Jackson Pollock – action painting, dryppmaleri og abstrakt ekspresjonisme

Jackson Pollock er den amerikanske kunstneren som mer enn noen annen forandret hva et maleri kunne være. Da han i 1947 la lerretet på ateliergulvet i Springs på Long Island og begynte å helle, dryppe og slynge flytende maling over det, forlot han staffeliet, penselen og hele den europeiske billedtradisjonen han hadde vokst opp med. Resultatet ble en kunst uten sentrum, uten horisont og uten motiv i vanlig forstand – en flate av sammenflettede baner der malingen registrerer kroppens bevegelse i rommet. Det er derfor verkene hans fungerer uvanlig godt som plakater: De mangler én bestemt leseretning og tåler å bli betraktet om og om igjen.

Pollock levde bare i 44 år, fra 1912 til 1956, og perioden da han malte sine berømte dryppmalerier, varte i knapt fire år. Likevel har få kunstnerskap fått et så langt etterspill. Verkene hans henger i dag på Metropolitan Museum of Art, MoMA, National Gallery of Art i Washington og National Gallery of Australia, og et av maleriene – Number 17A fra 1948 – skiftet eier i 2015 for 200 millioner dollar i en privat handel. I Sverige har Moderna Museet vist ham siden 1963 og eier et av de få verkene der han lot en figurativ detalj bli værende midt i dryppene. Denne siden går gjennom livet hans, teknikken bak maleriene, de viktigste verkene og hvordan abstrakt ekspresjonismes formspråk fungerer som kunst i et svensk hjem.

Innhold
↓ Hva kjennetegner Jackson Pollocks kunst?
↓ Oppvekst, utdanning og veien til New York
↓ De viktigste verkene
↓ Teknikken bak dryppmaleriet
↓ Lee Krasner og kretsen rundt abstrakt ekspresjonisme
↓ Arven, markedet og Pollock i Sverige
↓ Abstrakt ekspresjonisme som kunst i hjemmet
↓ Tidslinje over Jackson Pollocks liv
↓ Relaterte kunstnere og bevegelser
↓ Vanlige spørsmål om Jackson Pollock

Hva kjennetegner Jackson Pollocks kunst?

Jackson Pollocks modne maleri bygger på tre beslutninger som hver for seg virker små, men som sammen brøt med flere hundre år med europeisk kunst. Han flyttet lerretet fra staffeliet til gulvet, byttet ut penselen med pinner, herdet børster og bastsprøyter, og byttet ut oljemaling på tube med flytende industri- og husholdningsemalje av merket Duco. Malingen når dermed aldri lerretet via et verktøy som presses mot overflaten – den faller gjennom luften. Hver linje er et avtrykk av hvor raskt hånden beveget seg, hvor høyt over lerretet den befant seg og hvor tyktflytende malingen var akkurat da.

Kunsthistorien kaller resultatet allover-komposisjon: Bildet har ikke noe sentrum, ingen forgrunn og ingen bakgrunn, men en jevnt fordelt tetthet helt ut til kantene. Kritikeren Clement Greenberg brukte begrepet allerede på midten av 1940-tallet om Pollocks lerreter, og det er i denne betydningen maleriet hans er mer radikalt enn den europeiske abstraksjonen hos for eksempel Wassily Kandinsky, der komposisjonen fortsatt organiseres rundt tyngdepunkter. Den andre vanlige betegnelsen, action painting, ble lansert av kritikeren Harold Rosenberg i essayet "The American Action Painters" i tidsskriftet ARTnews i desember 1952: Lerretet beskrives der ikke som en overflate man avbilder noe på, men som en arena man handler på.

Det er også verdt å slå fast hva Pollocks kunst ikke er. Den er ikke tilfeldig. Fysikeren Richard Taylor og medarbeiderne hans publiserte i 1999 en analyse i tidsskriftet Nature som viste at mønsterdannelsen i dryppmaleriene har en fraktal karakter, og at den fraktale dimensjonen steg gradvis fra omkring 1,1 i de tidlige lerretene fra 1943 til omkring 1,7 i verkene fra 1952. Med andre ord: Pollock foredlet formspråket sitt år for år på en måte som kan måles.

