Göteborgskoloristene – kunstbevegelsens historie, Ivarson, Schiöler og fargenes lyrikk

Göteborgskoloristene er samlebetegnelsen på de vestsvenske malerne som på 1930-tallet gjorde fargen til kunstens bærende kraft og skapte noe av det mest elskede maleriet i svensk kunsthistorie. Åke Göransson, Ivan Ivarson, Ragnar Sandberg og Inge Schiöler regnes som kjernen, og nesten alle hadde gått på Valands malerskole i Göteborg på 1920-tallet, med Matisse-eleven Tor Bjurström som lærer. Lerretene deres – glødende blomsterstilleben, blå kvelder over Järntorget, solhvite klipper i Bohuslän – hører i dag til blant de mest etterspurte motivene blant samlere, og de passer påfallende godt som kunst og plakater i et nordisk hjem der det er lite dagslys nesten halve året.

Retningen var aldri en organisert gruppe. Kunstnerne stilte aldri ut sammen, skrev ingen manifester og var svært forskjellige seg imellom. Likevel forenes de av et intenst, sanselig og til tider lidenskapelig fargespråk der formen ofte antydes snarere enn tegnes tydelig frem. Navnet ble først etablert i 1948, da forlaget Rabén & Sjögren ga ut boken Göteborgskoloristerna. På denne siden går vi gjennom retningens historie, de viktigste kunstnerne og verkene, teknikken bak de lysende fargene, mytene om de syke geniene og hvordan du kan bruke Göteborgskolorismens palett når du velger kunst til dine egne rom. Siden er en del av Bozettos kunnskapsbank om kunst og kunsthistorie.

Innhold
↓ Hva er Göteborgskoloristene?
↓ Historie: fra Matisse til Valand
↓ Kunstnerne og deres viktigste verk
↓ Teknikk og kunstnerisk signatur
↓ Göteborg, Bohuslän og motivene
↓ Arv, myter og museets samling
↓ Göteborgskolorisme i hjemmet
↓ Tidslinje
↓ Beslektede retninger og kunstnere
↓ Vanlige spørsmål om Göteborgskoloristene

Hva er Göteborgskoloristene?

Göteborgskolorismen er en vestsvensk retning innen modernistisk maleri som hadde sin storhetstid på 1930-tallet. Begrepet kolorisme betyr at fargen – ikke linjen, perspektivet eller fortellingen – er det primære uttrykksmiddelet. Mens De Unga og 1909 års män i Stockholm hadde tatt imot fauvismen som en kraftfull, nesten programmatisk impuls, utviklet de unge malerne i Göteborg en mer lyrisk og intim variant. Kunstkritikere har ofte kalt dem fargelyrikere, og det er en treffende beskrivelse: Bildene deres fungerer mer som musikk enn som fortellinger.

Ifølge Göteborgs konstmuseum begynte betegnelsen å bli brukt om gruppen på slutten av 1930-tallet, og den festet seg for godt med boken fra 1948. De fire navnene ovenfor regnes som kjernen, men også Nils Nilsson, Karin Parrow, Magda Ringius, Folke Andreasson, Inga Englund-Kihlman, Ragnvald Magnusson, Waldemar Sjölander og Erling Ärlingsson regnes gjerne med. Foregangsfigurene Birger Simonsson og Gösta Sandels anses for å ha lagt grunnlaget for det fargestrålende vestkystmaleriet som kolorismen vokste ut av.

Kortfakta: Storhetstid på 1930-tallet · Hjemsted Göteborg og Bohuslän · Skole: Valands malerskole, der Tor Bjurström (1888–1966) var leder 1920–1929 · Kjernemedlemmer: Ivan Ivarson (1900–1939), Åke Göransson (1902–1942), Ragnar Sandberg (1902–1972) og Inge Schiöler (1908–1971) · Navnet ble etablert gjennom boken Göteborgskoloristene (Rabén & Sjögren, 1948) · Største samling: Göteborgs konstmuseum, Götaplatsen · Siste store oversikt: Den underbara färgen. Göteborgskolorismen i nytt ljus, 22. april 2023–7. april 2024, 218 verk

Det som skiller göteborgskoloristene fra andre samtidige fargedyrkere, er kombinasjonen av intensitet og sårbarhet. Fargene er sterke, ofte ublandede, men penselføringen er nervøs og øm snarere enn dekorativ. Motivene er hverdagslige – en blomstervase i et vindu, en trikk, en brygge, et ansikt – og de males med et nærvær som gjør at det trivielle føles ladet. Det er en kunst som ikke vil imponere, men berøre.

