Jenny Nyström – nissene, julekortene og illustratøren av den svenske julen

Jenny Nyström (1854–1946) er kunstneren som ga den svenske julenissen ansikt – den lille figuren med grått skjegg og rød lue som bærer julegaver gjennom snøen, kjører sleder trukket av griser og noen ganger til og med flyr fly. I nesten sytti år malte hun julekort, bokillustrasjoner og tidsskriftomslag, og ifølge Kalmar läns museum ble det mellom 6 000 og 7 000 nisser i løpet av hennes levetid. Likevel begynte hun som en av Konstakademiens mest lovende historiemalere, og i 1881 ble hun den første kvinnen i Sverige som ble tildelt akademiets kongelige medalje for historiemaleri. Kunsten hennes er i dag like selvfølgelig i svenske hjem i desember som pepperkaker og adventsstaker, og som plakat eller maleri lever billedverdenen hennes videre lenge etter at juletiden er over.

På denne siden går vi gjennom hele historien: barndommen i Kalmar og Göteborg, akademiårene i Stockholm, oppholdet i Paris ved Académie Colarossi, ekteskapet med den sykelige medisinstudenten Daniel Stoopendaal og den enorme produksjonen som forsørget familien i over førti år. Vi forklarer hvordan hun forvandlet den gamle folkelige gårdsnissen til en som deler ut julegaver, hvilke verk som finnes på Nationalmuseum og Kalmar läns museum, og hvordan du kan bruke motivene hennes i interiøret – fra barnerommet til stuen i juletiden. Vil du se flere kunstnere og bevegelser, finner du dem samlet i Bozettos kunnskapsbank.

Innhold
↓ Hvem var Jenny Nyström?
Liv og biografi: fra Kalmar til Tegnérgatan
↓ Viktigste verk og motiver
↓ Teknikk og kunstnerisk signatur
↓ Arv: slik fikk den svenske julenissen sitt utseende
↓ Jenny Nyström i hjemmet – interiørguide
↓ Tidslinje
↓ Beslektede kunstnere
↓ Vanlige spørsmål om Jenny Nyström

Hvem var Jenny Nyström?

Jenny Eugenia Nyström, gift Nyström-Stoopendaal, var en svensk maler og illustratør, født 13. juni 1854 i Kalmar og død 17. januar 1946 i Stockholm. Hun regnes som Sveriges første profesjonelle barnebokillustratør og som en av landets mest produktive postkortkunstnere gjennom tidene. Sven-Harrys konstmuseum i Stockholm omtalte henne i sin store utstilling i 2018 både som «Illustrator and Pioneer» og «tomtens mor», og det er nettopp nissen som har gjort henne udødelig. Men bildet av en snill julekortmaler er for snevert: Hun var en akademisk utdannet kunstner som behersket oljemaleri i stort format, stilte ut på Parissalongen i 1884 og 1885 og drev i flere tiår sitt eget kunstnerforetak med kontrakter med flere av landets største forlag.

Kort fortalt: Født 13. juni 1854 i Kalmar · Død 17. januar 1946 i Stockholm · Utdanning: Göteborgs Musei-, Rit- och Målarskola, Kunstakademiet i Stockholm 1873–1881, Académie Colarossi og Académie Julian i Paris fra 1882 · Kongelig medalje for historiemaleri i 1881 for Gustav Vasa som barn inför kung Hans · Gift i 1887 med Daniel Stoopendaal (1853–1927) · Sønn: kunstneren Curt Nyström Stoopendaal (1893–1965) · Anslagsvis 6 000–7 000 malte nisser · Kontrakt med Axel Eliassons Konstförlag i 1911 · Representert ved Nationalmuseum og Kalmar läns museum · Begravet på Norra begravningsplatsen i Solna

Det som gjør Jenny Nyström unik i svensk kunsthistorie, er kombinasjonen av akademisk utdanning og folkelig gjennomslagskraft. Mens samtidige kolleger som Carl Larsson nådde de svenske hjemmene gjennom bøker som Ett hem, nådde Jenny dem gjennom postkassen – millioner av julekort som ble sendt mellom slektninger, tatt vare på i esker og limt inn i album. Bildene hennes ble på denne måten en felles visuell referanse for flere generasjoner svensker, ofte uten at mottakerne engang visste hvem som hadde malt dem.