Kortfakta: Paul Jackson Pollock, født 28. januar 1912 i Cody i Wyoming, død 11. august 1956 i Springs i New York, 44 år gammel. Nasjonalitet: amerikansk. Retning: abstrakt ekspresjonisme, ofte kalt New York-skolen. Hovedperioden for dryppmaleriet: 1947–1950. Materiale: husholdnings- og industriemalje på ubehandlet lerret. Gift i 1945 med kunstneren Lee Krasner (1908–1984). Viktigste verk: Mural (1943), Number 17A (1948), Autumn Rhythm: Number 30 (1950), One: Number 31 (1950), Blue Poles (1952). Høyest registrerte pris: 200 millioner dollar for Number 17A ved et privat salg i 2015.

Oppvekst, utdanning og veien til New York

Paul Jackson Pollock ble født 28. januar 1912 i Cody i Wyoming, som den yngste av fem brødre. Familien flyttet gjentatte ganger mellom Arizona og California i løpet av barndommen hans, og det amerikanske vesten – vidstraktheten, ranchlivet og de indianske kulturene han kom i kontakt med – ble et referansepunkt han vendte tilbake til hele livet. Han forlot Wyoming som ettåring, men beskrev seg langt senere som en kunstner formet av landskapet snarere enn av museene.

Manual Arts High School og de første årene

Pollock gikk på Manual Arts High School i Los Angeles, der læreren Frederick John de St. Vrain Schwankovsky introduserte ham for teosofi og forelesningene til Jiddu Krishnamurti. Interessen for det åndelige og det underbevisste skulle bli en konstant. Han ble utvist fra skolen to ganger, andre gang i 1930, og fulgte samme år sin eldre bror Charles til New York.

Thomas Hart Benton og Art Students League

Fra høsten 1930 studerte Pollock ved Art Students League of New York hos Thomas Hart Benton, den regionalistiske muralmaleren som hyllet arbeiderne og mytene i det amerikanske innlandet. Benton lærte ham å bygge en komposisjon rundt rytmisk vridde, spiralformede bevegelser gjennom bildeflaten – et skjema Benton kalte «the hollow and the bump». Pollock avviste senere Bentons motivverden, men den underliggende rytmikken fulgte med. Benton ble også en farsfigur, og kontakten fortsatte lenge etter at eleven hadde gått videre.

Siqueiros' verksted i 1936 og årene med WPA

To ting avgjorde det som skulle komme. Det ene var at Pollock i 1936 deltok i den meksikanske muralmaleren David Alfaro Siqueiros' eksperimentverksted på 14th Street i New York, der kunstnerne arbeidet med sprøytepistol, lakkmaling, sand og tilfeldigheter i malingens flyt. Der møtte han for første gang tanken om at industriell, flytende maling var et fullverdig kunstnerisk materiale. Det andre var at han mellom 1935 og 1942 var ansatt i Federal Art Project, et delprogram under president Franklin D. Roosevelts arbeidsmarkedsprogram WPA, som ga ham en anstendig månedslønn og tid til å male. I samme periode gikk han i jungiansk psykoterapi, noe som førte til at han begynte å tegne for å få tilgang til bildemateriale fra det ubevisste – en metode beslektet med surrealistenes automatisme.

De viktigste verkene

Pollocks produksjon deles ofte inn i tre faser: de mytologisk ladede, halvfigurative lerretene fra 1938–1946, dryppmaleriene fra 1947–1950 og de mørkere, delvis tilbakefigurative verkene fra 1951–1955. Nedenfor følger maleriene som oftest trekkes frem som vendepunkter, alle med opplysninger om hvor de befinner seg i dag.

Mural (1943) – bestillingen som forandret alt

Kunstsamleren Peggy Guggenheim ga Pollock en kontrakt i 1943 og ga ham samme år hans første separatutstilling på galleriet Art of This Century i New York i november. Hun bestilte også et maleri til inngangen i boligen sin på Manhattan: Mural, omtrent 2,4 × 6 meter, det største lerretet han noensinne hadde malt. Verket har verken et sentrum eller et motiv, men består av en sammenhengende bølgebevegelse av gule, blå og svarte former. Peggy Guggenheim donerte det i 1948 til University of Iowa, og siden da har det vært en del av Stanley Museum of Art i Iowa City. Maleriet gjennomgikk en fire år lang konservering ved Getty Conservation Institute i Los Angeles og ble vist der i 2014.