Historie: fra Matisse til Valand

Tor Bjurström – læreren som tok med seg Paris

Bevegelsens historie begynner i Paris. Tor Bjurström ble født 13. juli 1888 i Stockholm og studerte 1905–1907 ved Konstnärsförbundets skole hos Karl Nordström og Richard Bergh, deretter hos Kristian Zahrtmann i København. I årene 1908–1914 oppholdt han seg i Paris og tilhørte skandinavene som studerte hos Henri Matisse ved hans private akademi. Der lærte han at fargen kunne bære et bilde alene, at et rødt felt kunne være både flate og lys på samme tid.

Da Bjurström ble leder for Valands malerskole – Göteborgs museums male- og tegneskole – tok han med seg det franske fargesynet til en havneby som til da hadde vært dominert av langt mer tilbakeholdne idealer. Han oppmuntret elevene til å bruke farger, og ifølge Göteborgs konstmuseum var det i andre halvdel av 1920-årene at fargene bokstavelig talt eksploderte i maleriene deres. Bjurström ble i 1929 etterfulgt av Sigfrid Ullman, også han tidligere Matisse-elev, men med større vekt på form og tegning; Ullmans elever beskrives gjerne som en mer dempet etterfølgergenerasjon.

Elevene og museets samling

Göteborgs kunstmuseum på Götaplatsen ble innviet i 1923, og ifølge museet selv besøkte de unge kunstnerne samlingene flittig på 1920-tallet. Der kunne de studere Karl Isakson, Carl Kylberg, de danske koloristene og den franske modernismen. Nils Nilsson studerte hos Bjurström fra 1922 til 1925 og fortsatte deretter hos Per Krohg i Paris; Inge Schiöler ble tatt opp som attenåring og gikk på Valand fra 1926 til 1929. Åke Göransson studerte på deltid hos Bjurström ved siden av jobben som frisør, men måtte avbryte studiene i 1928 da de første tegnene på schizofreni viste seg.

Gjennombruddet på 1930-tallet

Det store gjennombruddet kom på 1930-tallet. Ivan Ivarson hadde separatutstilling på Göteborgs kunstmuseum i 1936 og samme år på Färg och Form i Stockholm. Nils Nilsson fikk sitt gjennombrudd med separatutstillinger både i Stockholm og Göteborg i 1935. Samtidig var tiåret preget av tragedie: Göransson isolerte seg hjemme fra 1930 og ble innlagt på mentalsykehus i Göteborg i 1937, der han døde i 1942. Ivarson flyttet til Frankrike i 1937 og døde plutselig under et besøk i Paris sommeren 1939, bare 39 år gammel. Schiöler ble syk i 1933 og kunne knapt arbeide på nesten et tiår.

Kunstnerne og deres viktigste verk

Göteborgskolorismen bæres av noen få sterke personligheter. Hver av dem har sin egen temperatur, og det er nettopp forskjellene mellom dem som gjør bevegelsen så rik. Her er de fire kjernemedlemmene og den femte, Nils Nilsson, som mange kunsthistorikere i dag trekker fram som like sentral.

Ivan Ivarson (1900–1939) – den mest rendyrkede koloristen

Göteborgs kunstmuseum beskriver Ivan Ivarson som født og oppvokst i Göteborg, og som den som kanskje best representerer bildet av en göteborgskolorist. Den tidlige paletten hans var dempet, men etter 1930 utviklet han en vibrerende, høystemt fargeskala. Motivene var vestkystlandskap og franske landskap, kvinner, blomster og iblant religiøse temaer. Museet eier rundt tretti verk av ham, blant andre Sjølportrett (1924), I hagen, Cagnes (1927), Tulipaner (1930), Blomster i et vindu (1931), Kaien, Bornholm (1933), Badende jente (1936), Kristus på korset (1937) og Frukthøst, St Georges de Didonne (1939). Atelierene hans nær Järntorget og Packhusplatsen ga ham utsikt over havnen, som går igjen i bildene. Den siste separatutstillingen fant sted på Göteborgs kunstmuseum i 2010.