Liv og biografi: fra Kalmar til Tegnérgatan

Barndommen i Kalmar og flyttingen til Göteborg

Jenny var det tredje av fem barn av kantoren og folkeskolelæreren Daniel Nyström (1820–1908) og Annette Eleonora, født Bergendahl (1823–1887). Familien bodde på Norra vägen i Kalmar, der faren var kantor ved Kalmar slottskirke. I 1863 flyttet familien til Majorna i Göteborg, og allerede som elleveåring begynte Jenny å ta timer ved Göteborgs Musei-, Rit- och Målarskola – institusjonen som i dag heter Konsthögskolan Valand. Ifølge Svenskt kvinnobiografiskt lexikon var det læreren Fredrik Wohlfart som først inspirerte henne til å tegne nisser.

Vendepunktet kom i 1871. Mens den sytten år gamle Jenny satt og kopierte malerier på Göteborgs kunstmuseum, ble hun oppdaget av landshøvding Albert Ehrensvärd, som ble mesenen hennes. Fra 1. april 1874 betalte han henne 100 kroner i måneden, og også grosshandleren James Dickson bidro til studiene hennes. Støtten fra Ehrensvärd førte henne til Stockholm og landets mest prestisjefylte kunstutdanning.

Kunstakademiet og medaljen i 1881

I august 1873 ble Jenny Nyström tatt opp ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, der hun studerte i åtte år. Kvinner hadde først fått adgang til akademiet i 1864, og de kvinnelige studentene fikk undervisning i en egen avdeling. Fra 1877 fikk hun årlige stipender, og samtidig arbeidet hun som illustratør for Ny Illustrerad Tidning for å spe på inntektene. I 1881 vant hun førsteplassen i akademiets årlige konkurranse om den kongelige medaljen med historiemaleriet Gustav Vasa som barn inför kung Hans. Ettersom hun var kvinne, måtte hun dele prisen med en mannlig medstudent, Richard Hall, men hun ble likevel den første kvinnen i Sverige som ble tildelt medaljen for historiemaleri. Hennes kommende ektemann, Daniel Stoopendaal, sto modell for kong Hans.

Paris 1882–1886

Medaljen ga henne akademiets reisestipend, og i november 1882 reiste hun til Paris. École des Beaux-Arts var stengt for kvinner, så hun meldte seg inn ved de private akademiene Colarossi og Julian, der mange nordiske kvinnelige kunstnere fikk utdanningen sin i løpet av 1880-årene. Hun ble antatt til Parissalongen med Självporträtt og Från min ateljé i Paris i 1884 og med Gammal kvinna i Creuse i 1885. Her oppdaget hun også det blomstrende franske postkortmarkedet – en innsikt som skulle forme resten av karrieren hennes. Hun forsøkte å overbevise Bonniers om å satse på postkort i Sverige, men forlaget takket nei.

Ekteskap, ansvar og den egne bevegelsen

Etter forlovelsen høsten 1884 giftet Jenny Nyström seg i 1887 i Adolf Fredriks kyrka med medisinstudenten Daniel Stoopendaal. Han led av tuberkulose, fullførte aldri studiene sine og kunne ikke arbeide som lege. Det betydde at Jenny forsørget familien alene, mens Daniel tok seg av forretningene. Høsten 1887 flyttet paret inn i en stor leilighet i Tegnérgatan i Stockholm, der hun innredet atelieret sitt, og i 1889 flyttet også den enkemannsfaren hennes inn. I 1893 ble sønnen Curt født. Det økonomiske presset forklarer mye av den enorme produksjonen: Det akademiske maleriet ga ære, men julekortene ga brød på bordet. I 1911 inngikk hun kontrakt med Axel Eliassons Konstförlag om et fast antall akvareller i måneden, og i mange år ble bildene hennes også distribuert av Strålin & Persson i Falun.

