Pierre-Auguste Renoir – impresjonismens, lysets og gledens maler

Pierre-Auguste Renoir (1841–1919) er impresjonismens fremste maler av lys, varme og ren livsglede. Der andre kunstnere søkte drama og alvor, viet Renoir livet sitt til å fange det vakre i hverdagen: sollys som filtreres gjennom løvverk, gleden på en dansekveld i Montmartre, huden til en ung kvinne i det fri. Med sine små, flimrende penselstrøk skapte han bilder som fortsatt i dag hører til blant de mest elskede i kunsthistorien – og som plakater på veggen bringer motivene hans med seg en unik følelse av sommer og fellesskap inn i det svenske hjemmet.

I løpet av en karriere som strakte seg over nesten seksti år, gikk Renoir fra å være en fattig porselensmaler i Limoges til å bli en av impresjonismens grunnleggere, og videre mot en monumental, klassisk inspirert stil som skulle påvirke giganter som Pablo Picasso. Denne siden går i dybden på Renoirs liv, hans mest berømte verk, hans særegne teknikk og hvordan du kan bruke kunsten hans i din egen innredning. Vi bygger på opplysninger fra Musée d'Orsay, Nationalmuseum i Stockholm og dokumenterte rekordsalg hos auksjonshus.

Innhold
↓ Hva kjennetegner Renoirs kunst?
↓ Fra porselensmaler til impresjonist
↓ Renoirs mest kjente verk
↓ Teknikk og kunstnerisk signatur
↓ Innflytelse og arv
↓ Renoir i hjemmet – kunst og plakater
↓ Tidslinje over Renoirs liv
↓ Relaterte kunstnere
↓ Vanlige spørsmål om Renoir

Hva kjennetegner Renoirs kunst?

Pierre-Auguste Renoirs kunst handler først og fremst om glede og sanselighet. Han var overbevist om at et bilde skulle være noe behagelig og vakkert, og han vendte bevisst ryggen til det dystre og vanskelige. Motivene hans er festen, samtalen, dansen, badet og portrettet – mennesker i hverandres selskap, ofte badende i utendørslys. Renoir er den impresjonisten som mer enn noen annen gjorde menneskekroppen og det menneskelige møtet til kunstretningens sentrum, mens kolleger som Claude Monet i større grad viet seg til landskapet.

Teknisk sett kjennetegnes Renoir av korte, flerfargede penselstrøk som får overflaten til å vibrere av lys. Han malte sjelden skygger i svart eller grått, men bygde dem opp med blått, fiolett og grønt, slik at selv det mørke i bildet gløder. Resultatet er en særegen glans, tydeligst i måten han gjengir hud, silke og løv på. Denne evnen til å la fargen dirre av liv gjorde ham til en av de mest etterlignede malerne i moderne kunsthistorie.

I motsetning til mange av samtidens alvorstunge kunstnere var Renoir uinteressert i å skildre elendighet. Han skal ha sagt at det allerede finnes nok ubehagelige ting i tilværelsen til at man ikke trenger å male flere, og at et maleri i stedet burde være noe behagelig og gledelig. Denne holdningen har noen ganger fått ettertiden til å avfeie ham som overflatisk, men bak den lette overflaten finnes et dypt alvor i selve håndverket: Få har arbeidet like hardt og like lenge for å fange nettopp det flyktige øyeblikket da lys, farge og menneskelig varme møtes. Motivene hans føles tidløse fordi de handler om det som forener mennesker, snarere enn om en bestemt epokes konflikter.

Kortfakta: Født 25. februar 1841 i Limoges, Frankrike. Død 3. desember 1919 i Cagnes-sur-Mer. Kunstretning: impresjonisme, senere en klassisk inspirert sen stil. Mest kjente verk: Bal du moulin de la Galette (1876) og Frukost på båten (1880–81). Auksjonsrekord: 78,1 millioner dollar for Bal du moulin de la Galette hos Sotheby's i New York 17. mai 1990. Representert på Musée d'Orsay i Paris, The Phillips Collection i Washington og Nationalmuseum i Stockholm, som eier La Grenouillère (1869). Far til filmregissøren Jean Renoir. Fikk revmatoid artritt fra 1897, men fortsatte å male resten av livet.

Fra porselensmaler til impresjonist

Pierre-Auguste Renoir ble født 25. februar 1841 i Limoges som sønn av en skredder. Familien flyttet til Paris i 1844 på jakt etter bedre levebrød. Allerede som trettenåring begynte Auguste å arbeide som porselensmaler, der han lærte å male blomstermotiver og figurer på fint fransk porselen - et håndverk som ga ham den lette, dekorative hånden og kjærligheten til lyse farger som skulle prege hele hans kunstnerskap.

