Egon Schiele – ekspresjonismens, selvportrettets og wienermodernismens mester

Få kunstnere har skildret menneskekroppen og det indre livet med en slik naken oppriktighet som Egon Schiele. Denne kunsten - nervøs, kantete og følelsesmessig uforfinet - gjorde den østerrikske maleren til en av ekspresjonismens tidligste og mest radikale stemmer, og en poster med hans karakteristiske linje bærer en intensitet som få andre motiver i kunsthistorien. I løpet av sitt korte liv, fra 1890 til 1918, rakk Schiele å skape rundt 300 malerier og flere tusen tegninger og akvareller før spanskesyken tok livet hans, bare 28 år gammel.

Schiele var Gustav Klimts protesjé, men brøt raskt med læremesterens dekorative gullstil for å søke noe råere og psykologisk sannere. Selvportrettene hans, med forvridde lemmer og et gjennomtrengende blikk, hører til de mest utforskende i den moderne kunstens historie. I dag henger verkene hans på Leopold Museum i Wien, oppnår rekordpriser på internasjonale auksjoner og fortsetter å provosere og fascinere. På denne siden går vi gjennom Schieles liv, hans viktigste verk, hans unike teknikk og hvordan du kan ta hans ekspressive bildeverden inn i ditt eget hjem.

Innhold
↓ Hva kjennetegner Egon Schieles kunst?
↓ Et liv i Wien - biografi
↓ Egon Schieles mest kjente verk
↓ Teknikk og kunstnerisk signatur
↓ Arv, priser og innflytelse
↓ Schiele og Sverige
↓ Egon Schiele i hjemmet
↓ Tidslinje
↓ Relaterte kunstnere og bevegelser
↓ Vanlige spørsmål om Egon Schiele

Hva kjennetegner Egon Schieles kunst?

Egon Schiele var en østerriksk ekspresjonist hvis kunst dreide seg om menneskekroppen, seksualitet og bevisstheten om døden. Der mentoren Gustav Klimt omsluttet figurene i ornamenter og gull, skrellet Schiele bort alt unntatt det vesentlige: den nervøse konturlinjen, den utmagrede skikkelsen og det angstfylte blikket. Figurene hans er ofte vridde, avlange og plassert mot tomme, uspesifiserte bakgrunner, noe som forsterker følelsen av utsatthet og isolasjon.

Schieles produksjon domineres av portretter og selvportretter. Han skal ha malt og tegnet seg selv i over hundre verk, ofte i utfordrende positurer som utforsker identitet, forgjengelighet og begjær. Den rå ærligheten - som sjokkerte det borgerlige Wien på 1910-tallet - er nøyaktig det som gjør kunsten hans så moderne og aktuell også i dag.

Hans kunstnerskap kan ikke skilles fra tiden og stedet. Wien rundt århundreskiftet 1900 var en smeltedigel av Sigmund Freuds psykoanalyse, et imperium i oppløsning og en ung generasjon som ville rive ned det borgerlige fasadelivet. Schiele fanget denne uroen i bilder tidligere og tydeligere enn de fleste. Der impresjonistene hadde søkt lyset og øyeblikket, vendte han blikket innover, mot begjæret, ensomheten og bevisstheten om døden. Derfor føles kunsten hans overraskende samtidig: Den handler mindre om hvordan mennesket ser ut, og mer om hvordan det føles å være menneske.

Kortfakta: Fullt navn Egon Leo Adolf Ludwig Schiele. Født 12. juni 1890 i Tulln an der Donau, Niederösterreich. Død 31. oktober 1918 i Wien, 28 år gammel, av spanskesyken. Retning: ekspresjonisme og wienermodernisme. Mentor: Gustav Klimt. Rundt 300 malerier og flere tusen tegninger. Auksjonsrekord: rundt 40 millioner dollar (Sotheby's 2011). Største samling: Leopold Museum i Wien, med 44 malerier og over 200 verk på papir.

Et liv i Wien – biografi

Egon Schieles liv var kort, dramatisk og tett sammenvevd med kunstlivet i den østerrikske hovedstaden tidlig på 1900-tallet. På litt over et tiår gikk han fra å være en provinsiell tenåring til en av Wiens mest omtalte unge kunstnere.

