Kawase Hasui – shin-hanga, snø ved Zōjōji og det japanske landskapets poet

Kawase Hasui (1883–1957) er den japanske kunstneren som gjorde snøen, skumringen og måneskinnet over 1920-tallets Japan til noen av 1900-tallets mest elskede tresnitt – og i dag til like populær kunst på plakater og bilder i svenske hjem. Han var den ledende landskapskunstneren innen shin-hanga, «de nye trykkene», en bevegelse som fornyet det klassiske japanske tresnittet etter Hokusais og Hiroshiges tid. Det mest kjente bladet hans, Snø ved Zōjōji-tempelet i Shiba fra 1925, ble det mest solgte trykket hans, og i 1956 utnevnte den japanske staten ham til levende nasjonalskatt. I løpet av et nært samarbeid med forleggeren Watanabe Shōzaburō som varte i nesten 40 år, skapte han hundrevis av motiver: tempelporter i snø, kanaler i regn, fiskelandsbyer i morgengryet og stille innsjøer under fullmåne.

Denne siden er ment å være en av de mest omfattende svenske ressursene om Hasui. Vi følger livet hans fra han var sønn i en håndverkerfamilie i Tokyo, til han ble en av Japans mest samlerverdige grafikere. Vi forklarer hvordan et shin-hanga-trykk faktisk ble til gjennom et samarbeid mellom kunstner, treskjærer og trykker, går gjennom de viktigste verkene og viser hvor du kan se dem – blant annet på Østasiatisk museum i Stockholm. Vi knytter også Hasui til hans forgjengere innen japansk kunst og ukiyo-e og til samtidige kunstnere som Ohara Koson. Til slutt får du praktiske råd om hvordan de stillferdige motivene hans fungerer som plakater i hjemmet.

Innhold
↓ Hvem var Kawase Hasui?
↓ Fra Shiba til Hiraizumi – en biografi
↓ Kawase Hasuis viktigste verk
↓ Teknikk og stil – slik ble et shin-hanga-trykk til
↓ Hasui, Sverige og det nordiske blikket
↓ Arv, samlere og utstillinger
↓ Hasui i hjemmet – interiørguide
↓ Tidslinje over Hasuis liv
↓ Beslektede kunstnere og bevegelser
↓ Ofte stilte spørsmål om Kawase Hasui

Hvem var Kawase Hasui?

Kortfakta: Kawase Hasui (川瀬巴水), født Kawase Bunjirō, ble født 18. mai 1883 i Shiba i dagens Minato i Tokyo og døde 7. november 1957 i Tokyo, 74 år gammel. Kunstnernavnet Hasui fikk han av læreren sin, Kaburagi Kiyokata. De tre første trykkene hans ble utgitt av Watanabe Shōzaburō i august 1918. Under det store Kantō-jordskjelvet i 1923 mistet han 188 skissebøker. Snø ved Zōjōji (1925) fra serien 20 utsikter over Tokyo ble det mest solgte trykket hans, fulgt av Månen ved Magome (1930). I 1956 ble han utnevnt til levende nasjonalskatt. Hans siste verk, Konjikidō i snø, Hiraizumi, kom i 1957. Oversikter oppgir mellom omkring 600 og nærmere 1 000 tresnitt.

Kawase Hasui var en japansk billedkunstner og grafiker med virke i Tokyo, som spesialiserte seg på landskap: fūkei-ga. Han tilhørte shin-hanga-bevegelsen, som forleggeren Watanabe Shōzaburō (1885–1962) bygde opp fra midten av 1910-årene. Tanken var å gjenopplive den gamle ukiyo-e-tradisjonens arbeidsdeling – en kunstner som tegner, en treskjærer som skjærer treblokkene og en trykker som overfører fargen til papiret – men fylle den med et moderne blikk. Mens Hiroshige på 1830-tallet avbildet reisende langs landeveiene, malte Hasui et Japan der elektriske ledninger, dampskip og gasslykter begynner å dukke opp, men der templer, landsbyer og årstider fortsatt preger landskapet.

Det som skiller Hasui fra mange forgjengere, er stemningen. Trykkene hans mangler ofte det fortellende og livlige ved ukiyo-e. I stedet ser vi en enslig skikkelse med paraply i snøvær, en båt som glir forbi i kveldslys eller en tempeltrapp i regn. Lyset er hovedpersonen: den blå timen, morgengryets rosa dis, gatelyktens gule skinn mot snøen. Derfor kalles han ofte «reisens poet» – han reiste gjennom hele Japan, skisserte på stedet og lot motivene bli minner fra et land i rask forandring.