Åke Göransson (1902–1942) – vinduet i Landala

Åke Göransson vokste opp med moren og fire søsken, gikk i lære som frisør og studerte maling på deltid. Fra omkring 1927 viste han tegn på schizofreni, og fra 1930 levde han stadig mer isolert i familiens leilighet i Landala. Derfra malte han interiører, stilleben, selvportretter og framfor alt utsikter gjennom vinduet – bybilder der hustak, gatelykter og et blått kveldslys smelter sammen. Han ble lagt inn på sykehus i 1937 og døde der i 1942. Göransson er den av koloristene hvis kunst har fått mest myteomspunnet preg, og Björn Axlund viet ham monografien Färgformen. Åke Göranssons liv och konst (2002).

Ragnar Sandberg (1902–1972) – kafeene og folkelivet

Ragnar Sandberg er koloristen som finner størst glede i menneskemylderet. Han malte kafeer og gateliv rundt Drottningtorget og Lilla Bommen, ofte med figurer som er forenklet til nesten tegn, og med farger som ser ut til å bevege seg i takt med folkemengden. Göteborgs konstmuseum valgte hans Den blå bussen (datert til henholdsvis 1938 og 1940 i museets ulike pressemeldinger) som hovedmotiv for jubileumsutstillingen i 2023 – et bilde der et blått kjøretøy og noen mennesker i hastverk er nok til å fange rytmen i en hel by. Sandberg levde lengst av kjernemedlemmene og døde i 1972, mer enn tre tiår etter Ivarson og Göransson.

Inge Schiöler (1908–1971) – Bohusläns fargepoet

Inge Schiöler ble født i 1908 i Strömstad og døde i 1971 i Stockholm. Allerede i 1926 malte han akvarellen Bryggan i Strömstad, som i dag finnes på Nordiska Akvarellmuseet i Skärhamn. Etter studiene på Valand 1926–1929 ble han rammet av alvorlig psykisk sykdom i 1933 og var lenge innlagt på S:t Jörgens sjukhus. Da han vendte tilbake til malingen, var det med en nesten rasende fargeglede: kobolt, kadmium og smaragdgrønt i bilder av Kosterhavet, sjøboder, enger og klipper. Det danske leksikonet Lex beskriver maleriene hans som både lyriske og dramatiske, og høsten 2022 viste Liljevalchs utstillingen Inge Schiöler. Landskap uten gräns.

"En av 1900-tallets fremste svenske kolorister." – Liljevalchs om Inge Schiöler foran utstillingen Landskap uten gräns 2022

Nils Nilsson (1901–1949) – figurkomposisjonenes mester

Nils Nilsson ble født 2. oktober 1901 i Göteborg og døde der 1. desember 1949. Han studerte hos Bjurström 1922–1925 og hos Per Krohg i Paris 1925–1926, og ble ifølge Store norske leksikon påvirket både av de franske postimpresjonistene og av Edvard Munchs flytende linjer. Han var en av få i kretsen som mestret store, komplekse figurkomposisjoner, og utførte også fresker. Kunsthistorikeren Jeff Werner skrev en monografi om ham i 1997, og Nilsson var med i sal 24 på Göteborgs konstmuseum sammen med Schiöler, Sandberg, Göransson, Karin Parrow og Magda Ringius.

Karin Parrow, Magda Ringius og kvinnene i kretsen

En av de viktigste nyhetene i utstillingen i 2023 var at kvinnene ble løftet fram. På museets forrige store kolorismeutstilling på 1980-tallet var det ikke med én eneste kvinnelig kunstner. I dag henger Karin Parrow og Magda Ringius ved siden av sine mannlige kolleger, og forskningen har vist at kretsen var bredere, mer nettverksbasert og mindre heroisk enn den tradisjonelle fortellingen har hevdet.