Barndom i Tulln

Schiele ble født i 1890 som sønn av stasjonsmesteren i den lille østerrikske byen Tulln ved Donau. Barndommen var preget av jernbanen og et tidlig tap. Faren led i hemmelighet av syfilis, en eldre søster døde trolig av sykdommen da Egon var tre år, og faren selv gikk bort i 1904, da kunstneren bare var fjorten. Farens død og den langvarige sykdommen satte dype spor i Schieles billedverden, der døden og kroppens forgjengelighet stadig vender tilbake.

Kunstakademiet og møtet med Klimt

Allerede som sekstenåring ble Schiele tatt opp ved det ansette Kunstakademiet i Wien, som en av de yngste som noensinne var blitt tatt opp. Han opplevde raskt undervisningen som konservativ og kvelende. Det avgjørende møtet var i stedet med Gustav Klimt, den ledende skikkelsen innen Wien-secesjonen, som ble Schieles mentor. Etter at Klimt inviterte ham til å stille ut på den store Kunstschau i 1909, forlot Schiele og flere medstudenter akademiet og dannet den kortvarige kunstnergruppen Neukunstgruppe. Bakgrunnen for dette miljøet beskrives på faktasiden om Wien-secesjonen.

Neulengbach-affæren 1912

I 1912 flyttet Schiele og hans ledsager Wally Neuzil til den lille byen Neulengbach, rundt 35 kilometer vest for Wien, for å søke ro og et rimelig atelier. Livsstilen hans vakte anstøt blant lokalbefolkningen, og 13. april 1912 ble han arrestert, anklaget for å ha forført en mindreårig og for å ha vist erotiske tegninger til barn. Bare den siste anklagen ble ansett som bevist. Schiele satt til sammen 24 dager i varetekt, og under rettssaken brente dommeren symbolsk en av tegningene hans over et stearinlys. I fengselet sluttet han ikke å arbeide – på tynt papir som Wally smuglet inn, fullførte han minst tretten akvareller som skildret cellen og hans egen innesperrede skikkelse.

De siste årene og 1918

I 1915 giftet Schiele seg med Edith Harms, et skritt mot borgerlig stabilitet som likevel ikke stilnet hans kunstneriske radikalisme. Da Gustav Klimt døde i februar 1918, ble Schiele den selvskrevne ledende skikkelsen i Wiens kunstliv. På den 49. Wien-secesjonsutstillingen samme år ble hele femti av verkene hans vist i hovedsalen, og mottakelsen ble en triumf. Fremgangen ble tragisk kortvarig: I oktober 1918 feide spanskesyken over Europa. Den 28. oktober døde Edith, da gravid i sjette måned, og bare tre dager senere, 31. oktober, døde Egon Schiele selv, 28 år gammel.

Ved siden av de ytre hendelsene løper det en indre historie om relasjoner og modeller. Den unge Wally Neuzil, som Schiele møtte omkring 1911, ble både hans ledsager og hans viktigste modell i de mest formative årene. Hun delte det selvvalgte eksilet i Neulengbach, smuglet inn papir da han satt i varetekt, og sto modell i flere av periodens sterkeste verk. Da Schiele i 1915 valgte det borgerlige ekteskapet med Edith Harms, tok forholdet til Wally slutt, et brudd mange kunsthistorikere leser inn i nettopp Döden och flickan. Wally vervet seg som sykepleier under krigen og døde av skarlagensfeber i 1917, ett år før Schiele selv.

Egon Schieles mest kjente verk

Til tross for sin korte karriere etterlot Schiele seg en rekke ikoniske verk som i dag regnes som høydepunkter innen ekspresjonismen. Her er tre av de mest betydningsfulle.

Döden och flickan (1915)

I Döden och flickan omfavner to skikkelser hverandre mot en karrig, brunaktig bakgrunn. Verket tolkes ofte som et farvel til Wally Neuzil, malt på den tiden Schiele giftet seg med Edith. Den desperate omfavnelsen og den tunge symbolikken – kjærlighet uatskillelig fra døden – gjør maleriet til et av hans mest rørende verk. Det finnes i dag i Österreichische Galerie Belvedere i Wien.

