Harald Sohlberg – Vinternatt i Rondane, nyromantikk og den nordiske nattens maler

Harald Sohlberg er den norske kunstneren som malte Nordens mest elskede vinternatt. Hans Vinternatt i Rondane – et snødekt fjellmassiv i dypblått månelys, en enslig stjerne over Rondslottet og et glissent, forvridd kratt i forgrunnen – ble i 1995 kåret til Norges nasjonalmaleri av NRKs seere og henger i dag i Nasjonalmuseet i Oslo. Få bilder fanger den nordiske vinterens stillhet like presist, og få har fått et så selvfølgelig nytt liv som plakater og kunsttrykk i skandinaviske hjem. Sohlbergs blå natt er samtidig landskap, andakt og abstraksjon.

Men Sohlberg var mer enn ett enkelt maleri. Gjennom fire tiår bygde han et lite, men konsentrert livsverk rundt noen få motiver: solnedgangens glød bak tynne tresilhuetter, sommernatten over Oslofjorden, gruvebyen Røros i snø, en blomstereng under fullmånen og fiskerhyttene ved Vestfoldkysten. Han arbeidet langsomt, i tynne lasurlag, og kunne bruke femten år på ett enkelt motiv. Denne siden følger livet hans fra pelsforhandlerhjemmet i Kristiania til fjellene, går gjennom hovedverkene, forklarer teknikken bak den lysende blåfargen, tar opp rekordprisene hos Sotheby's, de store utstillingene i 2019 og 2025, verkene i svenske samlinger og hvordan bildene hans fungerer i et moderne hjem.

Innhold
↓ Hvem var Harald Sohlberg?
↓ Fra Kristiania til Røros – liv og bakgrunn
↓ Hovedverkene – Vinternatt i Rondane og de andre nettene
↓ Teknikk og stil – lasur, symmetri og det kosmiske rommet
↓ Nyromantikk, Munch og etterliv
↓ Hvor finnes Sohlberg i dag? Museer, Sverige og auksjoner
↓ Sohlberg i hjemmet – slik fungerer den blå vinternatten
↓ Tidslinje
↓ Relaterte kunstnere og bevegelser
↓ Vanlige spørsmål om Harald Sohlberg

Hvem var Harald Sohlberg?

Harald Oskar Sohlberg (1869–1935) var en norsk maler, tegner og grafiker, født og død i Oslo, og kanskje den viktigste representanten for nyromantikken i norsk kunst. Han tilhørte generasjonen etter Erik Werenskiold, Christian Krohg og Frits Thaulow – naturalistene som på 1880-tallet hadde ført friluftsmaleriet til Norge – men vendte seg bort fra deres interesse for vær, lysatmosfære og hverdagsrealisme. Sohlberg ville i stedet male opplevelsen av naturen: stillheten, det svimlende verdensrommet, følelsen av å stå på en tung planet og se ut i et uendelig verdensrom, slik han selv formulerte det.

Produksjonen hans er liten. Han arbeidet så langsomt og omhyggelig at antallet ferdigstilte oljemalerier kan telles i titall snarere enn hundretall, og i tillegg kommer rundt ti etsninger utført mellom 1912 og 1931 samt en stor fargelitografi etter Vinternatt i Rondane som tok tre år å ferdigstille. Nettopp den begrensede mengden gjør at hvert verk veier tungt – og at de sjeldne gangene et større verk dukker opp på auksjon, blir de internasjonale nyheter.

Kortfakta: Født 29. november 1869 i Kristiania (Oslo), død 19. juni 1935 i Oslo, 65 år gammel. Sønn av pelsvarehandleren Johan W. Sohlberg (1831–1909) og Johanne Viker (1837–1902). Elev ved Den kongelige Tegneskole 1885–1890, hos Kristian Zahrtmann i København vinteren 1891–92 og ved kunstakademiet i Weimar 1896–97. Debuterte på Høstutstillingen i 1894 med Natteglød (1893), som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. Gift 16. oktober 1901 med Lilli Hennum (1878–1967). Bodde på Røros 1902–1905. Vinternatt i Rondane (1914, olje på lerret, 160,4 × 180 cm, inventarnummer NG.M.01185) ble påbegynt etter en skitur påsken 1899, fullført våren 1914 og donert til Nasjonalgalleriet av Jørgen Brede Stang i 1918. Gullmedalje ved verdensutstillingen i San Francisco i 1915. Auksjonsrekord: 2 677 000 pund for The Old Captain's House, Winter Afternoon (1909) hos Sotheby's i London 8. desember 2021. Retrospektiv utstilling ved Dulwich Picture Gallery i London 13. februar–2. juni 2019. Representert ved Nationalmuseum i Stockholm og Göteborgs konstmuseum.