"Kolorismen var ikke et isolert Göteborg-fenomen." – Kristoffer Arvidsson, forskningssjef og kurator ved Göteborgs konstmuseum, i pressemeldingen før Den underbara färgen 2023

Teknikk og kunstnerisk signatur

Hva er det så som gjør et maleri til göteborgskolorisme? Göteborgs konstmuseum oppsummerer idealene i fire punkter: fargen som uttrykkets drivkraft, et skimrende lys, et nært studium av naturen og en åpen, søkende arbeidsmetode. Det er et godt kart, men det må suppleres med det man ser når man står foran lerretene.

Fargen før formen

Koloristene lot fargen bære komposisjonen. En trekkrone kan være én eneste koboltblå flekk, et hus et oransje rektangel. Formen gjengis ofte summarisk, noen ganger bare antydet med noen få penselstrøk, og det er den innbyrdes spenningen mellom fargene – komplementærkontrasten mellom blått og oransje, mellom rødt og grønt – som skaper dybde. Her ser vi arven fra fauvismen, men tempoet er et annet: Der fauvistene ofte malte med flate, rene fargeflater, arbeidet göteborgskunstnerne med lagdelte, vibrerende overflater.

Det skimrende lyset

Lyset på vestkysten – reflektert fra havet, brutt av dis og regn – er en konstant hovedperson. Ivarson og Schiöler bygde opp lyset med korte, noen ganger pastose strøk i oljemaling som lar underliggende lag skinne gjennom. Resultatet er bilder som ser ut til å gløde innenfra, noe som forklarer hvorfor de fungerer så godt i grå svenske vinterrom. Flere av kunstnerne, ikke minst Schiöler, var også dyktige akvarellmalere, og i akvarellen blir lyset papirets eget hvite.

Den åpne, nervøse penselen

Göteborgskoloristene lot gjerne bildet være uferdig i akademisk forstand. Penselføringen er synlig, noen ganger nesten skisseaktig, og kantene mellom fargefeltene får vibrere. Det gir en umiddelbarhet som minner om ekspresjonismen, men uten dens angst og forvrengning. Det er en lyrisk ekspressivitet – et dikt snarere enn et skrik.

Hverdagslige motiver

Motivkretsen er påfallende beskjeden: blomsterstilleben, utsikt fra vinduer, havner, brygger, kafeer, portretter og badende. Motivene var ikke poenget, men en anledning til å male farger og lys. Det er også derfor bildene eldes så godt – de handler ikke om en bestemt tid, men om en måte å se på.

Göteborg, Bohuslän og motivene

Göteborgskolorismen er en av få svenske kunstretninger som er så tydelig knyttet til en by. Havnen, kanalene, trikkene og regnet finnes overalt i bildene. Göteborgs konstmuseum trekker fram tre topografier: Göranssons bybilder fra leiligheten i Landala, Ivarsons utsikter fra atelierene ved Järntorget og Packhusplatsen, og Sandbergs kafeer og gateliv rundt Drottningtorget og Lilla Bommen. Samlet danner de et slags malerisk byportrett av 1930-tallets Göteborg, en by i omstilling mellom verftsindustri og modernitet. Vil du ha byen på veggen i dag, finner du våre Göteborg-plakater og kunstverk.

Bohuslän, Hanhals og reisene

Utenfor byen lokket kysten i Bohuslän med klippene, sjøbodene og skjærgårdene sine. Schiöler vendte stadig tilbake til Strömstad og Kosterøyene, og bildene hans derfra hører til blant de mest elskede i svensk 1900-tallskunst. Utstillingen i 2023 viste også verk fra Hanhals i Nord-Halland, fra Bornholm og fra den franske rivieraen – Ivarsons I trädgården, Cagnes fra 1927 er et tidlig eksempel. Båndene til Danmark og Norge var sterke, og museet viste samtidig danske og norske kolorister i sal 24 og 25 i 6. etasje.

