Gustav Klimt – Wiensessionens, Kyssens och gullfigurinenes mester

Gustav Klimt er en av kunsthistoriens mest gjenkjennelige kunstnere – mannen hvis gylne formspråk forvandlet 1800-tallets akademiske kunst til noe helt nytt. Med sine skimrende komposisjoner i bladgull, dristige ornamenter og kompromissløse kjærlighet til det dekorative skapte han verk som fortsatt berører, provoserer og fascinerer mer enn et århundre etter hans død. Det er ikke overraskende at Klimt-plakater i dag er blant de mest populære og ettertraktede kunsttrykkene for svenske hjem.

Fra det oppsiktsvekkende bruddet med Wiens kunstinstitusjon til det berømte maleriet Kysset – et av verdens mest reproduserte kunstverk – lever Klimts arv videre i utstillingssaler, kunstbøker og på veggene i moderne hjem. Denne siden forteller deg alt du trenger å vite om Gustav Klimt: livet hans, teknikken hans, de viktigste verkene hans og hvordan du velger riktig Klimt-plakat til hjemmet ditt.

Innhold

Hvem var Gustav Klimt?
Wien-secessionen – bruddet som forandret kunsten
Klimts viktigste verk
Guldet, mönstren och det dekorativa – Klimts teknik
Klimts arv og innflytelse på moderne kunst
Klimt-plakater i hjemmet – motiver, rom og plassering
Tidslinje
Relaterte kunstnere
Vanlige spørsmål om Gustav Klimt

Hvem var Gustav Klimt?

Gustav Klimt ble født 14. juli 1862 i Baumgarten, en forstad til Wien, som nummer to av sju søsken i en arbeiderfamilie. Faren Ernst Klimt var gullsmed og gravør – et yrke som med stor sannsynlighet vekket sønnen Gustavs livslange fascinasjon for edelmetaller, overflater og den håndverksmessige måten å bygge opp et bilde på. Som fjortenåring ble Klimt tatt opp ved Kunstgewerbeschule, Wiens kunsthåndverksskole, der han utdannet seg til dekorasjonsmaler. Sammen med broren Ernst og vennen Franz Matsch grunnla han et vellykket dekorasjonsfirma som fikk oppdrag med å utsmykke teatre og palasser rundt om i monarkiet.

Det var et liv i Wiens omveltningstid. Byen gjennomgikk en omfattende modernisering: Ringstrasse ble anlagt, de gamle bymurene revet og kulturinstitusjoner bygget i storslåtte, nye stilarter. Klimt var en del av dette, men snart skulle han bli den som brøt med det gamle. I løpet av 1890-årene ble kunstsynet hans dypere, og han ble trukket mot symbolisme, mystikk og en ny forståelse av hva et bilde kunne uttrykke utover det rent avbildende.

Kortfakta: Gustav Klimt (1862–1918) · Østerriksk kunstner, symbolist og jugendmester · Grunnlegger av Wien-secessjonen i 1897 · Mest kjent for Kysset (1907–08) og Adele Bloch-Bauer I (1907) · Gullperioden: ca. 1899–1910 · Kysset eies av Österreichische Galerie Belvedere i Wien · Adele Bloch-Bauer I ble solgt for 135 millioner dollar i 2006 – den høyeste prisen for et kunstverk på den tiden · Inspirert av bysantinske mosaikker i Ravenna

Klimt forble ugift hele livet, men hadde flere dype forhold. Det mest kjente var det livslange vennskapet og trolig kjærlighetsforholdet til den unge motedesigneren Emilie Flöge. Han døde 6. februar 1918 av et slag, kort tid etter at første verdenskrig hadde avsluttet den verdenen han kjente. Han var 55 år gammel og etterlot seg et ufullført verk, Bruden, i atelieret sitt.