Daniel døde i 1927, men Jenny fortsatte å male helt til det siste. Hun døde i hjemmet sitt i Stockholm 17. januar 1946, 91 år gammel. Husholdersken Karin Johansdotter, som hadde fulgt familien fra Göteborg, beskrev hennes død med ordene «som å blåse ut et lys». Hun hviler på Norra begravningsplatsen ved siden av mannen og faren sin.

Viktigste verk og motiver

Jenny Nyströms verk spenner fra store oljemalerier i akademisk stil til små akvareller beregnet på trykk i postkortformat. Det gjør henne vanskelig å oppsummere med ett eneste mesterverk – i stedet er det helheten, og fremfor alt nissene, som definerer henne. Her er verkene og motivgruppene det er viktigst å kjenne til.

Lille Viggs äventyr på julafton (1871)

Startskuddet for den svenske julenissen var en fortelling av Viktor Rydberg. Lille Viggs äventyr på julafton ble publisert i julenummeret av Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning i 1871, og sytten år gamle Jenny laget åtte illustrasjoner til teksten. Tegningene nådde både Rydberg og forlaget Bonniers via avisens sjefredaktør, som lot dem ligge. Hun ba om å få dem tilbake, og fortellingen ble senere utgitt i bokform på Hedlunds forlag i Göteborg, ifølge Svenskt kvinnobiografiskt lexikon i 1875. Rydberg ble begeistret for bildene, og samarbeidet ble innledningen til et livslangt forhold til nissens motiv. Det var i disse illustrasjonene at nissen for første gang begynte å ta form som julens egen figur.

Gustav Vasa som barn foran kong Hans (1881)

Medaljemaleriet fra Kunstakademiet beskrives av Kalmar läns museum som kanskje hennes mest kjente verk utenfor julekortverdenen. Motivet viser den unge Gustav Eriksson (Vasa) foran unionskongen Hans – et typisk nasjonalt historiemotiv i 1800-tallets ånd, der en avgjørende scene fra Sveriges historie skildres med teatralsk lyssetting og nøye studier av draktene. At en kvinne vant konkurransen, var en sensasjon i 1881, og verket viser at hun behersket den mest anerkjente sjangeren i det akademiske hierarkiet.

Konvalesenten og Parisårene (1884)

I Parisårene malte hun i en naturalistisk stil som minner om samtidige nordiske kolleger i Frankrike. Konvalesenten fra 1884, et oljemaleri på lerret i formatet 154 × 115 cm, tilhører i dag Nationalmuseum i Stockholm. Samme år ble akvarellen Promenad i Paris til, et ark på 29 × 16,5 cm som Nationalmuseum kjøpte i 2019 (inventarnummer NMH 1/2019) sammen med tre andre verk av svenske kvinnelige kunstnere som arbeidet i Frankrike på 1880-tallet, takket være en donasjon fra Ann Stern. Verkene viser en helt annen side av Jenny Nyström enn den hun ble kjent for – en moderne bykvinne og en ambisiøs salongmaler.

"At jeg for det meste har tegnet for barn, skyldes nok at jeg alltid har elsket barn" – Jenny Nyström i den selvbiografiske teksten «En kalmarflicka», Barnbiblioteket Saga, 1910

Julekortene og nissene

Det er julekortene som har gjort Jenny Nyström til et begrep. Fra 1880-tallet og fremover malte hun tusenvis av motiver: nisser som bærer julegaver gjennom snøen, nisser som mater hesten i stallen, nisser som spiser grøt, og nisser som får hjelp av julebukker, griser, elefanter og giraffer med pakkene. Hun fulgte dessuten med i tiden – på kortene hennes ser vi nisser i biler, tog og fly, og nissenes klær vekslet mellom bondeklær og bymote. Kalmar läns museum fremhever at det var Jenny Nyström som lanserte ideen om at nissen, i stedet for julebukken, kommer med julegavene. Hun var også tidlig ute med å male kort til andre høytider enn jul og påske, for eksempel nyttår, navnedager og fødselsdager.