Kardinal och nunna (1912)

Med Kardinal och nunna, noen ganger kalt «Smekningen», laget Schiele en bevisst og provoserende parafrase over Klimts berømte Kyssen. Der Klimt forgyllet begjæret, fremstilte Schiele det som noe forbudt og engstelig: to knelende skikkelser i røde og svarte drakter, preget av skyld snarere enn ekstase. Verket er blant Leopold Museums mest kjente malerier i Wien.

Häuser mit bunter Wäsche (1914)

Schiele var ikke bare figurmaler. I bylandskapet Häuser mit bunter Wäsche (Vorstadt II) – «Hus med brokete klesvask» – betrakter han en tettpakket husfasade ovenfra, nesten som et lappeteppe av tak, vinduer og flagrende klesvask. Det var nettopp dette maleriet som i 2011 ble solgt hos Sotheby's i London for omkring 40 millioner dollar og satte kunstnerens auksjonsrekord.

Blant Schieles mest betydningsfulle verk finner vi også den lange rekken av selvportretter, som til sammen utgjør en av kunsthistoriens mest utforskende selvstudier. I bilder som Selvportrett med lyktært (1912) fremstiller han seg selv med kantete holdning og et gjennomtrengende, nesten konfronterende blikk. Disse verkene er ikke forfengelige speilbilder, men undersøkelser av identitet, angst og kroppslig utsatthet, og de forklarer hvorfor Schiele ofte beskrives som en foregangsskikkelse for den moderne selvportrettkunsten. At én enkelt kunstner avbildet seg selv i over hundre verk, er i seg selv bemerkelsesverdig for perioden.

"Jeg er et menneske, jeg elsker døden og elsker livet." – Egon Schiele

Teknikk og kunstnerisk signatur

Schieles umiddelbart gjenkjennelige uttrykk hviler på noen få tekniske valg som han drev til det ytterste. Først og fremst var han en mesterlig tegner, og linjen forble kjernen i alt han gjorde.

Den nervøse linjen

Schieles konturlinje er rastløs, kantete og usminket. Han tegnet oftest direkte med blyant, kull eller pensel uten forberedende skisser, noe som gir linjen en dirrende, levende karakter. Denne økonomien – å fange hele kroppens spenning med noen få streker – er arven fra Klimts elegante linjetegning, men Schiele byttet ut skjønnheten med skarphet og ubehag.

Kroppen og selvportrettet

Ingen annen kunstner fra perioden viet seg like intenst til sitt eget jeg. Schieles selvportretter viser ham forvridd, mager og eksponert, ofte med utspilte fingre og et blikk rettet direkte mot betrakteren. Ved å forlenge lemmene og overdrive leddenes vinkler forvandlet han anatomien til et følelsesspråk. Fargene er sparsomme, men ladede – oker, rust rødt og sykelig grønt mot bar hud – og tomrommet rundt figuren blir en psykologisk tilstand snarere enn et sted.

Akvarell og gouache

Selv om streken var Schieles ryggrad, var han også en raffinert kolorist i akvarell og gouache. Han la fargen i tynne, gjennomskinnelige lag eller i tørre, nesten krittaktige felt som fylte ut den tegnede konturen uten å skjule den. Ofte lot han store deler av papiret være umalt, slik at det bare hvite arket ble en aktiv del av bildet. Denne sparsomme teknikken gjorde det mulig for ham å arbeide raskt og direkte, noe som passet en kunstner som produserte tusenvis av verk på papir i løpet av en karriere på knapt tolv år. Nettopp kombinasjonen av presis tegning og sparsom, ladet fargelegging gjør akvarellene hans like ettertraktede som oljemaleriene på dagens auksjoner.

Arv, priser och inflytande

Efter sin död förblev Schiele länge en kontroversiell figur, men under andra hälften av 1900-talet befästes hans ställning som en av modernismens centralgestalter. Samlaren Rudolf Leopold har haft störst betydelse för hans eftermäle. Hans samling utgjorde grunden för Leopold Museum i Wien när det öppnade 2001. Museet äger i dag 44 målningar och över 200 verk på papper – världens största och viktigaste Schiele-samling.

