Japonismen – kunstbevegelsens historie, japanske tresnitt og Vestens møte med Japan

Japonisme er navnet på kunstbevegelsen som forandret Vestens bildespråk da japansk kunst nådde Europa etter 1854. I løpet av knapt femti år gikk de japanske tresnittene fra å være eksotisk innpakningspapir i importkasser til å bli den viktigste enkeltstående impulsen bak impresjonismen, postimpresjonismen og art nouveau. Den beskårne komposisjonen, den tomme flaten som fikk være tom, konturlinjen som bærer bildet uten skygger – nesten alt vi i dag oppfatter som moderne i et maleri, har røtter i de trykte bladene fra Edo-perioden.

Ordet japonisme ble lansert i 1872 av den franske kritikeren og samleren Philippe Burty, som trengte et begrep for noe som allerede var i full gang i atelierene i Paris. Claude Monet bygget opp en samling på 231 japanske tresnitt i Giverny. Vincent van Gogh kjøpte 660 trykk på én enkelt vinter. Edgar Degas, James McNeill Whistler, Mary Cassatt, Gustav Klimt og Henri de Toulouse-Lautrec arbeidet alle med grep de hadde lånt fra Hokusai, Hiroshige og Utamaro. I Sverige nådde den samme bølgen fram til kunstnerkolonien ved innsjøen Racken i Värmland, og Carl Larsson skrev i 1919 den setningen som kanskje best oppsummerer hele bevegelsen: at han som kunstner regnet Japan som sitt fedreland.

Innhold
↓ Hva er japonisme?
↓ Historisk bakgrunn: da Japan åpnet grensene sine
↓ Japonismens viktigste verk og kunstnere
↓ Teknikk og bildespråk: hva Vesten faktisk lånte
↓ Japonisme i Sverige
↓ Japonisme i hjemmet
↓ Tidslinje for japonisme
↓ Relaterte kunstbevegelser
↓ Vanlige spørsmål om japonisme

Hva er japonisme?

Japonisme er samlebetegnelsen for japansk innflytelse på vestlig kunst, kunsthåndverk og design i perioden omtrent 1860–1920. Til forskjell fra de fleste kunstbevegelser har japonismen verken et manifest, en grunnlegger eller en utstilling som markerer startpunktet. Den er snarere en måte å se på som sprer seg fra atelier til atelier, fra Paris til Brussel, Wien, London og videre nordover til Skandinavia.

Begrepet ble lansert av Philippe Burty i tidsskriftet La Renaissance littéraire et artistique i 1872, og ble først brukt til å beskrive samlingen av japanske gjenstander. Ganske raskt kom ordet til å omfatte noe langt mer omveltende: at europeiske malere begynte å bygge opp bildene sine etter japanske prinsipper i stedet for etter den renessanseperspektiviske tradisjonen som hadde dominert siden 1400-tallet. Det er forskjellen mellom japonaiserie – å avbilde japanske gjenstander – og japonisme, å tenke japansk.

Kort fortalt: Japonismen virket cirka 1860-1920, først og fremst i Frankrike, Belgia, Storbritannia, Østerrike og Skandinavia. Begrepet japonisme ble lansert i 1872 av kritikeren Philippe Burty. Utløsende hendelse: Japans åpning gjennom Kanagawa-traktaten i 1854 etter drøyt 215 års isolasjon. Gjennombruddet i Europa kom med verdensutstillingen i Paris i 1867. Viktigste kildemateriale: ukiyo-e, japanske fargetresnitt fra Edo-perioden 1603-1868. Claude Monet eide 231 japanske tresnitt i Giverny, Vincent van Gogh rundt 660 blad. Kunsthandleren Siegfried Bing utga tidsskriftet Le Japon artistique i 36 numre fra 1888 til 1891 på tre språk. Bevegelsen førte videre inn i art nouveau, der Bings butikk Maison de l'Art Nouveau (1895-1901) ga hele stilen navnet sitt.

Historisk bakgrunn: da Japan åpnet grensene sine

Japonismen er utenkelig uten en konkret politisk hendelse. Under Tokugawa-shogunatets sakoku-politikk var Japan i praksis stengt for omverdenen fra 1639, med unntak av strengt regulert handel via den nederlandske handelsstasjonen Dejima utenfor Nagasaki. Da den amerikanske flåteskadren under kommendør Matthew Perry tvang frem Kanagawa-traktaten 31. mars 1854, ble havnene åpnet - og med dem en strøm av gjenstander som Europa aldri hadde sett maken til.

