksjonsmarkedet, sier noe om hvor ettertraktet kunsten hans er blitt. Da innholdet i atelieret hans ble solgt etter hans død i 1918, ble en enorm mengde verk som han aldri hadde vist offentlig, avdekket, deriblant voksskulpturene som senere ble støpt i bronse. Det posthume salget spredte kunsten hans til samlinger over hele verden og bidro til posisjonen han har i dag. Rekorden på 41,6 millioner dollar for en bronseavstøpning av skulpturen av den lille danserinnen i 2022, i likhet med de 37 millioner dollar som en pastell innbrakte allerede i 2008, vitner om en ubrutt interesse mer enn et århundre etter hans død.

Degas i hjemmet – en interiørguide

Få kunstnere passer så godt på veggen som Degas. Balettmotivenes dempede fargeskala i pudder, grønt, oker og svart harmonerer med både lyse og mørke vegger, og bevegelsen i bildene tilfører liv uten å bli påtrengende. En Degas-plakat fungerer som en klassisk grunntone i interiøret og går aldri av moten. På soverommet skaper de badende kvinnenes pasteller en rolig, intim stemning, mens ballettdanserinnene tilfører eleganse i entré og stue.

Tänk på ljuset när du placerar en reproduktion av Degas. Pastellernas mjuka ytor kommer bäst till sin rätt i ett dämpat, indirekt dagsljus som framhäver färgens djup utan att bleka den. En balettpastell över en byrå eller soffa skapar en naturlig blickpunkt, och motivets diagonala rörelse leder ögat vidare genom rummet. Färgskalan i puder, grönt och ockra harmonierar särskilt fint med naturmaterial som linne, ek och rotting, vilket gör Degas till en tacksam följeslagare i en skandinaviskt inspirerad inredning där lugn och ljus står i centrum.

Vill du skapa en sammanhållen helhet fungerar Degas utmärkt tillsammans med andra franska mästare i en tavelkomposition. Kombinera gärna en balettpastell med ett impressionistiskt landskap för kontrast mellan figur och natur. I vår kollektion med kända konstnärer hittar du klassiska motiv, och för en mer avskalad ton passar våra minimalistiska posters. Söker du en helhet med ett genomtänkt uttryck kan Maison-kollektionen och våra chica posters ge inspiration.

Tips: Välj en ram i varmt trä eller mässing till Degas balettpasteller – den plockar upp ockra- och guldtonerna i bilden och förstärker den mjuka pastellkänslan. En passepartout i benvitt ger motivet luft och lyfter fram rörelsen. Läs mer i vår guide om att välja rätt ram till rätt poster.

Tänk också på placeringen. En enskild, större balettpastell gör sig bäst på en lugn vägg där den får verka ostört, medan flera mindre motiv kan grupperas för att skapa rytm. För praktiska råd om komposition, se vår guide till tavelvägg, och för hur du väljer motiv efter rummets uttryck finns vår artikel om att välja rätt konst till hemmet.

Tidslinje över Degas liv

1834 – Hilaire-Germain-Edgar De Gas föds den 19 juli i Paris, äldst av fem barn i en välbärgad bankirfamilj.

1853 – Inleder juridikstudier, men överger dem snart för att ägna sig åt konsten.

1855 – Antas till École des Beaux-Arts i Paris och möter den åldrade Ingres, som uppmanar honom att teckna linjer.

1856–1859 – Reser i Italien och studerar renässansens mästare, vilket lägger grunden för hans starka tecknartradition.

1865 – Stiller ut på den offisielle Salongen med historiemalerier før han vender seg mot det moderne storbylivet.

1874 – Deltar i den første impresjonistutstillingen i Nadars atelier i Paris.

1876 – Maler L'Absinthe, en usminket skildring av storbyens ensomhet.

1879 – Skaper pastellen L'Étoile (Stjernen), et av sine mest kjente balettbilder.

1881 – Viser skulpturen Den lille fjorten år gamle danserinnen på den sjette impresjonistutstillingen, noe som vekker skandale.

1886 – Deltar i den siste impresjonistutstillingen og viser en serie pasteller av badende kvinner.

1917 – Edgar Degas dør 27. september i Paris, nesten blind, og begraves på Montmartre-kirkegården.

Relaterte kunstnere

Degas befant seg i hjertet av impresjonismens Paris og delte utstillinger og ideer med tidens største navn. For å forstå hans plass i kunsthistorien er det verdifullt å lese om hans samtidige og etterfølgere. Vennen og kollegaen Claude Monet representerte den lyse, utendørsmalende siden av bevegelsen som Degas selv tok avstand fra. Den sanselige, gledessprengende motpolen innenfor samme bevegelse er Pierre-Auguste Renoir, hvis dansende par i Montmartre står i vakker kontrast til Degas' dansere bak scenen, mens hele sammenhengen beskrives i vår oversikt over impresjonismen.

Blant dem som bygde videre på Degas' nyskapende bildespråk, finner vi Henri de Toulouse-Lautrec, hvis skildringer av Paris' natteliv står i tydelig takknemlighetsgjeld til ham, samt Paul Cézanne, som i likhet med Degas søkte en fastere struktur hinsides det flyktige øyeblikket. En samlet inngang til alle våre kunstnerportretter og kunstbevegelser finner du i vår kunnskapsbank.

Vanlige spørsmål om Edgar Degas

Vil du gi hjemmet en fransk klassiker med bevegelse og eleganse? Edgar Degas forente en mesters tegnehånd med et moderne blikk for det hverdagslige øyeblikket, og nettopp den blandingen gjør kunsten hans like aktuell i dag som for hundre og femti år siden. Utforsk ballett- og kunstmotiver i vår kolleksjon med kjente kunstnere og finn en plakat som viderefører Edgar Degas' tidløse blikk for det vakre i det flyktige.