Fra Shiba til Hiraizumi – en biografi

Barndom og en omvei via vestlig malerkunst

Hasui vokste opp i bydelen Shiba i Tokyo, der familien drev en virksomhet med flettede snorer og bånd. Han viste tidlig talent for tegning, men det var forventet at han skulle overta familiebedriften. Først i voksen alder, etter at virksomheten ble avviklet, kunne han satse på kunsten. Han oppsøkte den anerkjente maleren Kaburagi Kiyokata, som først mente at han var for gammel og rådet ham til å studere vestlig malerkunst, yōga. Hasui studerte derfor i to år hos Okada Saburōsuke, en av Japans ledende oljemalere, før Kiyokata til slutt tok ham inn som elev omkring 1910, da Hasui var 27 år. Det var Kiyokata som ga ham navnet Hasui.

Omveien via vestlig malerkunst ble avgjørende. Hasui lærte perspektiv, lysbehandling og atmosfære på en måte som skulle prege tresnittene hans. Senere kombinerte han den japanske tradisjonens tydelige konturer og flate fargefelt med en nærmest impresjonistisk interesse for vær, tid på døgnet og gjenspeilinger i vann.

Møtet med Watanabe i 1918

Vendepunktet kom i 1918, da Hasui så kollegaen Itō Shinsuis serie Åtte utsikter over Ōmi (Biwainnsjøen), utgitt av Watanabe. Han ble så grepet at han selv oppsøkte forleggeren. Watanabe ga ut tre eksperimentelle trykk i august samme år, og allerede i 1919 fulgte seriene Tolv scener fra Tokyo og Åtte utsikter over det sørøstlige Japan samt den første samlingen av Tabi miyage – «Reiseminner» – med 16 trykk. Den andre samlingen kom i 1921. Samarbeidet med Watanabe skulle vare i nærmere førti år, selv om Hasui også arbeidet med andre forleggere i perioder.

Jordskjelvet i 1923 og gjenoppbyggingen

Den 1. september 1923 ble Tokyo rammet av det store Kantō-jordskjelvet og brannene som fulgte. Watanabes verksted ble ødelagt, sammen med ferdige treblokker og usolgte trykk. Hasui mistet hjemmet sitt og 188 skissebøker – i praksis et helt arbeidsarkiv. Katastrofen ble likevel begynnelsen på hans mest produktive periode. Han la ut på lange reiser gjennom Japan, og den tredje samlingen Reiseminner begynte å komme ut i 1924. Mellom 1925 og 1930 skapte han serien Tjue utsikter over Tokyo, der han skildret byen mens den ble bygget opp igjen.

Krig, etterkrigstid og nasjonalskatt

I løpet av 1930-årene nådde Hasuis trykk et internasjonalt publikum. Toledo Museum of Art i Ohio, som i dag har verk av ham i samlingen sin, viste shin-hanga på store utstillinger i 1930 og 1936. Andre verdenskrig rammet imidlertid den japanske tresnittindustrien hardt; materialer og kjøpere forsvant. Etter krigen ble amerikanske soldater og samlere et viktig marked, og Hasui fortsatte å arbeide helt til sitt siste år. I 1956 ble han utnevnt til levende nasjonalskatt, og i samme periode dokumenterte det japanske kulturdepartementet arbeidsprosessen hans. Hans siste verk, Den gylne salen i snø, Hiraizumi, forestiller den gullskimrende salen ved Chūson-ji i Nord-Japan og ble ferdigstilt i 1957, samme år som han døde.

Kawase Hasuis viktigste verk

Hasuis produksjon er omfattende og spenner fra små kortformater til store ōban-ark på omkring 39 × 26 centimeter. Noen verk har imidlertid fått en særstilling, både blant samlere og i museumssamlinger. Her er motivene som oftest går igjen i litteraturen og på auksjonsmarkedet.

Snø ved Zōjōji-tempelet i Shiba (1925)

Det mest kjente trykket fra Tjue utsikter over Tokyo viser den mektige, røde Sangedatsumon-porten ved Zōjōji i Shiba – bygget omkring 1622 – i et tett snøfall. En kvinne i kimono går forbi med en paraply, og snøfnuggene er trykt som små hvite flekker over hele arket. Motivet lå bare et steinkast fra Hasuis barndomskvarter. Det ble hans bestselgende trykk og finnes blant annet på Metropolitan Museum of Art i New York og Museum of Fine Arts i Boston. Hvor høyt det verdsettes, vises på auksjonsmarkedet: På Sotheby’s auksjon Arts d’Asie i Paris i juni 2026 hadde et tidlig eksemplar fra 1925 en anslått verdi på 10 000–15 000 euro. I 1953 ble en spesialbestilt versjon av motivet trykt i 42 trykkerunder.