Wien-secessionen – bruddet som forandret kunsten

Den 3. april 1897 ble Wien-secessionen grunnlagt av Gustav Klimt og rundt førti kunstnere, arkitekter og designere som nektet å bøye seg for den konservative kunstinstitusjonen. Klimt ble bevegelsens første formann. Blant de øvrige grunnleggerne finner vi designeren Koloman Moser, arkitektene Josef Hoffmann og Joseph Maria Olbrich – som tegnet secessjonsbygningen med den berømte gullkuppelen av laurbærblader – samt skulptøren Edmund von Hellmer. Kort tid etter sluttet arkitekten Otto Wagner seg til. En fullstendig gjennomgang av bevegelsens historie, bygning, utstillinger og splittelse finnes på faktasiden om Wien-secessionen.

Secessionen hadde en tydelig programerklæring: Der Zeit ihre Kunst, der Kunst ihre Freiheit – «Tiden sin kunst, kunsten sin frihet.» Ordene er fortsatt inngravert på fasaden til secessjonsbygningen i Wien. Bevegelsen hentet inspirasjon fra lignende brudd i München og Berlin og betraktet kunst som et samlet livsprosjekt der maleri, arkitektur, håndverk og design utgjorde en helhet. Det er grunnlaget for det som gjerne kalles Gesamtkunstwerk – det totale kunstverket.

Secessionen arrangerte 23 utstillinger mellom 1898 og 1905, introduserte internasjonale kunstnere som Auguste Rodin, Ferdinand Hodler og Jan Toorop for wienerpublikummet, og ga ut tidsskriftet Ver Sacrum («Hellig vår»), som ble et av jugendstilens viktigste organer. Men spenningene innad i bevegelsen var aldri langt unna. I 1905 ble secessionen splittet i en strid om hvorvidt kunst og håndverk burde integreres eller holdes adskilt. Klimt og en gruppe likesinnede forlot bevegelsen – og det var blant annet hans gruppe som la grunnlaget for Wiener Werkstätte.

Wien-secessjonen er i dag et av kunsthistoriens mest innflytelsesrike eksempler på hvordan kunstnere har organisert seg for å utfordre institusjoner, definere en ny estetikk og åpne kunsten mot omverdenen. Bevegelsens arv lever videre i hvert kunstgalleri som nekter å skille mellom kunst og design.

Klimts viktigste verk

Kyssen (Der Kuss), 1907–08

Kyssen er Gustav Klimts mesterverk og et av verdens mest reproduserte kunstverk. Maleriet ble skapt i 1907–1908 og stilt ut i uferdig stand på Kunstschau Wien i 1908 under tittelen Liebespaar – «Elskende par». Den østerrikske staten kjøpte umiddelbart verket for 25 000 kroner, og det havnet på Österreichische Galerie Belvedere i Wien, der det fortsatt befinner seg. Østerrike betrakter Kyssen som en nasjonalskatt og har aldri tillatt at det selges.

Komposisjonen er bedøvende enkel og samtidig umulig kompleks. To figurer – et par i tett omfavnelse – kneler ved kanten av en blomsterkledd klippe. Mannen bøyer seg ned og kysser kvinnens kinn. Parets kropper skjules av en felles kappe som flyter i gull og ornamenter: mannens drakt er kantet med svarte og hvite rektangler, kvinnens med blomstrete, runde mønstre. Klimt brukte bladgull direkte på lerretet – en teknikk han hentet inspirasjon til fra de bysantinske mosaikkene i Ravenna, som han besøkte i 1903.

"Kysset er ikke en skildring av et øyeblikk. Det er en skildring av en tilstand – av den absolutte nærheten og den totale oppløsningen av grenser mellom to mennesker."

Kysset er et av de mest solgte kunsttrykkene i verden. Som Klimt-trykk passer det i nesten alle rom og innredningsstiler takket være den varme gullpaletten og den universelle kjærlighetsskildringen. Hvis du ser etter et fint trykk av en kjent kunstner, er Kysset et sikkert valg.