Årene i Gleyres atelier

I 1860 fikk Renoir tillatelse til å kopiere mestrene på Louvre, og i 1862 begynte han å studere i atelieret til den sveitsiske maleren Charles Gleyre. Der møtte han Claude Monet, Frédéric Bazille og Alfred Sisley - de unge malerne som sammen skulle sprenge rammene for den akademiske kunsten. Sommeren 1869 malte Renoir og Monet side om side ved badestedet La Grenouillère utenfor Paris. Med raske penselstrøk og nesten ublandede farger fanget de sollysets glitring på vannet, og nettopp disse maleriene regnes i dag som impresjonismens første verk. Nationalmuseum i Stockholm eier en av Renoirs versjoner av motivet.

Impresjonistenes gjennombrudd

Renoir deltok på den aller første impresjonistutstillingen i 1874, utstillingen som ga bevegelsen navnet dens. Han stilte ut med gruppen fire ganger, men sluttet med det etter 1877, delvis fordi han søkte en fastere form og ønsket å lykkes på den offisielle Salongen. I løpet av 1880-årene reiste han til Italia, studerte Rafael og renessansens fresker, og gikk inn i den såkalte tørre perioden, da konturene ble skarpere og komposisjonene strengere. Det førte frem til hans monumentale badende kvinner, en serie som skulle oppta ham i flere tiår.

Sykdom og de siste årene

I 1897 viste de første symptomene på revmatoid artritt seg, en smertefull leddsykdom. På legenes anbefaling søkte Renoir seg sørover, og i 1907 kjøpte han landstedet Les Collettes i Cagnes-sur-Mer ved Middelhavet, dit han flyttet høsten 1908. Fra 1912 var han bundet til rullestol, og til slutt måtte penselen bindes fast til de deformerte hendene hans. Likevel fortsatte han å male hver dag helt frem til sin død 3. desember 1919. Kort tid før slutten fikk han se sine egne verk bli hengt opp på Louvre ved siden av de gamle mesterne – en bekreftelse på at den fattige porselensmaleren var blitt en av Frankrikes store kunstnere.

Renoirs mest kjente verk

Renoir var utrolig produktiv og etterlot seg flere tusen malerier. Et fåtall av dem har blitt ikoner som går igjen på museumvegger, i kunstbøker og som plakater over hele verden. Her er verkene som mer enn andre definerer kunsten hans.

Bal du moulin de la Galette (1876)

Renoirs mest berømte impresjonistiske verk skildrer en søndagsettermiddag i en dansehage i Montmartre. Sollyset siles gjennom trærne og legger flekker av lys over de dansende og samtalende unge pariserne. Maleriet henger i dag på Musée d'Orsay i Paris. En mindre versjon av det samme motivet skrev kunsthistorie 17. mai 1990, da den ble solgt for 78,1 millioner dollar hos Sotheby's i New York til den japanske samleren Ryoei Saito – et beløp som fortsatt er Renoirs auksjonsrekord.

Det som gjør verket så banebrytende, er hvordan Renoir våget å male lyset akkurat så uregelmessig som øyet faktisk ser det. Samtidens kritikere klaget over at figurenes ansikter så flekkete ut, men det var nettopp poenget: Sollyset gjennom løvverket faller aldri jevnt, men brytes i flekker og dirrende skiftninger. For å fange stemningen tok Renoir lerretet med seg til stedet og malte delvis på stedet, midt i mylderet, noe som var uvanlig for en så stor og gjennomarbeidet komposisjon. Resultatet ble en av de mest levende skildringene av parisisk folkeliv som kunsten kjenner.

Frokost på båten (1880–81)

Le Déjeuner des canotiers, på norsk ofte kalt Frukost på båten eller Roddarnas frukost, viser en gruppe av Renoirs venner samlet rundt et bord på en restaurantterrasse ved Seinen. Verket forener impresjonismens lysspill med et rikt figurmaleri og betraktes som en bro mellom hans tidlige og sene stil. Den unge kvinnen med hunden i forgrunnen er Aline Charigot, som senere ble Renoirs kone. Maleriet eies av The Phillips Collection i Washington.

Portrettene og de badende

Renoir var en av tidens mest ettertraktede portrettmalere. Madame Charpentier og hennes barn (1878) ble hans store gjennombrudd på Salongen og åpnet dørene til borgerskapet i Paris. La Loge (1874) fanger en elegant kvinne i en teaterlosje og regnes som et av hans fineste tidlige verk. I løpet av sine siste tiår viet han seg stadig mer til badende kvinner i frodige, nesten skulpturelle former, en serie som kulminerte i Les Grandes Baigneuses og pekte frem mot 1900-tallets figurmaleri.