Lyset som fellesnevner

Det som forener byen og skjærgården i bildene, er lyset. Lyset på vestkysten er fuktig og foranderlig, og koloristene fanget det i øyeblikk – en blå time over havnen, middagslys over en eng i Bohuslän. Den som har sett Skagenmalernes blå time, kjenner igjen fascinasjonen, men göteborgskoloristene malte lyset med langt friere farger.

Arv, myter og museets samling

Göteborgs konstmuseum har landets fremste samling av göteborgskolorister, og ifølge museet er bevegelsen blant de mest populære i samlingen. Museet eier rundt 70 000 verk totalt. Kolorismen har lenge vært en del av byens identitet: forelesningssalene i Medicinarelängan ved Göteborgs universitet er oppkalt etter flere av koloristene, og en sal ved Sahlgrenska akademin bærer Tor Bjurströms navn.

Myten om det syke geniet

Flere av kunstnerne ble rammet av psykisk sykdom og døde for tidlig, noe som har gitt opphav til en romantisk myte om galskap og genialitet. Forskningsprosjektet Göteborgskolorism. Nätverk, sammanhang, kanon, som i 2021 fikk 252 000 kroner fra Torsten Söderbergs stiftelse, hadde som uttalt mål å granske nettopp mytene og historieskrivingen. Resultatet ble en katalog på 382 sider med tekster av blant andre Kristoffer Arvidsson, Jeff Werner, Andrea Kollnitz, Patrik Steorn og forfatteren Lydia Sandgren, hvis roman Samlade verk utspiller seg i Göteborgs kunstmiljø.

Den underbare färgen 2023–2024

Jubileumsutstillingen Den underbara färgen. Göteborgskolorismen i nytt ljus ble vist fra 22. april 2023 til 7. april 2024 og markerte både museets 100-årsjubileum og Göteborgs 400-årsjubileum. Med 218 verk innen olje, akvarell, tegning, grafikk og skulptur var den museets første store kolorismeutstilling siden 1980-tallet. Dagens Nyheters kritiker Dan Jönsson anmeldte den 20. mai 2023 under overskriften «Vild, vacker och visionär Göteborgskolorism». Les mer på utstillingssiden til Göteborgs konstmuseum.

"Göteborg-koloristene er populære blant besøkende hos oss." – Patrik Steorn, museumsdirektør ved Göteborgs konstmuseum, februar 2023

Arven er også synlig hos senere generasjoner. Museet nevner Maj Arnell, Olle Skagerfors og Bengt Rindner som kunstnere som har videreført kolorismens idealer, og vestkystmaleriet med sterke farger lever videre i dag hos både etablerte kunstnere og de svenske kunstverkene som fyller katalogene våre.

Göteborg-kolorisme i hjemmet

Få kunstretninger passer svenske hjem like godt som Göteborg-kolorismen. Bildene ble skapt under de samme lysforholdene som vi lever med – mørke vintre, lyse sommernetter, grått regn – og den indre gløden deres fungerer som en motvekt til novembermørket. Her er noen praktiske råd.

Velg én dominerende farge

Et koloristisk bilde har ofte en grunntone: koboltblått, kadmiumoransje eller smaragdgrønt. La denne tonen styre plasseringen. Et blått havnemotiv passer mot hvite, grå eller sandfargede vegger i en nordisk stue; et glødende blomsternature morte i rødt og oransje gir varme på et kjøkken eller i en entré med nordvendte vinduer. Ser du etter motiver i samme stil, kan du se våre plakater med fargeeksplosjoner og plakater med blomstermotiver.

Tenk på lysinnfallet

Ettersom koloristene malte lys, fungerer bildene deres best der de får dagslys fra siden. Unngå direkte sollys, som bleker papir og trykk, men plasser gjerne bildet slik at et vindu lyser opp det fra venstre eller høyre. Guiden vår plakater mot høstmørket gir flere tips om lyse motiver for den mørke årstiden, og forskningen om farger og opplevd temperatur forklarer hvorfor varme toner faktisk kan få et rom til å føles varmere.