Nummer 17A (1948) og gjennombruddet i pressen

Number 17A från 1948 är den duk som gjorde Pollock till offentlig person. Den ingick i det fyrsidiga reportage som tidskriften Life publicerade i augusti 1949 under rubriken "Is he the greatest living painter in the United States?" – ett uppslag som på några veckor gjorde en 37-årig konstnär till nationell kändis. Målningen ägdes länge av David Geffen och såldes 2015 privat till investeraren Kenneth C. Griffin för 200 miljoner dollar, vilket vid tillfället var det högsta pris som betalats för en målning över huvud taget.

Autumn Rhythm, One och Lavender Mist (1950)

Året 1950 är höjdpunkten. Under några månader målade Pollock tre av sina största dukar: Autumn Rhythm: Number 30, i dag på Metropolitan Museum of Art i New York, One: Number 31, som ingår i samlingen på Museum of Modern Art, och Lavender Mist: Number 1, som sedan 1976 tillhör National Gallery of Art i Washington. Det är i dessa tre verk som lagerbyggandet är som mest utvecklat: svart emalj bildar en grundstruktur, vitt och silvergrått lägger sig ovanpå, och tunna kastade linjer i brunt, grönt eller rosa binder ihop ytan. Titlarna med siffror var ett medvetet val – Lee Krasner har berättat att paret bytte till nummer just för att ett beskrivande namn skulle få betraktaren att leta efter något föreställande.

Blue Poles (1952) och den australiska affären

Blue Poles, ungefär 2 × 5 meter och målad 1952, är det sena huvudverket. Åtta lutande blå stolpar skär genom en tät väv av orange, gult och silver och ger målningen en vertikal rytm som droppmålningarna från 1950 saknar. I augusti 1973 köpte National Gallery of Australia verket för 2 miljoner dollar, motsvarande omkring 1,3 miljoner australiska dollar, vilket då var det högsta belopp som betalats för en amerikansk målning. Köpet blev en politisk skandal i Australien och debatterades i parlamentet. År 2022 värderades Blue Poles till omkring 500 miljoner australiska dollar och är museets mest värdefulla verk.

"Målningen har ett eget liv. Jag försöker låta det komma fram. Det är bara när jag tappar kontakten med målningen som resultatet blir en röra." – Jackson Pollock, uttalande i tidskriften Possibilities, vintern 1947–1948

Tekniken bakom droppmålningen

Ateljén var en ombyggd lada bakom huset på Fireplace Road i Springs, dit Pollock och Lee Krasner flyttade i november 1945 efter att ha lånat 2 000 dollar av Peggy Guggenheim till handpenningen. Ladan mätte knappt 6 × 7 meter, vilket i praktiken satte gränsen för hur stora dukar han kunde arbeta med. Golvet finns bevarat och är i dag den mest sedda delen av Pollock-Krasner House and Study Center, som drivs av Stony Brook University och är öppet för besökare under sommarhalvåret.

Lerretet på gulvet

Ved å rulle ut ubehandlet lerret på gulvet kunne Pollock gå rundt verket og arbeide fra alle fire sider. Han beskrev selv fordelen som at han følte seg nærmere maleriet, nesten som en del av det. I praksis innebar det at gravitasjonen ble et verktøy: Malingen forlater pinnen eller boksen og faller, og linjens tykkelse styres av avstand og hastighet i stedet for av penselens bredde. Først da lerretet var ferdig, ble det spent opp og beskåret, et moment der Krasner ofte var med og avgjorde hvor kanten skulle gå.

Emaljemaling, pinner og kakespader

Pollock brukte ikke kunstnermaling, men alkydbasert husholdnings- og bilemalje, først og fremst sortimentet fra Duco og Devoe & Raynolds, noen ganger fortynnet slik at den rant fritt. Verktøyene var herdede pensler, malepinner, murskjeer og kjøkkenredskaper som kakespader. Konservatorer har senere funnet sigarettsneiper, fyrstikker, mynter, spikre og nøkler innstøpt i malingslagene – spor etter et atelier der alt som lå på gulvet, kunne havne i maleriet. Materialvalget er også grunnen til at verkene er krevende å bevare: Alkydemalje eldes annerledes enn oljemaling og kan sprekke i et annet tempo enn det underliggende lerretet.