Sakoku og 215 år med isolasjon

Under isolasjonsperioden utviklet japansk bildekunst seg i en helt egen retning. Ukiyo-e, «bilder fra den flytende verden», vokste frem som en masseprodusert og billig kunstform for borgerskapet i Edo. Motivene var skuespillere, kurtisaner, landskap, årstider og hverdagsscener. Teknikken - fargetresnitt med separate blokker for hver farge - ga flate, klart avgrensede fargeflater uten modellering. Ingenting i den europeiske kunsttradisjonen lignet på dette. Hvis du vil lese mer om selve opprinnelsen, kan du lese Bozettos fordypning om japansk kunst og ukiyo-e.

Verdensutstillingene som spredningsmotor

Den ofte gjenfortalte anekdoten om at maleren Félix Bracquemond i 1856 fant et hefte med Hokusais skissebøker som innpakningspapir rundt importert porselen, er vanskelig å dokumentere i detalj, men den fanger noe vesentlig: De første bladene kom til Europa som emballasjemateriale. Det organiserte gjennombruddet kom senere. På verdensutstillingen i London i 1862 ble japanske gjenstander vist i samlingen til den britiske diplomaten Rutherford Alcock, og på Exposition Universelle i Paris i 1867 hadde Japan for første gang sin egen offisielle paviljong. Etter 1867 var japanske trykk, vifter, lakkarbeider og keramikk en del av hverdagen i det parisiske kunstlivet.

Siegfried Bing og japonismens forlag

Ingen enkeltperson gjorde mer for å forvandle en motedille til kunstteori enn kunsthandleren Siegfried Bing (1838–1905). Han reiste selv til Japan omkring 1881, bygde opp et lager av trykk og kunsthåndverk i Paris og utga fra 1888 til 1891 det påkostede månedsskriftet Le Japon artistique parallelt på fransk, engelsk og tysk – 36 nummer med fargeplansjer som ble spredt over hele Europa. I 1895 åpnet Bing butikken Maison de l'Art Nouveau, som var i virksomhet frem til 1901 og ga art nouveau navnet sitt. Det er i Bings lokaler skillet mellom japonisme og jugend går rett gjennom.

Japonismens viktigste verk og kunstnere

Japonismen har ingen egne mesterverk i den forstand at de skulle tilhøre bevegelsen og ingen andre. I stedet er den innbakt i noen av den moderne kunstens mest kjente malerier. Her er de fire sporene som betyr mest.

Claude Monet: La Japonaise og vannliljedammen

Monet malte i 1875 portrettet La Japonaise, der kona Camille bærer en praktfull rød kimono med en brodert samuraifigur, omgitt av japanske vifter, og dessuten en blond parykk for å understreke at hun er europeisk. Maleriet ble vist på den andre impresjonistutstillingen i 1876 og ble solgt samme år for 2 000 francs – en bemerkelsesverdig sum for Monet på det tidspunktet. Museum of Fine Arts i Boston kjøpte verket i 1956 for 45 000 dollar, og det henger der fortsatt.

Men Monets dypere japonisme lå ikke i kimonoen. Den lå i hagen i Giverny, der han lot bygge en japansk bro over vannliljedammen, og i samlingen hans på 231 japanske tresnitt som fortsatt henger i huset – blant dem 46 blad av Kitagawa Utamaro, 48 av Utagawa Hiroshige og 23 av Katsushika Hokusai. Vannliljemalerienes høye horisont, fraværet av himmel og vektleggingen av overflaten fremfor rommet er japonisme i rendyrket form. Les mer om Monet og Giverny.

Vincent van Gogh: 660 tresnitt og kopiene etter Hiroshige

Van Gogh møtte ukiyo-e for første gang i Antwerpen i 1885. Vinteren 1886–87 i Paris kjøpte han og broren Theo rundt 660 japanske tresnitt hos Siegfried Bing, delvis med tanke på å handle med dem. Samlingen er i hovedsak bevart på Van Gogh-museet i Amsterdam. I mars 1887 arrangerte Vincent en egen utstilling av bladene på kaféen Le Tambourin, og samme år malte han tre bilder direkte etter japanske forlegg, blant dem en versjon av Hiroshiges Regnbro og et blomstrende plommetre, innrammet med japanske skrifttegn som han kopierte uten å forstå. Les videre om Van Goghs liv og malerkunst.