Barna, Vi två og familiebildene

Ved siden av nissene er barn hennes viktigste motiv. Rødkinnede jenter med snøballer, gutter med juletrær og barn som leker i vårbakken var populære på kort og bokomslag. Sønnen Curt, ofte kledd i kolt og rød lue, forekommer i mange av bildene. I 1895 malte hun et dobbeltportrett av seg selv og Curt, opprinnelig kalt Mor og son, men i dag kjent som Vi två. Hun illustrerte også voksenlitteratur med norrøne temaer, blant annet Albert Ulrik Bååths Fornnordiska sagor (1886), i tillegg til samleverket Barnkammarens bok (1903).

Teknikk og kunstnerisk signatur

Jenny Nyströms stil er umiddelbart gjenkjennelig, men den bygger på et solid akademisk grunnlag. Åtte år med anatomi, modellstudier og kopiering ved Konstakademien ga henne en sikker hånd som også synes på det minste postkort.

Akvarell og gouache til trykk

De fleste julekortmotivene ble utført i akvarell, ofte forsterket med dekkhvitt (gouache) for snø, lysreflekser og detaljer. Teknikken passet til det litografiske og senere fototekniske trykket: klare fargeflater, tydelige konturer og en begrenset palett der rødt, grønt, brunt og hvitt dominerer. Kontrakten med Axel Eliassons Konstförlag i 1911 krevde et fast antall akvareller i måneden, noe som forklarer den effektive, nesten industrielle arbeidsmetoden. Samtidig kunne hun fortsatt male store oljemalerier, som Konvalescenten på 154 × 115 cm.

Fotografiet som skissebok

Om somrene på Tjockö i Stockholms skjærgård fotograferte hun mennesker som senere sto modell for figurene i illustrasjonene hennes. Kalmar läns museum forvalter i dag fotografier fra hennes private samling, som hun testamenterte til fylkesmuseet. Fotografiene viser hvordan hun arbeidet: Barnas positurer, foldene i klærne og lysets fall ble studert på bilder før de ble overført til akvarell. Dette er en arbeidsmetode hun delte med flere samtidige malere, men som sjelden forbindes med julekortkunst.

Tomtens formspråk

Tomten hennes har et tydelig formspråk: liten og kompakt kropp, grått eller hvitt skjegg, rød topplue, grå eller brun vadmelsfrakk og tresko eller barksko. Ansiktet er vennlig og ofte litt rampete, aldri skremmende. Figuren er forankret i bondesamfunnets gårdstomte, men er forvandlet fra en lunefull vokter til en snill og gavmild julefigur. Bakgrunnene er enkle – en snødekt gårdsplass, en stallvegg eller en stjerneklar himmel – slik at tomten alltid står i sentrum.

Signaturen og sønnen Curt

Jenny signerte kortene sine «Jenny Nyström», og sønnen Curt Nyström Stoopendaal (1893–1965), som også ble en populær postkort- og plakatkunstner, valgte en lignende signatur, «Curt Nyström», og en stil som lå nær morens. Også Daniels bror, maleren Georg Stoopendaal (1866–1953), laget julekort som tydelig var inspirert av hennes. For samlere betyr det at signaturen må leses nøye – et «Nyström»-kort fra 1930-tallet kan like gjerne være Curts som Jennys.

Arv: slik fikk den svenske julenissen sitt utseende

Det er vanskelig å overvurdere Jenny Nyströms betydning for den svenske julen. Ifølge engelskspråklige Wikipedia var det hun som skapte det svenske bildet av julenissen på utallige julekort og tidsskriftomslag, og dermed knyttet den internasjonale julenissen sammen med tomtene som hadde vært en del av skandinavisk folketro i århundrer.