Rytmen, kontrollen og fraktalene

Det som utenfra ser ut som kaos, er resultatet av en fysisk teknikk som Pollock øvde inn. Filmregissøren og fotografen Hans Namuth dokumenterte ham i arbeid høsten 1950, både i stillbilder og på film, og materialet viser en kunstner som beveger seg langsomt og stopper opp like ofte som han kaster maling. Richard Taylors analyse i Nature i 1999 pekte i samme retning: Mønstrene følger en fraktal struktur som gjentar seg på flere skalanivåer, noe som er vanskelig å oppnå tilfeldig. Hastigheten i håndleddet, malingens viskositet og avstanden til lerretet virker sammen og skaper en linje som ikke kan etterlignes med en pensel.

Lee Krasner og kretsen rundt abstrakt ekspresjonisme

Pollock arbeidet ikke i et vakuum. Amerikansk etterkrigskunst ble drevet frem av en tett krets av kunstnere, gallerister og kritikere i New York, og vendepunktet som Pollocks dryppmalerier representerer, ville verken ha oppstått eller blitt lagt merke til uten dem. Bevegelsen som helhet beskrives nærmere på siden om abstrakt ekspresjonisme.

Lee Krasner – kunstner, ikke bare ektefelle

Lee Krasner (1908–1984) var en etablert kunstner med solid utdanning fra National Academy of Design da hun møtte Pollock i 1941. Hun var utdannet hos Hans Hofmann og hadde en kunnskap om europeisk modernisme som Pollock manglet. Etter at de giftet seg i 1945, arbeidet de i samme hus, men i forskjellige rom, og hun fortsatte å male hele livet – collageserien hennes fra 1950-tallet regnes i dag som noe av periodens sterkeste. Krasner forvaltet også dødsboet etter Pollocks bortgang og la grunnlaget for Pollock-Krasner Foundation, som siden 1985 har delt ut stipend til kunstnere. Metropolitan Museum of Art viser utstillingen "Krasner and Pollock: Past Continuous" fra 4. oktober 2026 til 31. januar 2027, med over 120 verk fra mer enn 80 långivere – den første større presentasjonen i New York av noen av dem på over tjue år.

Peggy Guggenheim og Betty Parsons

Peggy Guggenheim ga Pollock hans første kontrakt i 1943 med en garantert månedlig utbetaling, noe som i praksis frigjorde ham fra lønnsarbeid. Da hun flyttet til Venezia i 1947, tok galleristen Betty Parsons over, og det var hos henne dryppmaleriene ble vist for første gang i januar 1948. Utstillingen solgte dårlig, men fikk avgjørende kritisk gjennomslag. Clement Greenberg skrev om Pollock allerede i 1943 og skulle i løpet av de følgende ti årene bygge en hel teori om utviklingen av det moderne maleriet, der nettopp Pollocks flathet og allover-overflate var endepunktet.

Rothko, de Kooning og New York-skolen

Rundt 1950 samlet den amerikanske etterkrigsmodernismen kunstnere med svært ulike uttrykk under samme etikett. Willem de Kooning arbeidet gestisk, men holdt fast ved figuren, mens Mark Rothko gikk i motsatt retning og bygde store, svevende fargefelt uten spor av bevegelse. At de likevel hører sammen, skyldes en felles ambisjon: å gjøre maleriet til en direkte erfaring snarere enn en avbildning. Røttene finnes i den europeiske surrealismen og dens automatisme, som fikk fotfeste i New York da kunstnere som André Breton, Max Ernst og Roberto Matta flyktet fra krigen og bosatte seg i byen.

Arven, markedet og Pollock i Sverige

Pollock kjørte av veien og omkom nær hjemmet sitt i Springs 11. august 1956, alkoholpåvirket. Han var 44 år. Museum of Modern Art hadde allerede planlagt en mindre oversiktsutstilling og gjorde den om til en minneutstilling som åpnet i desember samme år. Etter hans død vokste anseelsen hans raskt, delvis av kulturpolitiske grunner: amerikansk etterkrigsmodernisme turnerte i Europa som et bevis på et fritt kunstliv, og Pollock ble dens mest siterte navn.