Edgar Degas og det avskårne blikket

Hos Degas kommer japonismen til syne, ikke i motivet, men i beskjæringen. Ballettscenene og de badende kvinnene hans er sett skrått ovenfra, ofte med en figur som er skåret av bildekanten, og med store partier av gulv eller vegg som er uten innhold. Dette komposisjonsprinsippet kommer nesten ordrett fra Hiroshiges byutsikter, der en stolpe eller en trestamme kan skjære rett gjennom forgrunnen. Det samme grepet brukes i dag av enhver fotograf som bevisst lar hovedmotivet ligge i bildekanten.

Whistler, Klimt og den dekorative arven

James McNeill Whistler var blant de aller første i London som samlet japanske trykk, og hans Nocturnes fra 1870-årene bygger på den samme ideen om et bilde som en farget flate snarere enn et vindu. I Wien tok Gustav Klimt over de japanske ornamentprinsippene inn i gullperioden: de mønstrede feltene i Kysset fra 1907–08 har et tydelig slektskap med japanske tekstiler og lakkarbeider. Hos Henri de Toulouse-Lautrec ble ukiyo-e til plakatkunst, med store flate fargefelt, tydelig kontur og tekst integrert i komposisjonen.

«…som kunstner er Japan mitt fedreland.» – Carl Larsson, 1919

Teknikk og bildespråk: hva Vesten faktisk lånte

Det er lett å tro at japonismen handlet om kirsebærblomster og kimonoer. Den virkelige overføringen var teknisk og strukturell, og den kan beskrives gjennom tre prinsipper som alle bryter med den europeiske akademitradisjonen.

Den beskårne komposisjonen

I Hiroshiges serie Hundre berømte utsikter over Edo, utgitt i 118 blad i 1856–1858, plasseres ofte et stort objekt i forgrunnen – en måke, en gren, en brannstige – som skjæres av bildekanten og skaper en dramatisk dybde mot en liten, fjerntliggende scene. Europeisk malertradisjon krevde at motivet skulle være helt og sentrert. Japonismen normaliserte det motsatte, og det beskårne bildet ble selve signaturen for det moderne blikket. Bozettos gjennomgang av forskningen på øyebevegelser viser hvorfor beskjæringen fungerer også på en vegg i dag.

Flaten før dybden

Japanske trykk bruker ikke sentralperspektiv med et forsvinningspunkt. De arbeider med parallellperspektiv og med stablede bildeplan, noe som gjør at bildet aldri later som om det er et vindu. Det var nettopp denne innsikten Paul Gauguin, Maurice Denis og nabisgruppen trengte for å kunne hevde at et maleri først og fremst er en plan flate dekket med farger i en bestemt rekkefølge. Derfra går det en rett linje til hele 1900-tallets abstraksjon.

Konturlinjen og den flate fargen

Ettersom hver farge i et tresnitt trykkes fra sin egen blokk, blir fargefeltene jevne og tydelig avgrenset, ofte holdt sammen av en trykt konturlinje fra nøkkelblokken. Denne estetikken ble tatt opp som cloisonnisme hos Émile Bernard og Gauguin i Pont-Aven, og ble deretter standard i plakat- og illustrasjonskunst. Også den bevisste asymmetrien hører hjemme her: Japansk komposisjon unngår midtaksen og arbeider med en ubalanse som likevel henger sammen. Katsushika Hokusais serie Trettiseks utsikter av Fuji-fjellet, utgitt omkring 1830–1832, er den enkeltserien som ble spredt bredest av alle, og som fortsatt definerer det mange mener med et japansk bilde.

Japonismen i Sverige

Den svenske japonismen er påfallende lite utforsket sammenlignet med den franske, men den finnes og er godt dokumentert. De svenske kunstnerne møtte som regel japansk kunst i Paris på 1880- og 1890-tallet, og tok inntrykkene med seg hjem til en nasjonalromantisk kontekst der de smeltet sammen med interessen for svensk natur og svensk håndverk.

