Hilma af Klint – abstrakt kunst, Paintings for the Temple og det usynliges kunstner

Hilma af Klint malte verdens første abstrakte kunst – og likevel fikk ingen se den i hennes levetid. Den svenske kunstneren og mystikeren skapte mer enn 1 200 abstrakte verk med spiraler, organiske former og lysende farger allerede fra 1906 – flere år før Kandinsky, Mondrian og Malevitsj publiserte sine pionerverk. Hun låste dem inne og ga instrukser om at de ikke skulle vises før 20 år etter hennes død. Da de endelig nådde et bredt publikum gjennom Guggenheims store retrospektiv i 2018–2019, ble kunsthistorien skrevet om.

Denne siden gir deg et komplett bilde av Hilma af Klints kunstnerskap: biografien, de viktigste verkseriene, den åndelige og okkulte sammenhengen, hvor du finner originaler – og hvordan hennes abstrakte komposisjoner lever i samtids hjem.

Innhold
↓ Biografi – kunstneren og mystikeren
↓ Malerier for tempelet – det store verket
↓ Den åndelige sammenhengen
↓ Guggenheim 2018 og omskrivningen av kunsthistorien
↓ Hvor finner du originalverk?
↓ Hilma af Klint i hjemmet
↓ Relaterte kunstnere
↓ Vanlige spørsmål om Hilma af Klint

Biografi – kunstneren, mystikeren og pioneren

Hilma af Klint ble født i 1862 i Stockholm i et miljø med bred intellektuell interesse for naturvitenskap, matematikk og åndelighet. Hun studerte ved Kunstakademiet i Stockholm og utførte portretter og botaniske illustrasjoner for å livnære seg – et respektert, men konvensjonelt kunstnerliv. Men parallelt med dette «offisielle» kunstnerskapet praktiserte hun seanser, studerte teosofi og antroposofi, og var dypt påvirket av tidens interesse for det okkulte og det uforklarlige.

Kortfakta: Født 26. oktober 1862 i Solna, Stockholm. Død 21. oktober 1944 i Djursholm. Studerte ved Kunstakademiet i Stockholm (uteksaminert i 1887). Skapte Malerier for tempelet 1906–1915. Verkene forvaltes av Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Internasjonalt kjent etter Guggenheim-retrospektivet i 2018–2019 (600 000 besøkende).

De fem – gruppen som kanaliserte verkene

I 1896 dannet Hilma af Klint gruppen «De fem» sammen med fire andre svenske kvinner med interesse for åndelighet og spiritisme. Gruppen holdt regelmessige samlinger der de prøvde ut automatisk skrift, mediumisme og åndelig kontakt. Det var i denne sammenhengen – og på direkte oppfordring fra det hun oppfattet som åndelige vesener, de såkalte «Hogarna» – at Hilma begynte å skape Malerier for tempelet i 1906.

Malerier for tempelet – det store verket

Paintings for the Temple er Hilma af Klints sentrale verk – en serie på 193 abstrakte malerier skapt mellom 1906 og 1915, ment å henge i et tempel for åndelig kontemplasjon. Serien er delt inn i underserier som hver undersøker et tema: dualiteten, blomstringen, livets stadier, atomkjernen, evolusjonen. Det er et ambisiøst kunstprosjekt uten noe direkte forbilde i sin samtid.

De tio största (1907)

«De tio största» er den mest kjente underserien – ti monumentale lerreter (hvert lerret er over tre meter høyt) som skildrer livets fire stadier: barndom, ungdom, manndom og alderdom. Fargepaletten er varmt gul og oransje i barndomsverkene, dypt blå og lilla i alderdommen. Det er disse verkene – med spiralene, slørene og de organiske formene mot ensfargede bakgrunner – som er de mest gjengitte og mest kjente fra Hilmas produksjon.

Svanen (1914–1915)

Svanene er de mest lyriske av af Klints verk – et par svaner som vokser sammen og skilles i hvite og svarte par, over speilblanke vannflater og abstrakte bakgrunner. De skildrer dualitetens tematikk – det mannlige og kvinnelige, det mørke og lyse, foreningen og separasjonen – i en billedverden som er meditativt rolig sammenlignet med de monumentale «De tio största».