Fra Kristiania til Røros - liv og bakgrunn

Pels- og skinnhandlerens sønn som skulle lære seg et håndverk

Sohlberg vokste opp i et velstående borgerlig hjem i Kristiania, der faren drev en pelsvarehandel. Gutten tegnet hele tiden, og kunstnere i familiens omgangskrets så tidlig talentet hans. Faren var imidlertid skeptisk til en kunstnerkarriere og ville at sønnen skulle lære seg et ordentlig yrke. Kompromisset ble Den kongelige Tegneskole, der Harald fra 1885 gikk i dekorasjonsmaleren Wilhelm Kroghs klasse frem til høsten 1890. Utdanningen til dekorasjonsmaler - med krav om nøyaktig tegning, rene flater og planlegging av store felt - satte spor i alt han senere gjorde. Den strenge, nesten dekorative stiliseringen i hans modne landskaper har sitt opphav her.

Sommeren 1889 malte han for første gang selvstendig, under et opphold i Nordtorp i Valdres. Studien Sommeraften fra det året, utført i myke fiolette toner, viser allerede interessen for naturstemning som skulle bli hans livsverk. Året etter formidlet Erik Werenskiold en plass hos Sven Jørgensen i Slagen ved Åsgårdstrand - en lærer Sohlberg snart kom i konflikt med, men hvis figurtegning likevel påvirket ham. Høsten 1891 fikk han korreksjon av Werenskiold og Eilif Peterssen, og samme vinter tilbrakte han tre måneder hos Kristian Zahrtmann i København, den danske maleren som fostret en hel generasjon nordiske kolorister.

Gjennombruddet i 1894 og årene i utlandet

Høsten 1894 debuterte Sohlberg på Statens Kunstutstilling – Høstutstillingen – med Natteglød, malt året før. Bildet viser tynne, mørke tresilhuetter mot en flammende gulrød kveldshimmel som også farger vannspeilet under dem. Hvert blad i forgrunnen er tegnet skarpt, mens bakgrunnen er stilisert og diffus – det kontrastgrepet som skulle bli hans signatur. Samme år debuterte Halfdan Egedius med Lørdagskveld, og de to bildene regnes gjerne som nyromantikkens gjennombrudd i norsk kunst. Natteglød ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, en uvanlig ære for en 24 år gammel debutant. Sohlberg skrev selv senere at motivet med de mørke detaljene mot den brennende solnedgangen hadde festet seg så sterkt i sinnet hans at han ikke fikk ro før han hadde malt det – og at dette var begynnelsen på hans «senere linje».

Med støtte fra Houens legat i 1895 og 1896 reiste han til Paris, der han blant annet fullførte Modne jorder, og deretter til Tyskland. Studieåret 1896–97 studerte han ved kunstakademiet i Weimar under Frithjof Smith. Det er verdt å merke seg hvor lite av den franske avantgarden som festet seg: Sohlberg var uinteressert i impresjonismens «halvtimeshengivelse», som han kalte den, og søkte i stedet noe varig, nesten tidløst. Da han kom hjem i 1899, malte han Sommernatt, en utsikt fra en villa på Nordstrand over Oslofjorden mot Bærumsåsene, der et dekket bord på verandaen tegner seg knivskarpt mot en uendelig dyp, blågrønn fjord og himmel. Bildet er hans første fullt modne verk.

Rondane, ekteskapet og gruvebyen Røros

Påsken 1899 la Sohlberg ut på skitur nordover fra Kristiania mot Rondane, fjellmassivet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Der opplevde han fjellene i måneskinn, en opplevelse han beskrev som «fremmed, ny og mektig som en åpenbaring». Ifølge Nasjonalmuseet laget han sin første skisse til Vinternatt i Rondane allerede på toget hjem. Vinterene 1900–1902 vendte han tilbake flere ganger, bodde i fjellstuer, fotograferte og utførte rundt ti studier i olje, akvarell, kull og fargestift – en av disse havnet etter hvert i Nationalmuseum i Stockholm.