Fra gårdstomte til julegaveutdeler

I det gamle bondesamfunnet var tomten et gårdsvesen som passet på dyr og mennesker, men som kunne straffe dem som forsømte gården eller glemte julegrøten. Julegavene ble lenge delt ut av julebukken. I andre halvdel av 1800-tallet smeltet flere tradisjoner sammen: Viktor Rydbergs fortellinger, Clement Clarke Moores amerikanske A Visit from St. Nicholas og den tyske julekortkulturen. Jenny Nyström ga den nye figuren et ansikt. Tomten hennes er fortsatt liten og bor på gården, men han er vennlig, kommer med julegaver og feirer jul sammen med barna. Dette bildet lever videre på julekort, i julepynt og i reklame den dag i dag.

Innflytelse på svensk illustrasjon

Som Sveriges første yrkesaktive barnebokillustratør banet hun vei for generasjonene som fulgte. Både Elsa Beskow og John Bauer arbeidet i et marked hun hadde vært med på å bygge opp, og nisser, troll og skogvesener ble sentrale motiver i den svenske nasjonalromantikkens billedverden. Forretningsmodellen hennes – faste forlagskontrakter, motiver tilpasset trykk, en gjenkjennelig signatur – varslet også den moderne illustratørbransjen. I et bredere perspektiv hører hun hjemme i fortellingen om hvordan plakatkunsten og trykksakene demokratiserte bildet rundt århundreskiftet 1900.

Museer og utstillinger i Sverige

Den største samlede arven finnes i fødebyen hennes. Kalmar läns museum har en egen utstilling om Jenny Nyström med en audioguide i sju deler, og museet har utgitt flere bøker om henne, blant annet Gunnel Forsberg Warringers Jenny Nyström – konstnärinna (1992) og den engelske utgaven Jenny Nyström Artist (2004). Barbro Johnssons byvandringsbok Vandra i Jenny Nyströms Kalmar kom i revidert utgave i 2012. Nationalmuseum i Stockholm eier blant annet Konvalescenten og Promenad i Paris, og Nationalmuseums samlingsdatabase oppgir henne som maler og illustratør. Den siste store utstillingen i Stockholm var Jenny Nyström – Illustratör och pionjär på Sven-Harrys konstmuseum 26. oktober 2018–17. februar 2019, med rundt 100 verk fra akademiårene til de siste illustrasjonene. Den som vil fordype seg, kan lese artikkelen i Svenskt kvinnobiografiskt lexikon, som er den mest detaljerte biografien på nettet, eller lytte til guiden fra Kalmar läns museum.

Jenny Nyström i hjemmet – interiørguide

Bildene til Jenny Nyström er laget for å leve videre i hjemmene. De ble trykt for å sendes, tas vare på og stilles frem, og derfor egner de seg utmerket som plakater eller innrammede bilder. Her er noen måter å bruke hennes billedverden – og motiver i samme ånd – i interiøret. Hos Bozetto finner du et bredt utvalg av illustrasjonsplakater og svensk kunst som passer sammen med uttrykket hennes.

Barnerommet året rundt

Barna i motivene hennes – jenter i vårbakken, gutter som leker i snøen – passer godt også utenfor desember. Velg ett eller to bilder i formatet 30 × 40 eller 40 × 50 cm, og heng dem i barnets øyehøyde, omtrent 100–120 cm fra gulvet til midten av bildet. Kombiner gjerne med andre klassiske eventyrillustratører fra kolleksjonen vår med bilder til barnerommet, for eksempel Elsa Beskow eller John Bauer, så får rommet en helhetlig nordisk eventyrstemning.