Blomman (1906–1907)

En av de tidlige seriene, Blomman, viser det botaniske i Hilmas arbeid – spiralformede blomster og organiske former i en billedverden som ligner samtidens art nouveau, men med en åndelig retning som overskrider det dekorative. Det er her koblingen til tidens naturvitenskapelige og mystiske billedverden er tydeligst.

Den åndelige sammenhengen – teosofi, antroposofi og Steiner

Hilma af Klint virket i skjæringspunktet mellom naturvitenskap og åndelighet, typisk for århundreskiftets intellektuelle miljø. Hun var påvirket av teosofien (Helena Blavatskys lære om en guddommelig orden bak universet) og antroposofien (Rudolf Steiners videreutvikling med vekt på kunst og åndelig evolusjon). Rudolf Steiner så faktisk Paintings for the Temple da han besøkte Stockholm i 1908 – og uttrykte tvil om hvorvidt de kunne stilles ut, noe Hilma tok svært alvorlig, og som bidro til beslutningen hennes om å holde verkene hemmelige.

«Jeg skaper ikke fra meg selv. Det er ikke jeg som maler, men det maler gjennom meg.» – Hilma af Klint, om den åndelige dimensjonen i arbeidet sitt

Notatbøkene hennes – som teller over 26 000 sider – viser en systematisk tenker som kombinerte vitenskapelig observasjonsevne med åndelig overbevisning. Hun tegnet diagrammer, skrev ned åndelige opplevelser og førte journal over seansene med «De fem». Notatbøkene er i seg selv et unikt dokument fra århundreskiftets åndelige og intellektuelle miljø.

Guggenheim 2018 og omskrivingen av kunsthistorien

Da Guggenheim Museum i New York viste «Hilma af Klint: Paintings for the Future» oktober 2018–april 2019, inntraff noe uvanlig i kunsthistorien: En kunstner som hadde vært død lenge, fikk et nytt publikum som endret hvordan vi forstår kunsthistoriens utvikling. 600 000 besøkende – en av Guggenheims mest besøkte utstillinger noensinne. Anmeldelsene var enstemmig forbløffede: Hvordan hadde vi gått glipp av dette? Hvordan hadde kunsthistorien, siden Kandinsky som en av den abstrakte kunstens fedre, kommet videre så lenge?

Svaret er: fordi Hilma selv valgte å holde verkene skjult. Hun var overbevist om at verden ikke var klar. Det er et av kunsthistoriens mest forunderlige paradokser – kunstneren som lå lengst fremme, valgte å gå sist. Guggenheim-utstillingen, som siden har reist videre til Tate Modern i London og Moderna Museet i Stockholm, har gitt Hilma af Klint en permanent plass blant 1900-tallets største kunstnere.

Hvor finner du Hilma af Klints originalverk?

Størstedelen av af Klints verk oppbevares av Stiftelsen Hilma af Klints Verk i Stockholm og lånes jevnlig ut til museer over hele verden. Moderna Museet i Stockholm har presentert henne i flere utstillinger og er det naturlige startpunktet for informasjon om hvor verkene vises akkurat nå. Hilma af Klint-stiftelsens nettsted publiserer lånestatus og kommende utstillinger.

Tips: Guggenheim i New York og Tate Modern i London er de internasjonale scenene der Hilmas verk sist ble vist, og sannsynligvis vil bli vist igjen. Følg Stiftelsens nyhetsbrev for informasjon om neste store utstilling.

Hilma af Klint i hjemmet – hvordan plasserer du abstraksjonene?

Hilma af Klints abstrakte komposisjoner er blant de mest karismatiske motivvalgene for et moderne hjem. De varmt gule og oransje motivene fra «De ti største» – hovedsakelig verkene fra barndommen og ungdommen – er gledelige og energigivende og fungerer utmerket i stue, entré og kontor. De blå-lilla Svanen-motivene er roligere og passer bedre på soverommet eller i lesekroken.

Alle Hilma af Klint-motiver trenger plass til å puste: De er for komplekse og detaljerte til å forsvinne i en tett bildevegg. Det beste er ett enkelt motiv på en lys vegg, gjerne i et høyere format (50×70 eller større). En enkel, tynn ramme i mørkt tre eller svart metall kompletterer de dype fargene hennes uten å konkurrere.

Utforsk Bozettos Hilma af Klint-kolleksjon – «De ti største», Svanen og Blomsten, trykt i store formater på kvalitetspapir. Fri frakt over 499 kr, 60 dagers åpent kjøp.