Den 16. oktober 1901 giftet han seg med Lilli Rachel Hennum, datter av kapellmester Johan Hennum ved Christiania Theater. Året etter flyttet paret til Røros, den gamle kobbergruvebyen på fjellplatået mot den svenske grensen, der de ble til 1905. Økonomien var dårlig og helsen skrøpelig, men årene på Røros ble hans rikeste som kunstner. Fra 1911 bodde familien fast i Kristiania, og Sohlberg malte stadig oftere motiver fra byen og områdene rundt: Akershus festning, Vestre Aker kirke, arbeiderstrøkene langs Akerselva. Han døde 19. juni 1935, 65 år gammel.

Hovedverkene – Vinternatt i Rondane og de andre nettene

Vinternatt i Rondane (1914) – femten års arbeid med ett eneste motiv

Den endelige versjonen av Vinternatt i Rondane måler 160,4 × 180 cm og er malt i olje på lerret. Komposisjonen er strengt symmetrisk: Rondslottet og Høgronden reiser seg som et snødekt palass midt i bildet, en lysende stjerne står på midtaksen, og i forgrunnen danner forvridde dvergbjørker og einerbusker en mørk portal, «nesten som et sceneteppe», inn mot det blå landskapet. Ingen mennesker, ingen hytte, ingen spor i snøen. I Høgrondens skråning har Sohlberg malt inn et kors, et tegn på den religiøse følelsen han selv beskrev i et brev til moren i desember 1901: fjellet om vinteren gjør en stum og grepet, man føler noe av det man føler under et veldig kirkehvelv, «bare tusen ganger sterkere».

Veien dit var lang. Sohlberg ville ha bildet klart til Høstutstillingen 1900, men lyktes ikke. I 1901 la han det store lerretet til side og rørte det ikke før i 1911. Våren 1914 ble det endelig ferdig, tidsnok til Jubileumsutstillingen på Frogner samme år, som feiret hundreårsjubileet for Norges grunnlov. Maleriet vakte stor oppmerksomhet, ble kjøpt av skipsrederen Jørgen Brede Stang i 1915 og gitt av ham til Nasjonalgalleriet i 1918. I dag henger det i sal 061 i Nasjonalmuseets nye bygning ved Oslos havn, i avdelingen «Stemninger og følelser». I 1995 ble det kåret til Norges nasjonalmaleri i en avstemning arrangert av NRK, og i 2005 ble utsiktspunktet Sohlbergplassen ved Atnsjøen, tegnet av arkitekten Carl-Viggo Hølmebakk, innviet som et stopp langs Nasjonal turistveg Rondane. Derfra ser besøkeren nøyaktig det motivet Sohlberg så.

Natteglød, Sommernatt og de tidlige nettene

Natteglød (1893) og Sommernatt (1899), begge i Nasjonalmuseet, er de to verkene som etablerte Sohlbergs billedverden. Det første er en solnedgang sett gjennom et forheng av tynne trær; det andre en sommernatt på Nordstrand der forgrunnens stilleben – et bord med glass, flasker og frukt på en veranda, nettopp forlatt av dem som satt der – står i skarp kontrast til det kosmiske rommet bak. Sohlberg skrev at han ønsket at åsryggen i bakgrunnen skulle være «liksom uendelig og hel og levende, veldi og melodisk». Tomheten etter menneskene er en tilbakevendende klangbunn i kunsten hans; kunsthistorikeren Øivind Storm Bjerke ga sin monografi fra 1991 tittelen Harald Sohlberg: Ensomhetens maler, ensomhetens maler.