Tips: Ram inn en koloristplakat med en smal ramme i lys eik eller hvit og et bredt, hvitt passepartout. Da får fargene puste, akkurat som når museet henger maleriene mot lyse vegger. Les gjerne vår gjennomgang av rammens psykologi før du velger – en mørk, tung ramme demper ofte de lysende fargene som er hele poenget.

Hvis du vil kombinere flere bilder, kan du la en fargesterk plakat inspirert av kolorismen være midtpunktet og omgi den med roligere grafikk i samme fargefamilie. Trenden med dopamindekor har gjort fargerike rom populære igjen, og Göteborg-kolorismen er en fin måte å tilføre farger på uten at det blir skrikende – fargene er intense, men harmoniske, og nesten alltid forankret i naturens toner. Blant våre kunstverk av kjente kunstnere finnes flere mestere i samme fargetradisjon.

Tidslinje

1888 – Tor Bjurström blir født 13. juli i Stockholm.

1908–1914 – Bjurström oppholder seg i Paris og studerer under Henri Matisse.

1920 – Bjurström blir leder for Valands malerskole i Göteborg, en stilling han har til 1929.

1922–1925 – Nils Nilsson studerer under Bjurström; deretter fortsetter han hos Per Krohg i Paris.

1923 – Göteborgs konstmuseum innvies på Götaplatsen og blir elevenes viktigste studiesamling.

1926 – Inge Schiöler blir tatt opp på Valand og maler akvarellen Brygga i Strömstad.

1928 – Åke Göransson blir tvunget til å avbryte studiene på grunn av sykdom.

1929 – Sigfrid Ullman etterfølger Bjurström som leder på Valand.

1933 – Ivarson maler Brygga, Bornholm; Schiöler blir syk og kan knapt arbeide på nesten et tiår.

1935 – Nils Nilsson får sitt gjennombrudd med separatutstillinger i Stockholm og Göteborg.

1936 – Ivarson stiller ut på Göteborgs konstmuseum og på Färg och Form i Stockholm.

1937 – Göransson blir innlagt på sykehus; Ivarson flytter til Frankrike.

1939 – Ivan Ivarson dør plutselig i Paris, 39 år gammel.

1942 – Åke Göransson dør, 40 år gammel.

1948 – Boken Göteborgskoloristene utgis av Rabén & Sjögren og gjør navnet kjent.

1949 – Nils Nilsson dør 1. desember i Göteborg.

1961 – Tor Bjurström tildeles Prins Eugen-medaljen; han dør i 1966.

1971–1972 – Inge Schiöler dør i 1971 og Ragnar Sandberg i 1972.

2022 – Liljevalchs+ i Stockholm viser Inge Schiöler. Landskap utan gräns, 14. oktober 2022–8. januar 2023.

2023–2024 – Den underbara färgen. Göteborgskolorismen i nytt ljus viser 218 verk på Göteborgs kunstmuseum.

Beslektede bevegelser og kunstnere

Göteborgskolorismen henger nært sammen med flere andre kapitler i nordisk og europeisk kunsthistorie. Det franske grunnlaget finnes hos Henri Matisse og fauvismen, den svenske forhistorien hos De Unga 1909, Sigrid Hjertén og Isaac Grünewald. Göteborgs tidligere store kunstnerskjebne er Ivar Arosenius, og samtidige i Halland arbeidet Halmstadgruppen i en helt annen, surrealistisk retning.

For en større sammenheng, les om nordisk kunst og akvarellmaleriets historie, der Schiöler har en naturlig plass. I Bozettos kunnskapsbank finner du alle faktasidene om kunstnere og kunstbevegelser samlet på ett sted. Den norske biografien om Nils Nilsson finnes i Store norske leksikon, og Liljevalchs presentasjon av Schiöler på liljevalchs.se.

Vanlige spørsmål om Göteborgskoloristene

Ta fargenes lyrikk inn i hjemmet ditt. Göteborgskoloristerna viste at en blå kveld eller en vase med blomster er nok til å fylle et rom med lys. Oppdag våre svenske kunstverk og finn en plakat i samme glødende ånd til stuen, kjøkkenet eller soverommet ditt.