Relaterte kunstnere

Hilma af Klints kunst åpner døren til en bredere sammenheng. Henri Matisse delte hennes overbevisning om at kunsten kan nå det åndelige bortenfor det synlige. Vincent van Gogh brukte farger som et emosjonelt og nesten mystisk uttrykk – en parallell til Hilmas åndelige symbolikk. Elsa Beskow er en samtidig svensk kvinne som på sin måte redefinerte hva svensk kunst kunne være. Se Bozettos Hilma af Klint-kolleksjon og guiden til Hilma af Klint-plakater. Se også Bozettos guide til nordisk kunst – tradisjonen, historien og kunstnerne som definerte den skandinaviske bildeverdenen. En annen banebrytende kvinne innen modernismen er Georgia O'Keeffe, som i likhet med af Klint fulgte sin egen vei inn i abstraksjonen. Se hele Bozettos kunnskapsbank for en samlet oversikt over kunstnere, kunstbevegelser og interiørguider.

Som abstraksjonens åndelige pioner henger Hilma af Klint nært sammen med Mark Rothko, hvis fargefeltsmaleri noen tiår senere gjorde selve fargen til bærer av en dyp, menneskelig og nesten religiøs følelse. Hennes tidlige abstraksjoner deler dessuten et åndelig slektskap med Wassily Kandinsky, som omtrent samtidig søkte den rene, åndelige abstraksjonen. Se vår guide til abstrakt kunst for hele sammenhengen – pionerene, verkene og bevegelsens utvikling.

Vanlige spørsmål om Hilma af Klint

Var Hilma af Klint den første abstrakte kunstneren?

Det er et av kunsthistoriens mest omdiskuterte spørsmål. Hilma af Klints tidlige abstrakte verk fra 1906–1915 ble skapt på samme tid som eller til og med før Kandinskys «Komposisjon V» (1911), Malevitsjs «Svarte kvadrat» (1915) og Mondrians første abstraksjoner. Det sterke argumentet for af Klint er at verkene hennes er konsekvent abstrakte og daterbare – men siden de forble skjult i hennes levetid, hadde de ingen direkte innflytelse på den abstrakte kunstens historie på 1910- og 1920-tallet.

Hvorfor ble ikke Hilma af Klints verk vist i hennes levetid?

af Klint trodde at verden ikke var klar til å forstå verkene hennes. I testamentet bestemte hun at de åndelige abstraksjonene ikke skulle vises offentlig før minst 20 år etter hennes bortgang – en beslutning hun delvis baserte på tvilen Rudolf Steiner uttrykte da han så dem i 1908. Hun var overbevist om at verkene hadde et formål som strakte seg utover hennes egen tid, og at de ville finne sitt publikum i fremtiden.

Hva er «Paintings for the Temple»?

«Paintings for the Temple» er Hilma af Klints hovedverk – en serie på 193 abstrakte malerier skapt mellom 1906 og 1915, og ment å henge i et tempel for åndelig kontemplasjon. Serien er inndelt i underserier som hver utforsker et tema: dualiteten, blomstringen, livets stadier, atomets kjerne. Den mest kjente underserien er «De ti største» (1907), med ti monumentale lerreter som skildrer livets fire stadier.

Hvor finnes Hilma af Klints originalverk?

De fleste av Klints originalverk oppbevares av Stiftelsen Hilma af Klints Verk i Stockholm og lånes jevnlig ut til museer over hele verden. Moderna museet i Stockholm har presentert henne i flere utstillinger og tilbyr informasjon om pågående utlån. Guggenheim Museum i New York viste den store retrospektive utstillingen i 2018–2019, og Tate Modern i London har også vist deler av verkene hennes.

Hvilke Hilma af Klint-motiver passer best hjemme?

De varme gule og oransje motivene fra «De ti største» – først og fremst barndoms- og ungdomsdukene – er de mest populære til hjemmet, med sin gledelige og energigivende palett. De blå og fiolette verkene fra «Svanen»-serien er roligere og passer bedre på soverom eller arbeidsrom. Felles for alle af Klints motiver er at de trenger en lys, luftig vegg og et stort format for at spiralene og de organiske formene deres skal få puste.

Les også guiden til Hilma af Klint-plakater – hvilke motiver passer hvor, og hvordan kombinerer du dem med andre nordiske kunstnere. Se også guiden til bildevegger for konkrete formatkombinasjoner.