Rackstadkunstnerne rundt innsjøen Racken

Den tydeligste svenske japonismen finnes i kunstnerkolonien ved innsjøen Racken utenfor Arvika i Värmland. Gustaf og Maja Fjæstad, Bror Lindh, Björn Ahlgrensson, keramikeren Hilma Persson-Hjelm og kunstsmedene i gruppen arbeidet fra 1890-tallet med asymmetriske komposisjoner, fremhevet bildeflate og landskap som nesten mangler dybde – samt med en Japan-inspirert holdning der grensen mellom kunst og håndverk bevisst ble visket ut. Gustaf og Maja Fjæstad eide selv japanske tresnitt. Utstillingen Når Japan kom til Värmland, produsert av Värmlands museum og vist på Thielska Galleriet 17. februar–3. juni 2018, var den første samlede gjennomgangen av emnet og inngikk i feiringen av 150 år med diplomatiske forbindelser mellom Sverige og Japan, opprettet i 1868.

Samlerne: Ernest Thiel og Østasiatisk museum

Kunstmesenen Ernest Thiel delte kunstnernes interesse. Fire tresnitt av 1700-tallsmesteren Kitagawa Utamaro fra Thiels egen samling ble gjenoppdaget i magasinet til Thielska Galleriet i forkant av utstillingen i 2018. Sporene finnes også hos Bruno Liljefors, hvis fuglestudier mot tom bakgrunn er vanskelige å forklare uten ukiyo-e, og hos Julia Beck. Den institusjonelle samlingen ble bygget opp senere: Østasiatiska museet i Stockholm ble grunnlagt i 1926 og forvalter i dag statens største samling av japansk grafikk og kunsthåndverk. Sammenhengen mellom japonisme og svensk nasjonalromantikk er altså ikke en ettertidig tolkning, men noe samtiden var fullt klar over.

Japonismen i hjemmet

Japonismens bildespråk fungerer uvanlig godt på en moderne vegg, av én enkel grunn: Det er bygget for trykk. Ukiyo-e ble aldri skapt som unike originaler, men som opplag i standardiserte formater. Det vanligste formatet, ōban, målte omtrent 39 × 26 centimeter – altså svært nær proporsjonene i en moderne størrelse på 30 × 40. Et japansk motiv trenger derfor sjelden å beskjæres eller forstørres for å passe i en vanlig ramme.

Japandi: japonismens moderne arvtaker

Stilretningen som på 2020-tallet kalles japandi, er i praksis japonismens andre bølge. Her møtes japansk reduksjon og nordisk funksjonalitet i den samme dempede fargeskalaen: lyst tre, ubehandlet lin, få gjenstander og mye tom flate. Det er den samme estetiske logikken som Rackstad-kunstnerne arbeidet etter for hundre og tjue år siden. Bozettos kolleksjon med japandi samler motiver i denne tradisjonen, og for den som ønsker ekte japansk grafikk, finnes Ohara Koson, hvis fugle- og blomstertresnitt fra begynnelsen av 1900-tallet hører til periodens mest etterspurte. Interessert i hvordan stiler krysser og beriker hverandre? Se også hvordan scanditalia forener nordisk stramhet med sydeuropeisk varme.

Plassering, ramme og luft rundt motivet

Japonismens grunnregel er at det tomme området er en del av bildet, ikke en feil. Det betyr at et japansk motiv gjør seg best med en generøs passepartout og en smal, diskret ramme i svart, lyst tre eller natur. Unngå brede, dekorative rammeprofiler – de konkurrerer med konturlinjen. Henger du flere trykk sammen, fungerer det best med samme ramme og samme format, hengt opp med jevn avstand, ettersom serietenkningen ligger i ukiyo-e-kunsten. Vil du forstå hvorfor japanske motiver oppleves forskjellig av ulike betraktere, finner du Bozettos gjennomgang av forskningen på kultur og kunstsyn.

Tips: Plasser et japonistisk motiv slik at det tomme partiet i bildet vender mot den åpne siden av rommet, ikke mot et møbel. Tresnittenes komposisjon er asymmetrisk og har alltid et tyngdepunkt og en tomhet – lar du tomheten peke ut i rommet, får bildet luft, mens tyngdepunktet kan møte bokhyllen eller sofaryggen. Det samme prinsippet gjør at ett enkelt, velplassert blad ofte slår tre motiver på rad.