Røros-bildene: Natt, gatene og blomsterengen

Fra årene i Røros 1902–1905 stammer noen av Sohlbergs kraftigste verk. De to gatebildene med kirketårnet i bakgrunnen, Gate i Røros (1902 og 1903, begge i Nasjonalmuseet), viser de lave tømmerhusene i snøen med det mektige barokktårnet fra 1784 som byens anker. Hovedverket fra perioden er Natt (1904, Trondheim kunstmuseum), et strengt symmetrisk bilde av Røros kirke sett over kirkegården med de skjeve korsene. Sohlberg malte den på stedet om kveldene, men fjernet sakristiet for å gi bildet større ro og monumentalitet – et typisk eksempel på hvordan han redigerte virkeligheten for å nå frem til stemningen. En blomstereng nordpå (1905, Nasjonalmuseet), med motiv fra Gullikstad utenfor Røros, er et lyst og kjølig sommernattbilde: en rektangulær eng med prestekrager under en blek fullmåne, plassert nøyaktig på bildets midtakse. Maleriet ble vist i Stockholm på Nationalmuseum i 2006 og har blitt et av hans mest utbredte motiver som kunsttrykk.

Fiskerhyttene ved kysten og de sene bybildene

Etter Røros søkte Sohlberg seg til de små fiskeværene og loshavnene på vestsiden av Oslofjorden: Slagen, Kjerringvik, Nevlunghavn, Helgeroa. Her malte han Fiskerens hus (1906) og Et hus ved kysten (1907), sistnevnte vist på Venezia-biennalen i 1907. Motivet – en liten stue bak et vidstrakt tre, med havet og en lys horisont i bakgrunnen – kom tilbake i From Værvågen, The Fisherman's Cottage (1921, 94 × 121 cm), som i desember 2016 ble solgt hos Sotheby's i London for 1 208 750 pund, det dobbelte av prisantydningen og daværende rekord. Blant de sene bybildene merker man seg Rønner og fabrikker (1912, Göteborgs konstmuseum), en rå skildring av arbeiderboligene ved Akerselva, og Våraften, Akershus (1913, Oslo rådhus), der en diger ask tegner silhuetten sin mot en gyllengul kveldshimmel.

"Jeg har en utpreget følelse av at jeg står på en tung, fast klode og at jeg fra denne ser ut i et uendelig verdensrom." – Harald Sohlberg, sitert i Norsk kunstnerleksikon

Teknikk og stil – lasur, symmetri og det kosmiske rommet

Lasurteknikken: tynne sjikt som får fargene til å lyse

Det som får Sohlbergs blåfarger til å gløde innenfra, er lasurteknikken. I stedet for å legge fargen tykt og dekkende, slik impresjonistene gjorde, bygde han opp overflaten i mange tynne, halvtransparente lag med oljefarge, lag på lag, slik at lyset trenger ned gjennom fargen og reflekteres fra den lyse grunnen. Resultatet beskrives i Store norske leksikon som «emaljeaktig lysende». Teknikken er langsom – hvert lag må tørke før det neste legges på – og forklarer delvis hvorfor Vinternatt i Rondane tok så mange år. I Røros-bildene, særlig Natt, bryter fine rødaktige og fiolette toner gjennom det blå på en måte som er umulig å oppnå med dekkende farge. Den samme metoden gir de sene kystbildene deres lyse, nesten porselensaktige horisonter.

Skarp forgrunn, diffus bakgrunn

Sohlbergs komposisjonsprinsipp er nesten alltid det samme: en forgrunn studert ned i minste detalj – hvert blad, hver kvist, hvert glass på bordet – stilt opp mot en bakgrunn som er forenklet til store, stille fargeflater. Kontrasten skaper dybde uten tradisjonelt luftperspektiv og gir bildene deres drømmeaktige, visjonære preg. Samtidig var han nøye med balansen. Om Vinternatt i Rondane skrev han at forgrunnen ikke måtte bli for tett og overfylt: Den måtte ikke gi et øde og vilt inntrykk, «for det er her bildets natt og angst skal bo». Dekorasjonsmalerens skolering synes i hvordan flatene er planlagt, og i den stramme, ofte speilsymmetriske oppbygningen med motivet sentrert rundt en midtakse – stjernen, fullmånen, kirketårnet, vinduskorset.

Tegning, fotografi og grafikk

Sohlberg var en sikker og uttrykksfull tegner, og tegningen bærer hele hans maleri. Til Rondane-motivet brukte han dessuten egne fotografier som studiemateriale, noe som ble uvanlig åpent anerkjent på den tiden. Som grafiker kom han sent i gang: Han tok undervisning i etsning ved Tegneskolen høsten 1906 og i årene 1911–17, og utførte til sammen ti blad mellom 1912 og 1931, blant dem Fiskerens hus (1913) og Stillheten. Den store fargelitografien etter Vinternatt i Rondane, ferdig i 1917 etter tre års arbeid, er et av de tidligste eksemplene på hvordan et norsk kunstverk bevisst ble mangfoldiggjort for hjemmene – en direkte forløper for dagens kunsttrykk og plakater.