"Smerten går over, men skjønnheten består." – Auguste Renoir, til Henri Matisse, som spurte hvorfor han fortsatte å male til tross for plagene

Teknikk og kunstnerisk signatur

Renoirs bilder kjennes igjen på avstand takket være et par karaktertrekk som han utviklet og finpusset gjennom hele livet. Teknikken hans endret seg gjennom årene, men streben etter glans og liv var til stede fra begynnelse til slutt.

Lyset og den flimrende fargen

Kjernen i Renoirs impresjonisme er hvordan han bygger opp lys med rene, brutte farger. I stedet for å blande dem til én tone la han små strøk av rødt, gult, blått og grønt ved siden av hverandre, slik at øyet fletter dem sammen på avstand. Skyggene malte han ikke i svart, men i kalde, fargede toner, noe som får hele bildet til å synes å puste. Den berømte skildringen av solflekker over ryggen til de dansende i Bal du moulin de la Galette er et skoleeksempel på metoden.

Huden og det sanselige

Ingen impresjonist malte hud som Renoir. Han lot hudfargen skimre i perlemor, rosa og grønt og ga figurene sine en nesten håndgripelig varme. Denne sanseligheten, forent med runde former og myke konturer, ble hans signatur og skiller ham tydelig fra for eksempel Edgar Degas' skarpe linjer eller Paul Cézannes strenge geometri.

Den tørre perioden og senstilen

Etter reisen til Italia i 1881–82 gikk Renoir inn i sin tørre periode, da han la større vekt på tegning og faste former etter forbilde av Rafael. Fra slutten av 1880-årene ble stilen igjen mykere og utviklet seg til den varme, røde senstilen som preger årene i Cagnes-sur-Mer. Selv om sykdommen fra 1912 tvang ham til å male fra rullestol, beholdt verkene kvaliteten – penselen ble festet til hånden, og fargen fortsatte å flyte.

Den tørre perioden var en virkelig krise for Renoir. Han forklarte selv at han hadde kjørt seg fast, og at han ikke lenger visste verken hvordan man malte eller tegnet. Løsningen søkte han hos renessansens strenge mestere, og i noen år ble figurene hans skarpt konturert og nesten emaljeskinnende, som i den store komposisjonen med badende kvinner fra 1887. Da han senere la den harde linjen bak seg, hadde han vunnet en ny fasthet i formen som skulle bære hele hans modne malerkunst. Verkene fra de sene årene i Sør-Frankrike bader i et rødt og gullskimrende lys, og kvinnekroppene får en frodig, tidløs monumentalitet som peker frem mot 1900-tallet.

Innflytelse og arv

Renoirs betydning strekker seg langt utover impresjonismen. Hans sene, monumentale figurmalerier fascinerte den unge Pablo Picasso, og kunstnere som Henri Matisse og Pierre Bonnard så opp til ham som en levende klassiker. Matisse besøkte den aldrende Renoir i Cagnes og kalte møtene en av sine viktigste lærdommer. På denne måten ble Renoir et bindeledd mellom 1800-tallets malerkunst og den moderne kunstens gjennombrudd.

Også Renoirs familie førte arven videre. Sønnen Jean Renoir ble en av filmhistoriens største regissører med verk som Den store illusjonen og Spillets regler, og sønnen Pierre Renoir ble en kjent skuespiller. I dag hører Renoirs malerier til blant de mest besøkte verkene på museer som Musée d'Orsay og The Art Institute of Chicago, og en stor retrospektiv utstilling, Renoir og kjærligheten, åpnet på Musée d'Orsay 17. mars 2026 med lån blant annet fra Nationalmuseum i Stockholm, før den reiser videre til National Gallery i London høsten 2026.

Renoirs popularitet har holdt seg i over et århundre og gjør ham til en av tidenes mest samlende kunstnere. Den amerikanske samleren Albert Barnes kjøpte rundt 130 Renoir-malerier tidlig på 1900-tallet, og Barnes Foundation utenfor Philadelphia huser i dag verdens største samling av verkene hans, med 181 malerier. Også i Norden har kunsten hans en selvfølgelig plass: I tillegg til Nationalmuseum i Stockholm er Renoir representert på Ny Carlsberg Glyptotek i København. At så mange museer og private samlere gjennom generasjoner har søkt nettopp maleriene hans, sier noe om hvor tidløst tiltalende de fortsatt er – de speiler en lengsel etter lys og fellesskap som aldri går av moten. For et svensk publikum gir de dessuten en direkte inngang til hele den franske impresjonismen, kanskje den mest folkekjære av alle kunstretninger.