Judith I, 1901

Judith I er et av kunsthistoriens mest provoserende portretter. Klimt fremstilte den bibelske heltinnen Judith – som reddet folket sitt ved å halshogge den assyriske hærføreren Holofernes – ikke som en dydig krigerinne, men som en sensuell, halvt avkledd kvinne med et uttrykk av triumf og beruset nytelse. I hånden holder hun Holofernes' avhogde hode, men det er nesten som et sidespor. Det er Judiths blikk som dominerer.

Verket var skandaløst for sin tid og ble anklaget for å redusere en bibelsk heltinne til et erotisk objekt. Klimt svarte aldri på kritikken. I dag leses Judith I som et dristig forsøk på å utforske skjæringspunktet mellom makt og begjær, med en kvinne som subjekt snarere enn objekt. Verket eies av Österreichische Galerie Belvedere og er et av Klimts mest analyserte verk i kunstvitenskapelige sammenhenger.

Adele Bloch-Bauer I, 1907

Portrettet av Adele Bloch-Bauer er det mest ambisiøse verket fra Klimts gullperiode. Adele, hustruen til den velstående sukkerindustrimannen Ferdinand Bloch-Bauer, var Klimts mektigste beskytter og trolig også hans elskerinne. Klimt brukte uvanlig lang tid på portrettet – arbeidet pågikk i flere år og omfattet hundrevis av forberedende studier – og resultatet er overveldende: Adele trer frem fra en gullstorm av ornamenter, spiralmønstre og geometriske former som gjør det vanskelig å skille figuren fra bakgrunnen.

Målningen konfiskerades av nazistregimen efter Anschluss 1938 och hamnade på Österreichische Galerie Belvedere. Årtionden av juridisk kamp slutade 2006 när en österrikisk domstol fastslog att fem verk av Klimt, inklusive Adele Bloch-Bauer I, rätteligen tillhörde Adeles arvingar. Maria Altmann, Adeles systerdotter, sålde omedelbart verket till Ronald Lauder för 135 miljoner dollar – dåtidens absoluta rekord för ett konstverk. Det hänger i dag på Neue Galerie i New York.

Beethovenfrisen, 1902

Till secessionsutställningen 1902, som hyllade Ludwig van Beethoven, skapade Klimt ett monumentalt väggmåleri: Beethovenfrisen. Det 34 meter långa verket sträcker sig längs tre väggar i secessionsbyggnaden och skildrar mänsklighetens strävan efter lycka och befrielse genom konst. Frisen innehåller allegoriska figurer, odjur och slutligen en scen som direkt föregick Kyssen – ett omfamnande par som symboliserar uppfyllelsens tillstånd.

Frisen betraktades ursprungligen som ett tillfälligt verk och lämnades kvar efter utställningen. Den köptes till slut av den österrikiska staten och restaurerades under decennier. I dag kan besökare se den in situ i källarvåningen i secessionsbyggnaden – en av Wiens mest speciella konstupplevelser. Frisen är ett strålande exempel på Klimts förmåga att arbeta i stor skala och att sammanfoga symbolism, jugend och dekorativt hantverk till ett sammanhängande narrativ.

Guldet, mönstren och det dekorativa – Klimts teknik

Det som gör Klimts konst omedelbart igenkännbar är guldet. Men det är inte bara en estetisk preferens – det är en genomtänkt konstnärlig strategi med djupa historiska rötter. Inspirationen kom delvis från fadern, som var guldsmed, och delvis från de bysantinska mosaikerna som Klimt studerade i Ravenna 1903. De gyllene bilderna i San Vitale och Sant'Apollinare Nuovo visade att guld inte var ett smycke utan ett bildspråk: ett sätt att skapa en annan verklighet, bortom det jordiska och det berättande.

Under sin guldperiod (ungefär 1899–1910) använde Klimt bladguld som applicerades direkt på duken. Tekniken kräver precision och tålamod: bladet är extremt tunt och känsligt, och måste läggas i exakta banor. Klimt kombinerade oljebaserade lager med guldet och skapade djupa, skiktade ytor som förändras beroende på ljuset. Samtidigt fyllde han ytorna med ornament – cirklar, spiraler, rektanglar, blomstermönster – som härstammar från en rad traditioner: japanskt hantverk, egyptisk konst, mykenska guldföremål och jugendornamentiken han omgavs av i Wien.