Månen over Magome (1930)

Hasuis nest mest solgte trykk viser tre høye furutrær i silhuett mot en blek, rund fullmåne over markene ved Magome, som den gang lå i utkanten av Tokyo. Bladet er et skoleeksempel på nattmotivene hans: Ingen mennesker er synlige, bare trærne, noen hustak og et himmellys som går fra dypblått til nesten hvitt. Det inngår i Tjue utsikter over Tokyo og viser hvordan Hasui kunne gjøre en ganske alminnelig forstadsutsikt til noe nesten åndelig.

Tjue utsikter over Tokyo (1925–1930)

Serien Tōkyō nijū-kei er Hasuis store portrett av hovedstaden etter jordskjelvet. Blant bladene finner vi Snø ved Tsukishima (1930), Shinobazu-dammen i regn (1929), Morgen ved Nijūbashi-broen (1930) og Snø ved Mukōjima (1931). Samlet viser de et Tokyo med broer, kanaler og templer, i all slags vær. Serien ble utgitt over fem år og ble en av de mest suksessrike i shin-hanga-historien.

Reiseminner – Tabi miyage (1919–1929)

De tre samlingene Tabi miyage – utgitt med start i 1919, 1921 og 1924 – er resultatet av Hasuis reiser fra Hokkaidō i nord til Kyūshū i sør. Her finner vi motiver som Gryning ved Beppu (1928), Stjerneklar natt ved Miyajima (1928) og de mange kystbildene fra Chiba og Izu. Seriene viser hvordan Hasui arbeidet: Han reiste, skisserte med pensel og farger direkte i landskapet og lot deretter Watanabes verksted omsette skissene til tresnitt.

Konjikidō i snø, Hiraizumi (1957)

Hasuis siste trykk viser den forgylte Konjikidō-salen ved tempelet Chūson-ji i Hiraizumi, reist i 1124, i et vinterlandskap der en munk går opp trappen under snøtunge trær. Bladet ble både et farvel og en oppsummering av hele livsverket: snø, et tempel, et enslig menneske og en stillhet som nesten kan høres.

"Hasui malte ikke Japan slik det var i ferd med å bli, men slik det holdt på å forsvinne – i snø, i regn og i måneskinn." – Bozettos redaksjon om Kawase Hasui

Teknikk og stil – slik ble et shin-hanga-trykk til

Et tresnitt av Hasui er aldri et verk av én enkelt hånd. Shin-hanga bygde på den samme arbeidsdelingen som ukiyo-e fra Edo-perioden, men forleggeren Watanabe stilte høyere krav til kunstnerisk kontroll. Hasui deltok i prøvetrykkingen og kunne be om endringer i farge og gradering før opplaget ble godkjent.

Fra skisse til treblokk

Prosessen begynte med Hasuis skisser, ofte laget på stedet. Med utgangspunkt i dem tegnet han en ren strektegning som ble limt opp ned på en blokk av kirsebærtre. Treskjæreren skar ut omrissene, og med utgangspunkt i prøvetrykk fra omrissblokken ble det skåret ut separate fargeblokker – én for hvert farge- eller tonefelt. Et uvanlig komplekst blad kunne kreve flere titalls trykkomganger; den bestilte versjonen av Snø ved Zōjōji fra 1953 krevde 42. Trykkeren påførte vannbasert farge på blokken, la fuktig japansk papir, washi, oppå og gned fram bildet med et håndverktøy, en baren.

Bokashi, nattens blå og snøens hvite

Hasuis særpreg er de myke overgangene, bokashi, der trykkeren tørker av og fukter blokken slik at fargen blir tynnere i en jevn gradering. Det gir himmelen hans gløden sin. Nattmotivene bygger på lag av indigo og prøyssisk blått, mens snøen ofte skapes ved å la papiret selv bli det hvite – snøfnuggene kan være usvertede områder eller trykt med en egen blokk. Også papirets struktur og avtrykk uten farge, karazuri, ble brukt for å gi vann og snø en overflate.