Schieles eftermäle är också sammanflätat med efterkrigstidens uppgörelse med nazistiskt stulen konst. Porträttet av Wally beslagtogs under andra världskriget från en judisk konsthandlare i Wien och hamnade så småningom i Leopolds samling. Efter en utdragen rättslig strid som pågick i över ett decennium löstes tvisten först 2010, då Leopold Museum betalade 19 miljoner dollar till arvingarna för att få behålla verket. Fallet blev en internationell vändpunkt i debatten om restitution och proveniens, och det påminner om hur nära den tidiga 1900-talskonsten är knuten till 1900-talets större historia.

På auktionsmarknaden är Schiele en av de mest eftertraktade moderna konstnärerna. Utöver rekordet på cirka 40 miljoner dollar för Häuser mit bunter Wäsche förvärvade Leopold Museum 2010 det omtvistade porträttet av Wally för 19 miljoner dollar som en del av en restitutionsuppgörelse. Hans direkta uttryck har inspirerat generationer efter honom – från samtida som Oskar Kokoschka till senare konstnärer som Francis Bacon och Jean-Michel Basquiat, som alla har ärvt något av hans utsatta, kroppsliga bildspråk. För den som vill fördjupa sig i epoken är vår sida om expressionismen en naturlig fortsättning.

Under de senaste decennierna har intresset för Schiele bara ökat. Stora retrospektiva utställningar i Wien, London, Paris och New York har lockat rekordpublik, och hans motiv återges flitigt på allt från bokomslag till affischer. Att en konstnär som var verksam i knappt tolv år och mötte så hårt motstånd under sin livstid i dag räknas till modernismens absoluta kärna säger något om kraften i hans bildspråk. Schiele hann aldrig bli gammal, men hans konst har åldrats med ovanlig värdighet.

Schiele och Sverige

Egon Schiele visades i Sverige redan under sin livstid. Sommaren 1917, mitt under första världskriget, arrangerades en stor österrikisk konstutställning på Liljevalchs konsthall i Stockholm mellan den 15 augusti och 30 september. Där presenterades Schiele tillsammans med Gustav Klimt, Oskar Kokoschka och andra, med arkitekten och Wiener Werkstätte-grundaren Josef Hoffmann som curator. Det var första gången den österrikiska Wienermodernismen visades i Skandinavien – ett historiskt möte som knöt svensk publik till samtidens mest radikala konst.

Idag saknas Schieles verk i stort sett i svenska offentliga samlingar; Nationalmuseum i Stockholm har sin tyngdpunkt i äldre och nordisk konst, och de fåtaliga verk som når den svenska marknaden gör det främst via internationella auktioner. Den som vill se originalen på nära håll reser därför till Leopold Museum i Wien eller till Egon Schiele Museum i födelsestaden Tulln, som inför säsongen 2025 öppnade den 29 mars med utställningen "Egon Schiele. Ich!" om konstnärens självframställning. För en bredare bild av den nordiska bildtraditionen kan du läsa vår sida om nordisk konst.

Egon Schiele i hemmet – en inredningsguide

Att bära in Schieles konst i hemmet handlar om att våga det uttrycksfulla. En poster med hans nervösa linje blir omedelbart en samtalspunkt och passar bäst i rum där den får agera solist snarare än att konkurrera med mycket annat. Låt en enda kraftfull bild dominera över en soffa eller säng, gärna i en stram ram som ramar in intensiteten utan att mjuka upp den. Schieles begränsade färgskala – ockra, rostrött, svart och bar hud – samspelar vackert med varma jordtoner, linne och trä i inredningen.

Så väljer du rätt Schiele-motiv

Hans landskap och stadsbilder, som Häuser mit bunter Wäsche, är ofta mer lättplacerade i ett vardagsrum än de mest utmanande figurstudierna, samtidigt som teckningarna med sin rena linje ger en grafisk elegans som fungerar i både sovrum och arbetsrum. En svartvit linjeteckning i enkel svart ram ger en stram, modern känsla, medan de färgsatta akvarellerna tillför värme. I vårt urval av kända konstnärer hittar du klassiska motiv som ansluter till samma tradition, och bland våra minimalistiska posters finns rena uttryck som samspelar med Schieles grafiska sida.