Nyromantikk, Munch og ettertid

Sohlberg tilhører den nordiske nyromantikken, den stemningskunsten som rundt 1890 avløste friluftsnaturalismen i hele Skandinavia. I Norge var det ham og Halfdan Egedius, i Sverige prins Eugen, Karl Nordström og Richard Bergh, i Finland Akseli Gallen-Kallela, i Danmark Vilhelm Hammershøi. Felles var ønsket om å male det indre – lengsel, ensomhet, andakt – gjennom det ytre landskapet, og en dragning mot symmetri, stilisering og dempede farger. Forbindelsen til den europeiske symbolismen er tydelig; Nasjonalmuseet kaller Vinternatt i Rondane «kanskje høydepunktet innen symbolistiske landskaper i Norge», selv om det ble fullført sent i forhold til symbolismens gullalder.

Sammenligningen med Edvard Munch, som var seks år eldre, har vært uunngåelig, og Sohlberg avviste den konsekvent gjennom hele karrieren. Forskjellen er reell: Munchs landskap er psykologiske projeksjoner, Sohlbergs er stille, nesten religiøse iakttakelser. Likevel finnes berøringspunkter – de slyngende grenene i Fiskerens hus har blitt sammenlignet med asken i Munchs universitetsmaleri Historien – og i 1995 viet National Academy of Design i New York en hel utstilling til forholdet, Munch/Sohlberg: Landscapes of the Mind. Gustav Vigeland, som var Sohlbergs venn i ungdommen, laget en byste av ham i 1892, i dag på Vigelandmuseet; i 1981 ble en granittbyste av Hans Holmen reist i Røros. Sohlberg ble belønnet med gullmedalje ved verdensutstillingen Panama-Pacific i San Francisco i 1915 og hederlig omtale i Barcelona i 1929, og han satt som varamedlem i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i 1922–24.

På 2000-tallet har interessen vokst internasjonalt. Nasjonalmuseet i Oslo viste retrospektivet Harald Sohlberg. Uendelige landskap i 2018–19 med katalog av Marianne Yvenes, og deretter gikk utstillingen videre til Dulwich Picture Gallery i London – Sohlbergs første store retrospektiv i Storbritannia, 13. februar–2. juni 2019, lagt til 150-årsminnet for hans fødsel – og til Museum Wiesbaden, som ga ham det første retrospektivet på det europeiske kontinentet. I 2025 var han med i Northern Lights på Fondation Beyeler i Basel (26. januar–25. mai 2025), en utstilling med 62 nordiske og kanadiske landskap fra 1880–1930, som deretter ble vist på Buffalo AKG Art Museum i New York frem til 12. januar 2026. Der hang han side om side med Munch, Hilma af Klint, Prins Eugen og Gustaf Fjæstad.

Hvor finnes Sohlberg i dag? Museer, Sverige og auksjoner

Norske samlinger

Nasjonalmuseet i Oslo har den sentrale samlingen: Nattglød, Sommernatt, de to Røros-gatene, En blomstereng nordpå, Ettermiddagssol, portrettet Eugenie (1891) og naturligvis Vinternatt i Rondane, samt et større antall Rondane-studier fra 1901–02 som museet kjøpte inn i 2020. Trondheim kunstmuseum eier Natt, Rasmus Meyers samlinger i Bergen Fra Sagene (1911), Drammens museum Andante (1908) og Eken (1908), og Oslo rådhus Våraften, Akershus. Hilmar Rekstens samling i Bergen har en tidlig versjon av Vinternatt i fjellene (1901).