Vestlig lys i japansk form

Takket være yōga-utdanningen sin arbeidet Hasui med sentralperspektiv, skygger og lyskilder på en måte Hiroshige aldri gjorde. Gatelykter, opplyste vinduer og speilbilder i vannpytter gir bildene hans en nærmest filmatisk realisme. Samtidig beholdt han den japanske tradisjonens nøkternhet: få skikkelser, store tomme flater og en tydelig komposisjon. Det er nettopp denne blandingen som gjør at trykkene hans ofte beskrives som et møte mellom ukiyo-e og impressionismen.

Hasui, Sverige og det nordiske blikket

Japanske tresnitt har en lang historie i Sverige. Under japonismen på 1880- og 1890-tallet samlet kunstnere som Carl Larsson japanske trykk, og de flate fargefeltene og tydelige konturene deres satte spor i svensk kunst og illustrasjon. Hasui tilhører en senere generasjon, men motivene hans møter en lignende svensk mottakelighet: de lange vintrene, snøen og det blå skumringslyset er like velkjente her som i Nord-Japan.

På Østasiatisk museum i Stockholm, som er en del av Statens museer for verdens kultur, finnes det tresnitt av Hasui i samlingen, blant annet et motiv av Shibaparken i snø. Museet har en av Nordens største samlinger av østasiatisk kunst og er et av de beste stedene i Sverige for å se japansk grafikk. Den svenske interessen for japansk estetikk kommer også til uttrykk i samtiden: Nationalmuseum viser i 2026 en utstilling om keramikerne Wilhelm Kåge og Shōji Hamada, som vi har skrevet om i artikkelen vår om Kåge, Hamada og japandi-bølgen.

Det er også et tydelig slektskap mellom Hasuis nattmotiver og svensk kunst rundt århundreskiftet 1900. Eugène Jansson malte Stockholms netter i dypblått på 1890-tallet, og det nordiske stemningsmaleriet søkte det samme stille, melankolske lyset som Hasui fant i kanalene i Tokyo tretti år senere. Det forklarer hvorfor trykkene hans ofte passer så naturlig inn i et skandinavisk hjem.

Arv, samlere og utstillinger

Hasuis betydning har vokst jevnt siden han døde. Den amerikanske samleren Robert O. Muller bidro på 1900-tallet til å gjøre ham kjent i Vesten, og Mullers store samling av japanske trykk finnes i dag på Smithsonians National Museum of Asian Art i Washington. Verk av Hasui finnes også på Metropolitan Museum of Art, Museum of Fine Arts i Boston, Toledo Museum of Art og Edo-Tokyo-museet.

Interessen er stor også i dag. Japanmuseum SieboldHuis i Leiden viste utstillingen Kawase Hasui. De verbeelding van Japan fra 19. desember 2025 til 15. mars 2026. I USA åpner Vero Beach Museum of Art i Florida utstillingen Hokusai, Hiroshige, Hasui: Japanese Landscapes in Print i november 2026. Den viser verk fra MFA Boston og står til 7. februar 2027. I Japan ble flere Hasui-utstillinger vist i 2025, blant annet på Takasaki Tower Museum of Art.

Hasui påvirket også synet på det japanske landskapet i populærkulturen. De stillferdige bildene hans av regn, snø og skumring lever videre i japansk film, animasjon og den moderne japandi-estetikken, der enkelhet og naturmaterialer står i sentrum. Vil du lese mer om hvordan japansk grafikk brukes som veggkunst, har vi skrevet om Ohara Koson og Hasui Kawase som veggkunst.

Hasui i hjemmet – interiørguide

Hasuis trykk er laget for å betraktes på nært hold. De originale bladene var sjelden større enn A3, og motivene er bygget opp av detaljer: snøfnugg, en lykt, en paraply. Det gjør dem godt egnet for rom der man stanser opp – gangen, soverommet, lesekroken. Hos Bozetto finner du rundt femti av motivene hans som plakater, fra Snø ved Zōjōji og Månen ved Magome til Vårkveld ved Inokashira-parken og Morgen ved Kapp Inubō. Du finner dem blant våre kunstverk av kjente kunstnere og i kolleksjonen Japandi – plakater med japansk og skandinavisk design.

Velg motiv etter årstid og lys

En av de mest givende måtene å bruke Hasui på er å la motivene følge årstidene. Produksjonen hans dekker alle årstidene: blåregn ved Kameido om våren, kystlandsbyer i sommersol, lønneblader i Oirase om høsten og templer i snø om vinteren. Med et rammesystem der du kan bytte ut plakater etter årstid, kan den samme veggen føles ny fire ganger i året. Snømotivene passer spesielt godt i svenske hjem fra november til februar, når de gjenspeiler landskapet utenfor vinduet, mens de blå nattmotivene skaper ro på soverommet året rundt.