Et viktig særtrekk ved Klimts komposisjoner er kontrasten mellom det dekorative og det levende. Ansikter og hender – de delene av kroppen som bærer følelser og fortelling – er alltid malt med stor naturalisme og mykhet. Kroppene og bakgrunnene løses derimot opp i ornamenter og mønstre. Det skaper en spenning: Det menneskelige og det abstrakte møtes i hvert bilde. Det er denne kontrasten som gjør Kysset så kraftfullt – de nakne hendene og det avdekkede ansiktet mot den gylne kappen som løser opp formen.

Klimt tegnet også et enormt antall forstudier. Til Adele Bloch-Bauer I finnes det hundrevis av studier i kritt og kull av detaljer, draktornamenter og ansiktsuttrykk. Arbeidsmetoden hans var omhyggelig, nesten tvangspreget, og sto i merkelig kontrast til ryktet hans som en spontan og sensuell kunstner. Han var disiplinert, metodisk og dypt profesjonell.

Klimts arv og innflytelse på moderne kunst samt aktuelle utstillinger

Gustav Klimts innflytelse på etterfølgende generasjoner av kunstnere er vanskelig å overvurdere. Eleven hans, Egon Schiele, videreførte den ekspressive linjen i en helt annen retning – råere, mer grenseoverskridende, men med Klimts vektlegging av menneskekroppen som utgangspunkt. Oskar Kokoschka, en annen av de unge kunstnerne som beveget seg i Klimts krets, fant i arbeidet hans et frigjørende forbilde for ekspresjonismens utforskning av det indre livet.

Utenfor det østerrikske kunstlivet kan man spore Klimts påvirkning i alt fra den geometriske dekoren i art deco-bevegelsen til den moderne interiørtrenden med gull og organiske mønstre. Klimts ornamentale verdensbilde – at kunst og design er det samme, at skjønnhet ikke er en luksus, men en nødvendighet – lever videre som en av modernitetens mest utholdende motgifter mot det rent funksjonelle.

I dag er Klimt mer populær enn noen gang. Verkene hans tiltrekker seg et enormt publikum og setter rekorder på kunstauksjoner. I 2025 og 2026 pågår eller planlegges flere store Klimt-utstillinger:

Belvedere, Wien (pågår til september 2025): Utstillingen «Gustav Klimt – Pigment & Pixel» ved Österreichische Galerie Belvedere brukte avanserte analysemetoder for å avdekke nye lag i Klimts skapelsesprosess – hvordan han bygde opp komposisjonene sine, hvordan han brukte gullet, og hvordan teknikken hans endret seg over tid.

Ateneum, Helsingfors (september 2025 – februar 2026): Utstillingen «Gallen-Kallela, Klimt & Wien» setter Klimt inn i en nordisk sammenheng og viser forbindelsen hans til de finske kunstnerne han møtte og utvekslet impulser med under secessionsfreden. En uvanlig vinkling som interesserer et skandinavisk kunstpublikum.

Oppslukende opplevelser: I Budapest, New York og Tokyo pågår det i 2025–2026 store oppslukende Klimt-utstillinger der verkene projiseres i monumental skala med musikk og bevegelseskoreografi. Hall des Lumières på Manhattan er en av de mest omtalte.

Klimts verk er representert på store museer over hele verden. I tillegg til Belvedere i Wien har Leopold Museum og Kunsthistorisches Museum i Wien viktige deler av produksjonen hans, mens Neue Galerie i New York huser Adele Bloch-Bauer I. Se Belvederes offisielle Klimt-side for aktuell utstillingsinformasjon.