Renoir i hjemmet – kunst og plakater

Få kunstnere passer like naturlig inn i en stue som Renoir. Motivene hans stråler av varme og fellesskap, og det er nettopp denne følelsen som gjør dem så takknemlige å leve med. En poster med et Renoir-motiv tilfører rommet mykhet uten å bli søtlig, og de dempede jordtonene i paletten hans spiller godt sammen med både lyse skandinaviske interiører og mørkere, mer dramatiske rom. Renoirs kunst er dessuten takknemlig fordi den fungerer i nesten alle rom: fra det lyse kjøkkenet til soverommets rolige krok.

Slik velger du riktig motiv

Til en sofagruppe eller spiseplass fungerer Renoirs selskapsmotiver utmerket, fordi de rommer en fortelling og bevegelse som holder blikket fanget. Hvis du ønsker noe roligere, passer landskapene og blomsterstillebenene hans godt og tilfører farge uten å ta over. En større poster i en enkel ramme blir gjerne rommets samlingspunkt, mens mindre motiver kan grupperes i en bildevegg sammen med annen klassisk kunst. Utforsk utvalget i vår kolleksjon av kjente kunstnere eller de tidløse motivene i Maison-kolleksjonen.

Ramme, lys og plassering

Renoirs varme toner kommer best til sin rett i rammer av tre, messing eller matt svart metall. Unngå hard belysning rett mot overflaten; et mykt, indirekte lys fremhever nettopp den gløden som er hele poenget med maleriene hans. Les gjerne vår guide til å velge riktig ramme og vår gjennomgang av hvordan du velger riktig kunst til hjemmet. For flere stilrene alternativer finnes også chic posters og minimalistiske posters å kombinere med.

Tips: Vil du lage en bildevegg med et impresjonistisk preg? Kombiner et større Renoir-motiv med et par mindre verk av Monet og Degas i samme varme fargeskala, og hold passepartoutene brede og ensartede. Da bindes hele veggen sammen til en rolig helhet i stedet for å konkurrere om oppmerksomheten. Vår guide til bildevegger viser trinn for trinn hvordan du gjør det.

Tidslinje over Renoirs liv

1841 – Pierre-Auguste Renoir blir født 25. februar i Limoges.
1854 – Begynner som trettenåring å arbeide som porselensmaler i Paris.
1862 – Studerer i atelieret til Charles Gleyre og møter Monet, Bazille og Sisley.
1869 – Maler La Grenouillère sammen med Monet; impresjonismen tar form.
1874 – Deltar i den første impresjonistutstillingen i Paris.
1876 – Fullfører Bal du moulin de la Galette.
1878 – Slår gjennom på Salongen med Madame Charpentier og hennes barn.
1881 – Reiser til Italia og innleder sin tørre periode; maler Frokost på båten.
1890 – Gifter seg med Aline Charigot.
1897 – De første symptomene på revmatoid artritt viser seg.
1907–08 – Kjøper Les Collettes i Cagnes-sur-Mer og bosetter seg der.
1919 – Dør 3. desember i Cagnes-sur-Mer, 78 år gammel.

Relaterte kunstnere

Renoir sto sentralt i den franske impresjonismen og delte motiver og miljøer med flere av tidens største navn. Hans nærmeste kunstnervenn var Claude Monet, som han malte side om side med ved La Grenouillère. Les mer om hele bevegelsen på siden vår om impresjonismen, og sammenlign Renoirs sanselige stil med Edgar Degas skarpe skildringer av bevegelse. Den som vil se hvordan impresjonismen utviklet seg videre, bør lese om Paul Cézanne og om Montmartres fornøyelsesliv hos Henri de Toulouse-Lautrec. Utforsk flere kunstnere og kunstbevegelser i vår Kunnskapsbank.

Vanlige spørsmål om Renoir

Vil du ta med deg litt av Renoirs lys og livsglede hjem? Oppdag vårt utvalg av klassiske motiver i kolleksjonen Kjente kunstnere, og finn en poster som fører den impresjonistiske varmen videre inn i ditt eget rom. Fordyp deg gjerne videre i kunsthistorien via vår Kunnskapsbank.

Kilder og videre lesning: Wikipedia om Auguste Renoir, Nationalmuseum om La Grenouillère og Musée d'Orsay om utstillingen Renoir og kjærligheten.