Sohlberg i Sverige

To svenske museer eier verk av Sohlberg. Nationalmuseum i Stockholm har en av studiene til Vinternatt i Rondane fra vintrene 1900–02, og Göteborgs konstmuseum eier Rønner og fabrikker (1912), den mørke skildringen av fabrikkområdene ved Akerselva som han selv gjentok i en mildere versjon i 1933. På Nationalmuseum ble En blomstereng nordpå vist i 2006, som ett av de norske bidragene til museets store gjennomgang av nordisk landskapsmaleri. For svenske betraktere er forbindelsen til Prins Eugen og Waldemarsudde særlig tydelig: begge malte det nordiske skumringslyset i stille, forenklede flater, og Fjæstads snølandskaper fra Värmland er den nærmeste svenske parallellen til Rondane-bildet.

Auksjonsmarkedet: fra 535 000 til 2,7 millioner pund

Ettersom Sohlberg malte så lite og det meste finnes på museer, er auksjonsmarkedet svært tynt. I 1999 ble rekorden satt til 535 000 pund hos Sotheby's. Den 14. desember 2016 ble From Værvågen, The Fisherman's Cottage (1921) solgt hos Sotheby's i London for 1 208 750 pund, tilsvarende 12,9 millioner norske kroner, etter å ha vært i samme familie siden pels­handlerens venn, vinhandleren Alfred Larsen, kjøpte det direkte av kunstneren. Fem år senere, 8. desember 2021, ble The Old Captain's House, Winter Afternoon (1909, olje på lerret, 70,5 × 82,5 cm) klubbet for 2 677 000 pund på Sotheby's Old Masters Evening Sale, mot et prisanslag på 1–1,5 millioner. I Norge noterte Grev Wedels Plass Auksjoner 3 millioner norske kroner for Uværsstemning (1904) samme år.

Sohlberg i hjemmet – slik fungerer den blå vinternatten

Vinternatt i Rondane er et av de mest etterspurte nordiske motivene som poster, og det finnes gode grunner til det. Den dypblå fargeskalaen er rolig uten å være kald, komposisjonen er symmetrisk og derfor lett å plassere, og motivet mangler helt tidsmarkører – ingen mennesker, ingen bygninger, ingen klær som daterer bildet. Det fungerer like godt i et hvitt, minimalistisk rom som mot en mørkblå eller grågrønn fondvegg, der den blå tonen i bildet får veggen til å virke dypere. Ettersom originalen er nesten kvadratisk (160 × 180 cm), kommer motivet best til sin rett i et større format, gjerne 50 × 70 cm eller 70 × 100 cm, hengt alene over en sofa eller seng med luft rundt. Bla gjennom blå plakater for lignende toner, eller i natur og landskap for fjell- og skogsmotiver i samme ånd.

De lysere Sohlberg-motivene – En blomstereng nordpå, Sommernatt, Fiskerens hus – har en annen karakter. Prestekrageengen under fullmånen i blekgrønt og kremhvitt passer til soverom og rom med lyst tre, og den kan med fordel kombineres med minimalistiske plakater på en bildevegg der Sohlbergs bilde er det eneste figurative innslaget. Sommernatten med det dekkede bordet er et naturlig bilde til spiseplassen. Kystmotivene fungerer godt i gangen eller på en fjellhytte, der en ramme i mørkbeiset eik forsterker følelsen av det tidlige 1900-tallet. Vår guide til plakater til fjellhytta og guiden til plakater på mørke vegger går gjennom hvordan fargene i den nordiske natten møter ulike veggfarger.

Tips: Sohlbergs natt- og skumringsbilder er malt i tynne lasurlag og mister sitt indre lys hvis de får for mye direkte sollys i rommet. Heng vinternatten på en vegg som får indirekte lys, gjerne med en liten spotlight eller gulvlampe med varmt lys (2 700 K) rettet skrått mot bildet om kvelden – da trer de fiolette og rødaktige tonene i det blå frem på samme måte som i originalen. Velg en smal svart eller mørkebrun treramme uten passepartout til det store Rondane-motivet, og en lys eikeramme med bred passepartout til blomsterengen. Mer om valg av ramme finner du i vår guide til bildeveggen.

Hvis du vil bygge en hel vegg rundt nordisk kunst fra århundreskiftet, er Sohlberg et utmerket utgangspunkt. Kombiner vinternatten med en skumring av Prins Eugen, en Skagen-strand av Krøyer og et gråtonet interiør av Hammershøi, så får du en samlet nordisk klang fra blått via grått til gyllent. Flere ideer om hvordan nordiske motiver spiller sammen, finner du i artikkelen nordisk kunst i hjemmet, og hele utvalget vårt av klassiske mestere finner du i kolleksjonen kjente kunstnere.