Klimt-plakater i hjemmet – motiver, rom og plassering

Klimts kunst er skapt for å være dekorativ. Han mente at kunst og omgivelser utgjør en helhet, og verkene hans har en evne til å løfte et rom som få andre kunstneres arbeid kan måle seg med. Gulltonene varmer, ornamentikken skaper dybde, og de velkjente motivene gir umiddelbar gjenkjennelse og resonans.

Kyssen fungerer i nesten alle sammenhenger: soverommet (et par i en omfavnelse som motiv er selvskrevet), stuen (som en bildevegg alene eller i en komposisjon med andre Klimt-verk) og gangen (som et innbydende blikkfang). Velg en plakat med en nøytral ramme med hvit, svart eller gullfarget profil – gullrammen forsterker verkets egne toner.

Judith I passer best i rom der du ønsker en sterkere, mer dramatisk tilstedeværelse. Arbeidsrom, bibliotek og spisestue er naturlige steder. Motivets kontraster – svart bakgrunn, gullornamenter, den direkte øyekontakten – fungerer best med god belysning.

Adele Bloch-Bauer I har en rikdom av detaljer som kommer til sin rett i en grovere trykkvalitet og et større format. Velg A2 eller større hvis du henger den alene på en vegg. Motivets varme, muskovittfargede toner passer utmerket i rom med jordfarger – terrakotta, sand, dyp grønt.

Tips: Klimts gulltoner harmonerer naturlig med interiørets kobber-, messing- og terrakottafarger. Kombiner en Kyssen-plakat med et enkelt svart-hvitt botanisk trykk for å balansere det dekorative – du får dybde uten at gulvet forsvinner. Våre rammer med gullfarget profil er skreddersydd for Klimt-motiver. Se også vår guide til bildevegger for flere ideer.

Vil du skape en Klimt-inspirert bildekomposisjon? Velg et sentralt Klimt-motiv – for eksempel Kysset eller Adele – og kompletter med 1–2 abstrakte gulltrykk eller botaniske motiver. Hold rammestørrelsene konsekvente, og legg ut komposisjonen på gulvet før du henger den opp. Les mer i vår guide til Klimt-bilder i hjemmet eller innlegget vårt om symbolismen i kunsten.

Se hele utvalget vårt av Klimt-plakater og trykk av kjente kunstnere.

Tidslinje

Gustav Klimt blir født 14. juli 1862 i Baumgarten utenfor Wien, som sønn av en gullsmed fra Böhmen og en østerriksk mor. Fjorten år gammel blir han i 1876 tatt opp ved Wiens kunsthåndverksskole, Kunstgewerbeschule, der han studerer dekorativt maleri og møter sin livslange venn og kollega Franz Matsch. Sammen med broren Ernst Klimt grunnlegger de i 1879 Künstler-Compagnie, et dekorasjonsfirma som raskt får oppdrag med å utsmykke teatre i Reichenberg, Karlsbad og Fiume.

I løpet av 1880-årene blomstrer selskapet, og Klimt får i 1886 det prestisjefylte oppdraget med å utsmykke trappeoppgangene i det nybygde Burgtheater i Wien. I 1890 tildeles han dessuten den keiserlige gullmedaljen. Men i 1892 forandres livet hans: Broren Ernst dør av hjertesykdom, og samarbeidspartneren Franz Matsch går sine egne veier. Klimt går inn i en lang periode med tvil og fordypning.

I 1897 grunnlegger han Wien-secessjonen og velges til bevegelsens første formann. Kunsten hans beveger seg nå mot symbolisme og jugendstil. Mellom 1900 og 1907 skaper han sitt i dag mest kontroversielle verk: tre veggmalerier til aulaen ved Wiens universitet – Filosofi, Medisin og Rettspleie – som vekker enorme protester på grunn av de nakne figurene og det nihilistiske bildespråket. Universitetet nekter å ta imot dem. Klimt kjøper tilbake maleriene for egne midler; de blir ødelagt i en brann i 1945.