Rammer, passepartout og formater

Siden originalene har en tydelig marg og et varmt, litt kremhvitt papir, passer Hasui fint i rammer av lys eik eller svartbeiset ask. En hvit eller offwhite passepartout fremhever følelsen av et museumsblad og gir motivet luft. Formater som 30 × 40 og 50 × 70 centimeter ligger nær originalenes proporsjoner. Les gjerne guiden vår om hvordan du velger riktig ramme til riktig plakat før du bestemmer deg.

Kombiner med nordisk og japansk stil

Hasui passer utmerket sammen med andre japanske mestere som Hokusai og Hiroshige, men også med rolig, nedtonet nordisk kunst. En bildevegg med tre Hasui-trykk i rammer med samme farge, supplert med en minimalistisk plakat eller et motiv fra våre naturmotiver, skaper en helhet. Vår komplette guide til bildeveggen, samt japandi-stilens prinsipper om enkelhet og naturmaterialer, gir flere ideer. Hvis du liker den store bølgen, finner du også vår kolleksjon med Hokusai-plakater og bilder.

Tips: Heng et snømotiv av Hasui, for eksempel Snø ved Zōjōji eller Snø ved Hie-helligdommen, i gangen om vinteren, og bytt til et vårmotiv som Blåregn ved Kameido i mars. Plasser midtpunktet omtrent 145–150 centimeter over gulvet, og velg varm belysning: Hasuis gule lykteglød og blå skumring kommer best til sin rett i dempet kveldslys, heller enn i kaldt, sterkt taklys.

Tidslinje over Hasuis liv

1883 – Kawase Bunjirō blir født 18. mai i Shiba, Tokyo.

omkring 1908 – Studerer vestlig malerkunst (yōga) i to år hos Okada Saburōsuke.

1910 – Blir tatt opp som elev av Kaburagi Kiyokata og får navnet Hasui.

1918 – Ser Itō Shinsuis trykk av Biwasjøen og begynner å arbeide med Watanabe Shōzaburō; de tre første trykkene kommer i august.

1919 – Den første samlingen Tabi miyage (16 trykk) og Tolv scener fra Tokyo utgis.

1921 – Den andre samlingen Tabi miyage utgis.

1923 – Kantō-jordskjelvet 1. september ødelegger Watanabes verksted og 188 av Hasuis skissebøker.

1924 – Den tredje samlingen Tabi miyage påbegynnes etter lange reiser.

1925 – Snø ved Zōjōji innleder serien 20 utsikter over Tokyo (1925–1930).

1930 – Månen ved Magome; shin-hanga vises på Toledo Museum of Art i USA.

1953 – Spesialversjon av Snø ved Zōjōji trykkes i 42 opplag.

1956 – Utnevnes til levende nasjonalskatt.

1957 – Siste verk Konjikidō i snø, Hiraizumi; Hasui dør 7. november i Tokyo.

2025–2026 – Utstillingen Kawase Hasui. Japans forestillingsverden på Japanmuseum SieboldHuis i Leiden.

Beslektede kunstnere og bevegelser

Hasui står midt i en lang japansk bildetradisjon. Vil du forstå hvor han kommer fra, er siden vår om japansk kunst og ukiyo-e et godt sted å begynne, i likhet med portrettene av Katsushika Hokusai og Utagawa Hiroshige, hvis landskapsserier Hasui bevisst fornyet. Hans nærmeste samtidige innen shin-hanga, fuglemaleren Ohara Koson, arbeidet også for Watanabe.

Fra en annen vinkel kan du følge med på hvordan japanske trykk påvirket Vesten i japonismen og impresjonismen, og hvordan nattens blå lys ble skildret i Stockholm av Eugène Jansson. For en oversikt over sjangeren kan du besøke siden vår om landskapsmaleri og den omfattende guiden til kunsthistorie. Alle faktasidene våre om kunstnere og kunstbevegelser er samlet i Bozettos kunnskapsbank. Den engelske Wikipedia-artikkelen om Hasui Kawase har en lengre oversikt over museer med verkene hans.

Vanlige spørsmål om Kawase Hasui

Vil du la Hasuis stille vinterlys og skumringsblå farger prege ditt eget hjem? Oppdag motivene hans blant Bozettos kunstverk av kjente kunstnere og i vår Japandi-kolleksjon – trykt på kvalitetspapir og klare til innramming.