Tidslinje

1869 – Harald Oskar Sohlberg fødes 29. november i Kristiania som sønn av pelshandleren Johan W. Sohlberg.

1885–1890 – Elev i dekorasjonsmaleren Wilhelm Kroghs klasse ved Den kongelige Tegneskole.

1889 – Maler selvstendig for første gang i Nordtorp i Valdres; studien Sommeraften.

1891–1892 – Korrektur hos Werenskiold og Peterssen; tre måneder hos Kristian Zahrtmann i København. Vigeland lager en byste av ham i 1892.

1894 – Debut på Høstutstillingen med Natteglød, som kjøpes inn av Nasjonalgalleriet. Nyromantikkens gjennombrudd i Norge.

1895–1897 – Houens legat; opphold i Paris, Hamburg, Berlin og studier ved akademiet i Weimar.

1899 – Sommernatt males på Nordstrand. Skitur til Rondane i påsken; den første skissen til vinternatten lages på toget hjem.

1900–1902 – Rundt ti Rondane-studier, hvorav ett senere havner i Nationalmuseum i Stockholm. Det store lerretet legges til side i 1901.

1901 – Gifter seg 16. oktober med Lilli Hennum.

1902–1905 – Bosatt på Røros: Gate i Røros, Natt, En blomstereng nordpå, Landeveien.

1906–1910 – Kystmotiver fra Slagen og Kjerringvik; Et hus ved kysten vises på Venezia-biennalen i 1907.

1911–1914 – Gjenopptar og fullfører Vinternatt i Rondane; vises på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

1915 – Gullmedalje ved verdensutstillingen i San Francisco. J.B. Stang kjøper Rondane-bildet.

1917–1918 – Fargelitografiet etter vinternatten ferdigstilles etter tre års arbeid; maleriet skjenkes til Nasjonalgalleriet.

1935 – Sohlberg dør 19. juni i Oslo.

1995 – Vinternatt i Rondane utnevnes til Norges nasjonalmaleri i NRKs avstemning; utstilling om Munch og Sohlberg i New York.

2005 – Sohlbergplassen ved Atnsjøen innvies som del av Nasjonal turistveg Rondane.

2019 – Retrospektiver i Oslo, London (Dulwich Picture Gallery) og Wiesbaden i anledning 150-årsjubileet.

2021 – Auksjonsrekord: 2 677 000 pund hos Sotheby's i London 8. desember.

2025–2026 – Inngår i Northern Lights på Fondation Beyeler i Basel og Buffalo AKG Art Museum.

Beslektede kunstnere og bevegelser

Sohlberg er Norges fremste landskapsmaler innen nyromantikken og nordisk symbolisme, og han leses best sammen med sine naboer. Den opplagte sammenligningen er Edvard Munch, hvis psykologiske landskap han både lignet på og tok avstand fra. I Sverige er Prins Eugen hans nærmeste slektning med sine skumringer over stille marker, mens Eugène Jansson ga Stockholm den samme blå natten som Sohlberg ga fjellene. Den danske stillheten hos Vilhelm Hammershøi og den blå timen hos Skagenmalerne hører til den samme nordiske stemningsverdenen. Lenger bak peker Sohlbergs ensomme fjell og stjerne mot Caspar David Friedrich og romantikkens sublime landskap.

Bevegelsesmessig hører han til symbolismen og den nordiske nasjonalromantikken, og verkene hans er et sentralt kapittel i genrens historie på vår side om landskapsmaleri. En bredere oversikt finnes i guiden til nordisk kunst og i guiden til kunsthistorien. Alle faktasidene våre om kunstnere og kunstbevegelser er samlet i Kunnskapsbanken.

Vanlige spørsmål om Harald Sohlberg

Den nordiske natten er et av de vakreste motivene som finnes å henge på veggen – stille, tidløst og fullt av lys til tross for mørket. Oppdag plakater og kunsttrykk i samme ånd i vår kolleksjon natur og landskap, eller bla gjennom blå plakater for å finne din egen vinternatt. Les mer om Sohlberg hos Nasjonalmuseet i Oslo, i Store norske leksikon og på svensk Wikipedia.