Rundt 1899 innleder han den gullperioden som skal gjøre ham berømt. Han reiser til Ravenna i 1903 og studerer de bysantinske mosaikkene. I 1907 fullfører han portrettet av Adele Bloch-Bauer I og begynner på Kysset. Mellom 1905 og 1909 skaper han dessuten Stoclet-frisen til Stoclet-palasset i Brussel – et av jugendstilens absolutte høydepunkter.

Etter gullperioden vender Klimt seg mot et friere, mer ekspressivt formspråk med sterkere farger. Han reiser til Paris, møter Henri Matisse og impresjonistenes verk, og lar disse impulsene berike den sene stilen hans. Han arbeider intenst frem til slaget i januar 1918. Den 6. februar 1918, 55 år gammel, dør Gustav Klimt. I atelieret etterlater han seg et ufullendt verk – Bruden – som vitner om at han helt til det siste søkte nye veier.

Relaterte kunstnere

Gustav Klimt virket i en tid og et Europa som myldret av kunstneriske brudd og bevegelser. Å forstå kunsten hans innebærer også å forstå hans samtidige og bevegelsene han forholdt seg til.

Wien-secesjonen er bevegelsen Klimt selv grunnla og ledet som formann frem til splittelsen i 1905. Faktasiden går gjennom Secession-bygningen med sin gullkuppel, tidsskriftet Ver Sacrum, Beethoven-utstillingen i 1902 og bevegelsens arv i Wiener Werkstätte. Les mer på Bozettos faktaside om Wien-secesjonen.

Art Nouveau (jugend) er kunstbevegelsen Klimt selv tilhørte gjennom Wien-secesjonen. Den bølgende ornamentikken, gullet og foreningen av kunst og håndverk som preger Kysset, er typiske jugendtrekk. Les mer på Bozettos faktaside om Art Nouveau og jugend.

Henri Matisse var Klimts nærmeste samtidige når det gjaldt interessen for det dekorative og ornamentale. Matisse søkte frihet i fargen, Klimt i gullet og mønsteret – men begge betraktet bildeflaten som et rom å befolke med mønstre og former, snarere enn et speil å rette mot virkeligheten. Klimt møtte Matisse på reiser til Paris og kjente uten tvil til verkene hans. Se Bozettos faktaside om Henri Matisse for mer om fauvistens liv og verk.

Vincent van Gogh representerer en annen side av 1800-tallets kunstneriske revolusjon: den ekspressive linjen og den rene følelsesmessige gestaltningen. Van Gogh døde i 1890, akkurat da Klimt innledet sin modne periode, men hans innflytelse på hele den symbolistiske generasjonen var enorm. Les mer på Bozettos side om Van Gogh.

Claude Monet og impresjonistene er et viktig referansekapittel for Klimts sene kunst. På sine reiser til Paris tok han til seg inntrykkene fra impresjonismens behandling av lys og atmosfære, selv om han aldri sluttet seg til bevegelsen. Se Bozettos faktaside om impresjonismen.

Hilma af Klint er et interessant parallelltilfelle: en europeisk kunstner som på nøyaktig samme tid som Klimt utforsket det okkulte, det symbolske og det åndelige i kunsten, men fra et nordisk og radikalt abstrakt utgangspunkt. Klimt og Klint møttes aldri, men delte en søken hinsides det synlige. Les mer om Hilma af Klint hos Bozetto.

Klimts elev Egon Schiele førte den ekspressive linjen videre og hører til den samme wienske tradisjonen. Se også Gustav Klimt på Google Arts & Culture og Wikipedia om Gustav Klimt for mer biografi og bildemateriale. Se hele Se også siden vår om Alphonse Mucha. Bozettos kunnskapsbank gir en samlet oversikt over kunstnere, kunstbevegelser og interiørguider. Klimt regnes ofte som en del av symbolismen og dens drøm om det åndelige og mytologiske.

Vanlige spørsmål om Gustav Klimt

Utforsk Klimt-plakater hos Bozetto – nøye kuraterte trykk av høy kvalitet med rask levering til Sverige og Norden.