Stuen i juletiden

Et nissmotiv i ramme er et mer bærekraftig alternativ til plastpynt. Bytt ut et eksisterende bilde i gangen eller over kommoden med et julemotiv fra første søndag i advent til tjuendedag jul, 13. januar, og ta det vare på til neste år. Hvis du vil begynne tidlig, kan du lese guiden vår om novent og plakater som varer fra november til tjuendedag jul, og i julens trender 2026 viser vi hvordan nostalgiske julemotiver erstatter pynten på veggen. Et innrammet nostalgisk bilde er dessuten en populær gave – se kjøpeguiden vår for plakater som julegave.

Tips: Jenny Nyströms varme røde og snøhvite toner kommer best til sin rett i en ramme av lys eik eller mørkbeiset tre med en hvit passepartout på 4–5 cm. Unngå blanke metallrammer, som gjør de nostalgiske motivene kalde. Hvis du henger flere julemotiver sammen, bør du bruke samme rammefarge og ha 5–8 cm avstand mellom bildene for å skape et rolig helhetsinntrykk.

Kombiner med klassisk svensk kunst

Jenny Nyström er en del av den samme tradisjonen som Carl Larsson, Elsa Beskow og Ivar Arosenius – akvarellbasert, fortellende og tett på hverdagslivet. Derfor fungerer motivene hennes godt sammen med andre kjente kunstnere fra den svenske århundreskifteperioden. La et nissebilde stå på en hylle ved siden av et Carl Larsson-interiør eller et Zorn-landskap, så knyttes julens bilder sammen med resten av årets kunst.

Tidslinje

1854 – 13. juni: Jenny Eugenia Nyström blir født i Kalmar.

1863 – Familien flytter til Majorna i Göteborg.

1865 – Begynner som elleveåring ved Göteborgs Musei-, Rit- och Målarskola.

1871 – Illustrerer Viktor Rydbergs Lille Viggs äventyr på julafton; oppdages av landshøvding Albert Ehrensvärd.

1873 – Blir tatt opp ved Konstakademien i Stockholm i august.

1875 – Lille Viggs äventyr på julafton utgis i bokform på Hedlunds forlag.

1881 – Vinner den kongelige medaljen for historiemaleri med Gustav Vasa som barn inför kung Hans.

1882 – Reiser til Paris i november og studerer ved Colarossi og Julian.

1884 – Stiller ut på Parissalongen; maler Konvalescenten og Promenad i Paris.

1887 – Gifter seg med Daniel Stoopendaal og flytter til Tegnérgatan i Stockholm.

1893 – Sønnen Curt blir født.

1895 – Maler dobbeltportrettet Vi två med sønnen.

1911 – Kontrakt med Axel Eliassons Konstförlag om månedlige akvareller.

1927 – Daniel Stoopendaal dør.

1946 – 17. januar: Jenny Nyström dør i Stockholm, 91 år gammel.

2018 – Sven-Harrys konstmuseum viser rundt 100 verk 26. oktober 2018–17. februar 2019.

2019 – Nationalmuseum kjøper inn akvarellen Promenad i Paris.

Beslektede kunstnere

Jenny Nyström hører hjemme i den svenske illustrasjons- og eventyrtradisjonen. Fortsett gjerne med John Bauer, hvis trollskoger tok eventyrmotivet inn i 1900-tallet, Elsa Beskow, som bygde videre på hennes vei som yrkesaktiv kvinnelig illustratør, og Carl Larsson, som delte hennes forkjærlighet for akvarell og familieliv. Ivar Arosenius og hans Kattresan viser den samme varmen i barnebokform, og for den større sammenhengen anbefaler vi oversikten over nordisk kunst. Alle faktasidene om kunstnere og bevegelser finner du samlet i kunnskapsbasen.

Vanlige spørsmål om Jenny Nyström

Vil du ta nordisk sagotradisjon inn i hjemmet ditt? Utforsk våre illustrasjonsplakater og barneplakater – og la Jenny Nyströms varme, snø og julestemning følge deg lenge etter at juletreet er båret ut.