Tips: En ekspressiv Schiele-inspirert poster kommer best til sin rett med god luft rundt seg. Heng den alene på en rolig, lys fondvegg og velg en smal ramme i svart eller eik – da får den nervøse linjen tale for seg selv uten å konkurrere med bilderammer eller mønstre i rommet.

Hvis du vil kombinere flere motiver i en komposisjon, kan Schieles portretter fungere fint sammen med annen figurativ kunst i dempede toner. Les gjerne vår guide til bildevegger for hvordan du bygger en balansert gruppering, og våre råd om å velge riktig ramme til riktig poster for at rammen skal fremheve snarere enn forstyrre. Blant våre chice postere finnes også stilrene alternativer for deg som ønsker uttrykk uten å gå hele veien til det rå.

Tenk også på belysningen. Schieles verk lever av kontrasten mellom lys hud og mørke konturer, og et rettet, varmt lys fremhever den nervøse linjen og gir dybde til de sparsomme fargefeltene. Unngå hardt, kaldt lys som gjør bildet flatt. På et soverom kan et par av hans roligere tegninger skape en stillferdig, kunstnerisk atmosfære, mens et større figurmotiv passer bedre i entréen, arbeidsrommet eller stuen, der det får plass til å virke. Den som foretrekker det mest diskrete uttrykket, kan velge et av landskapene, som bærer Schieles håndskrift uten intensiteten som de nakne figurstudiene fører med seg.

Tidslinje over Egon Schieles liv

Nedenfor følger en kronologi over de viktigste milepælene i Egon Schieles liv og karriere, fra fødselen i Tulln til den tidlige døden i Wien.

1890 – Egon Schiele blir født 12. juni i Tulln an der Donau i Niederösterreich. 1904 – Faren Adolf Schiele dør av syfilis; Egon er fjorten år. 1906 – Blir tatt opp ved Kunstakademiet i Wien, som en av de yngste noensinne. 1907 – Møter Gustav Klimt, som blir mentoren hans. 1909 – Stiller ut på Kunstschau i Wien og forlater akademiet for å danne Neukunstgruppe. 1911 – Innleder et forhold til modellen Wally Neuzil. 1912 – Blir arrestert i Neulengbach og sitter 24 dager i varetekt. 1915 – Gifter seg med Edith Harms; maler Døden og jenta. 1917 – Vises på den østerrikske utstillingen på Liljevalchs i Stockholm. 1918 – Klimt dør; Schiele triumferer på Wien-secesjonen med femti verk. 31. oktober 1918 – Schiele dør av spanskesyken, 28 år gammel, tre dager etter sin kone Edith. 2001 – Leopold Museum åpner i Wien med verdens største Schiele-samling.

Relaterte kunstnere og bevegelser

Egon Schiele hører hjemme i et rikt vev av tidlig 1900-tall, der Wien, symbolismen og ekspresjonismen møttes. Hans mentor Gustav Klimt og Wiener-secesjonen utgjør den direkte bakgrunnen for kunsten hans. Innen ekspresjonismen er slektskapet tydelig med Edvard Munch, hvis angstladede billedverden gikk forut for Schieles egen, mens Wassily Kandinsky viser hvordan den samme generasjonen samtidig søkte seg mot det abstrakte. En nær parallell utenfor Wien er Amedeo Modigliani i Paris, som drev den forlengede figuren i en egen retning og døde bare to år etter Schiele. Bevegelsesmessig er Schiele nært knyttet til både ekspresjonismen og symbolismen. Vil du utforske flere kunstnere og epoker, finner du hele vår kunnskapsbank med faktasider om kunstens historie.

Vanlige spørsmål om Egon Schiele

Vil du gi hjemmet ditt noe av Egon Schieles rå uttrykkskraft og nervøse linje? Utforsk kolleksjonen vår av Maison Collection og finn kunst som forener klassisk tyngde med en moderne følelse. For fordypning i flere kunstnere og bevegelser, besøk vår kunnskapsbank. Les også gjerne guiden vår om å velge riktig kunst til hjemmet. Mer om kunstneren finner du hos svenske Wikipedia, Leopold Museum og Wikidata.