Hans Namuth og bildet av kunstneren

Hans Namuths fotografier og filmer fra høsten 1950 formet bildet av Pollock like mye som maleriene selv. Sekvensen der han maler på glass, filmet nedenfra, ble en av 1900-tallets mest reproduserte kunstnerskildringer. Ulempen var at oppmerksomheten låste ham fast i en rolle. Etter innspillingen brøt han flere års edruelighet, og produksjonen sank kraftig: fra rundt femti malerier i 1950 til en håndfull per år i de siste sesongene.

Prisene og samlermarkedet

Markedet for Pollock er ekstremt tynt fordi nesten alle større verk finnes i museumssamlinger. De to høyeste noteringene er begge private transaksjoner: Number 17A for 200 millioner dollar i 2015 og Number 5, 1948 for rundt 140 millioner dollar i 2006. Den høyeste offentlige auksjonsprisen er betydelig lavere – Number 19, 1948 gikk for 58,4 millioner dollar hos Christie's i New York i mai 2013. Forskjellen sier noe om hvor få verk som faktisk sirkulerer.

Pollock i Sverige

Sverige var tidlig ute. Moderna Museet i Stockholm viste en separatutstilling med Pollocks malerier fra 27. februar til 15. april 1963 under museumsdirektør Pontus Hultén, bare sju år etter kunstnerens bortgang og lenge før flere større europeiske museer gjorde det samme. Museet eier dessuten The Wooden Horse: Number 10 A fra 1948, et uvanlig verk der et trehode fra en lekehest er festet midt i den dryppede overflaten – en av få ganger Pollock lot en gjenkjennelig gjenstand bli værende i bildet. I 2012 ble fire av maleriene hans fra 1947–1949 vist i utstillingen Explosion! Maleri som handling. Opplysninger om verkene finnes i museets åpne samlingsdatabase hos Moderna Museet, og en oversikt over kunstnerskapet i museumssammenheng gis av Museum of Modern Art.

Abstrakt ekspresjonisme som kunst i hjemmet

Pollocks egne verk finnes i museumssamlinger og er av opphavsrettslige grunner ikke fritt tilgjengelige som reproduksjoner, men formspråket han la grunnlaget for – den gestiske linjen, den jevnt fylte flaten, fargen som kropp snarere enn beskrivelse – er et av de mest nyttige utgangspunktene som finnes når man skal velge kunst til en bolig. Grunnen er enkel å formulere: Et bilde uten motiv konkurrerer ikke med rommets øvrige innhold. Det tilfører farge og bevegelse uten å fortelle en historie som må leses hver gang man passerer. I Bozettos sortiment av abstrakte posters finner du denne typen motiver i flere størrelser.

Størrelsen avgjør effekten

Den vanligste feilen med gestisk abstraksjon er å velge for lite format. Pollocks lerreter fra 1950 er mellom to og fem meter brede av en grunn: Den allover-tette flaten trenger plass for at linjene skal rekke å bli en rytme i stedet for et virvar. Hjemme betyr det at en abstrakt komposisjon som skal henge alene, sjelden bør være mindre enn 50 × 70 centimeter, og at 70 × 100 centimeter ofte gir større effekt over en sofa eller seng enn tre mindre motiver ved siden av hverandre. Regn med at kunstverket dekker omtrent to tredjedeler av møbelets bredde.

Fargetemperatur og lys

Emaljemalingen Pollock brukte, ga en glansfull, delvis metallisk overflate som forandrer seg med lyset. Tilsvarende i en bolig er at abstrakte motiver med varme jordtoner, brunt, oker og tegl fungerer godt i rom med begrenset dagslys, mens kjøligere komposisjoner i blått og grått trenger mer lys for ikke å virke tunge. En poster i svart-hvitt er den sikreste veien hvis rommet allerede har mye farge i tekstiler og møbler. Hvis du i stedet vil at kunsten skal være rommets sterkeste farge, fungerer en tydelig fargerik komposisjon best på en ellers rolig flate.

Kombiner gestikk med grafikk

Abstrakt ekspresjonisme kommer ofte best til sin rett i selskap med noe strammere. En kombinasjon av et gestisk motiv og to rendyrkede grafiske posters gir en bildegruppe som henger sammen uten å bli ensformig – samme prinsipp som når museer henger Pollock i nærheten av geometrisk abstraksjon. Praktiske råd om hvordan en slik gruppering bygges opp, finnes i guiden om å skape en bildevegg, og en fordypning spesifikt om denne motivtypen i guiden til abstrakte posters.