Tidslinje over japonismen

1639 – Tokugawa-shogunatet gjennomfører sakoku og stenger Japan for omverdenen, med unntak av den nederlandske handelsstasjonen Dejima. 1830–1832 – Katsushika Hokusai publiserer Trettiseks utsikter av Fuji-fjellet, med Den store bølgen utenfor Kanagawa. 1854 – Kanagawatraktaten undertegnes 31. mars, og Japan åpner havnene Shimoda og Hakodate. 1856–1858 – Utagawa Hiroshige utgir Hundre berømte utsikter over Edo i 118 blad, serien som senere kopieres av Van Gogh.

1862 – Japanske gjenstander vises for et bredt europeisk publikum ved verdensutstillingen i London. 1867 – Japan har egen paviljong ved Exposition Universelle i Paris, noe som regnes som japonismens gjennombrudd. 1868 – Meijirestaurasjonen innledes i Japan, og samme år opprettes diplomatiske forbindelser mellom Sverige og Japan. 1872 – Philippe Burty myntet begrepet japonisme.

1875–1876 – Monet maler La Japonaise, som vises på den andre impresjonistutstillingen og selges for 2 000 franc. 1886–1887 – Van Gogh kjøper rundt 660 japanske tresnitt i Paris og stiller dem ut på Le Tambourin. 1888–1891 – Siegfried Bing utgir Le Japon artistique i 36 numre på tre språk. 1890 – En stor utstilling med japansk grafikk på École des Beaux-Arts i Paris når en ny generasjon, blant andre Mary Cassatt og Toulouse-Lautrec.

1895 – Bing åpner Maison de l'Art Nouveau, og japonismen går over i jugendstil. 1899–1910 – Rackstadkunstnerne i Värmland utvikler sin japanskinspirerte syntese av maleri og håndverk. 1907–1908 – Gustav Klimt maler Kysset, der den japanske ornamentarven har nådd sin mest kjente form. 1919 – Carl Larsson formulerer sin bekjennelse til Japan. 1926 – Østasiatiska museet grunnlegges i Stockholm. 2018 – Thielska Galleriet viser När Japan kom till Värmland, den første samlede svenske utstillingen om temaet. 2025–2026 – Philbrook Museum of Art i Tulsa viser Japonisme: New Perspectives from the Land of the Rising Sun 12. mars 2025–29. mars 2026, og Hunter Museum of American Art viser Japonisme and America 28. august 2025–13. juli 2026, noe som bekrefter at temaet er svært aktuelt i den internasjonale museumsverdenen.

Beslektede kunstbevegelser

Japonismen er et veikryss snarere enn en blindvei, og den berører nesten alle bevegelser mellom 1860 og 1920. Nærmest ligger impresjonismen, som ble formet i nøyaktig de samme årene, og hvis lyse palett, hverdagsmotiver og friske beskjæringer neppe kan forklares uten de japanske bladene. Deretter kommer postimpresjonismen, der både Gauguins flate fargefelter og Van Goghs konturer er direkte lån. I dekorativ retning leder sporet til art nouveau og jugend, som arvet den organiske linjen og prinsippet om at bruks gjenstander skal ha kunstnerisk form.

Det finnes også en tidligere parallell som er verdt å kjenne til: chinoiserie, 1700-tallets europeiske drøm om Kina, som bygget på den samme blandingen av fascinasjon og misforståelser. Forskjellen er avgjørende - chinoiserie kopierte motiver, japonismen lånte metoden. Bozetto har en separat gjennomgang av chinoiserie og veien inn i svensk interiør. Hele oversikten over kunsthistoriens bevegelser og kunstnere finnes samlet i Bozettos kunnskapsbank.

Vanlige spørsmål om japonismen

Ta med deg japonismens billedspråk hjem

Japonismen er kunstbevegelsen som lærte Vesten at et bilde kan være asymmetrisk, beskåret og flatt – og det er nettopp derfor den fortsatt ser moderne ut på en vegg 150 år senere. Hvis du vil begynne et sted, er Ohara Kosons fugletrykk i tre den mest direkte veien inn, mens minimalistiske plakater tar over der japonismen slutter og den nordiske reduksjonen begynner. Se hele utvalget av kunstverk av kjente kunstnere hos Bozetto, med museumskvalitet på 200 grams papir og levering i hele Norden.