Ramme og passepartout

Gestiske motiver kler en smal ramme som ikke konkurrerer med linjene. Svart eik eller hvitlasert eik med en bredde på høyst tre centimeter er tilstrekkelig, og en passepartout på fire til fem centimeter gir bildet luft uten å skalere det ned. Unngå brede gullrammer – de skaper en museal innramming som trekker motivet mot en epoke det ikke tilhører. Mer om avveiningen finnes i artiklene om å ramme inn kunst og om å velge riktig kunst til boligen.

Tips: Heng et gestisk abstrakt motiv der du passerer det på skrå i stedet for rett forfra – i en gang, langs en trapp eller ved siden av en sofagruppe. Pollocks lerreter var laget for å bli betraktet i bevegelse, og en komposisjon uten et midtpunkt vinner på å bli møtt i forbifarten. Plasser midten av bildet cirka 145 centimeter over gulvet, noe som tilsvarer normal øyehøyde for en stående voksen.

Tidslinje over Jackson Pollocks liv

1912 – Paul Jackson Pollock blir født 28. januar i Cody, Wyoming, som den yngste av fem sønner.

1930 – Flytter til New York og begynner å studere under Thomas Hart Benton ved Art Students League.

1935 – Ansettes i Federal Art Project, en del av WPA, og får fast månedslønn frem til 1942.

1936 – Deltar i David Alfaro Siqueiros' eksperimentverksted i New York og stifter bekjentskap med flytende industrimaling.

1943 – Peggy Guggenheim gir ham kontrakt, den første separatutstillingen på Art of This Century i november og bestillingen av Mural.

1945 – Gifter seg med Lee Krasner i oktober og flytter i november til Springs på Long Island.

1947 – Begynner systematisk å arbeide med lerretet på gulvet og flytende maling; gjennombruddet for dryppmaleriet.

1949 – Tidsskriftet Life publiserer i august en firesiders reportasje som gjør ham rikskjent.

1950 – Maler Autumn Rhythm, One: Number 31 og Lavender Mist; Hans Namuth dokumenterer arbeidet på film og fotografier.

1952 – Maler Blue Poles; Harold Rosenberg publiserer essayet om action painting i ARTnews i desember.

1956 – Omkommer 11. august i en bilulykke i Springs, 44 år gammel. MoMA åpner en minneutstilling i desember.

1963 – Moderna Museet i Stockholm viser en separatutstilling fra 27. februar til 15. april under Pontus Hultén.

1973 – National Gallery of Australia kjøper Blue Poles for 2 millioner dollar, den gang rekord for et amerikansk maleri.

2015 – Number 17A skifter eier for 200 millioner dollar i en privat handel.

2026 – Metropolitan Museum of Art åpner utstillingen «Krasner and Pollock: Past Continuous» 4. oktober.

Besläktade konstnärer och rörelser

Jackson Pollock står i sentrum av et nettverk av kunstnerskap som kan følges både bakover og fremover. Bakover leder sporene til pionerene innen abstrakt kunst på 1910-tallet, der Wassily Kandinsky og Hilma af Klint var de første som helt slapp motivet, og til surrealistenes automatiske tegning som Pollock møtte i New York under krigsårene. Fremover leder de til Mark Rothkos fargefelt og til 1960-tallets minimalisme, som reagerte mot nettopp det gestiske uttrykket. Setter man ham inn i en større sammenheng, hører han hjemme i den modernismen som preget hele 1900-tallet. En grunnleggende biografisk oversikt finnes også hos Wikipedia. Flere fordypninger om kunstnere og kunstbevegelser samler vi i Bozettos kunnskapsbank.

Vanlige spørsmål om Jackson Pollock

Ønsker du å bygge videre på den abstrakte ekspresjonismens formspråk, finner du gestiske og fargesterke motiver blant våre abstrakte plakater, og fordypninger i enkeltstående mestere i kolleksjonen med kjente kunstnere. Begynn med et stort motiv på flaten du passerer oftest – det er der en komposisjon uten et sentrum gjør mest nytte.