Varbergsskolen – kunstbevegelsens historie, Bergh, Nordström, Kreuger og stemningsmaleriet

Varbergsskolan er navnet på den lille, men avgjørende kunstnergruppen som samlet seg i Varberg på Hallandskysten mellom 1893 og 1896, og der skapte en ny type svensk landskapskunst: forenklet, stillferdig, ladet med følelser og sterkt preget av fransk syntetisme. Kjernen besto av tre malere – Richard Bergh, Karl Nordström og Nils Kreuger – som alle hadde deltatt i Opponentenes opprør mot Konstakademien i 1885, og som sammen hadde grunnlagt Konstnärsförbundet. Navnet kom fra prins Eugen, som høsten 1893 spøkefullt skrev til Bergh om «l’école de Varbère». I tre år malte de festningen, lyngheiene, strandengene og skumringen over Kattegat, og bildene som ble til i Varberg, ble en av inngangsportene til 1890-tallets nasjonalromantikk og det svenske stemningsmaleriet – kunst som i dag er like populær på museum som på plakater og bilder i svenske hjem.

Denne siden er ment å være den mest omfattende svenske ressursen om Varbergsskolan. Vi går gjennom bakgrunnen i den nordiske kunstnerkolonien i Grez-sur-Loing, presenterer de tre kunstnerne og deres viktigste verk, forklarer hva syntetisme og stemningsmaleri faktisk betyr i praksis, og viser hvor du kan se maleriene i dag – fra Nationalmuseum i Stockholm til Göteborgs konstmuseum og Museum Halland i Varberg. Vi knytter også gruppen til nærliggende sider om Richard Bergh, Opponentene og Konstnärsförbundet og nasjonalromantikken. Til slutt får du konkrete råd om hvordan det dempede vestkystlyset fungerer som kunst i ditt eget hjem.

Innhold
↓ Hva er Varbergsskolan?
↓ Fra Grez-sur-Loing til Hallandskysten – historien
↓ Kunstnerne og de viktigste verkene
↓ Stil og teknikk – syntetisme og stemningsmaleri
↓ Arv, innflytelse og hvor du kan se verkene i dag
↓ Varbergsskolan i hjemmet – interiørguide
↓ Tidslinje for Varbergsskolan
↓ Relaterte kunstnere og bevegelser
↓ Vanlige spørsmål om Varbergsskolan

Hva er Varbergsskolan?

Kort fortalt: Varbergsskolen var en svensk kunstnerkoloni og stilretning i Varberg i Halland, aktiv hovedsakelig fra 1893 til 1896. Kjernegruppen besto av Richard Bergh (1858–1919), Karl Nordström (1855–1923) og Nils Kreuger (1858–1930). Kreuger bosatte seg i Varberg allerede i 1887; Bergh og Nordström kom med familiene sine høsten 1893. Navnet «l’école de Varbère» ble lansert av prins Eugen i et brev til Bergh høsten 1893. Stilen kombinerte friluftsmaleri med syntetisme og symbolisme, inspirert blant andre av Paul Gauguin. Bergh introduserte begrepet stemningsmaleri i et essay i 1896. Samme år flyttet alle tre til Stockholm, og Nordström var formann i Konstnärsförbundet fra 1896 til 1920. Verker av gruppen finnes i dag blant annet på Nationalmuseum, Göteborgs konstmuseum, Thielska galleriet og Prins Eugens Waldemarsudde.

Det er lett å misforstå Varbergsskolen som en skole i bokstavelig forstand, med elever, lærere og lokaler. Slik var det ikke. Ordet «skole» brukes her på samme måte som når man snakker om Barbizonskolen eller Düsseldorfskolen: en gruppe kunstnere som i en periode bodde på samme sted, delte ideer og utviklet et felles bildespråk. I Varbergs tilfelle var gruppen svært liten – tre malere og familiene deres – men innflytelsen ble stor, fordi de tre var blant de mest toneangivende personene i 1890-tallets svenske kunstliv.

Det som forener verkene fra Varberg, er en forskyvning fra å avbilde til å tolke. På 1880-tallet hadde de svenske kunstnerne i Frankrike lært naturalismens og friluftsmaleriets idealer: Mal det du ser, i det lyset som faktisk råder, med størst mulig troskap mot virkeligheten. I Varberg begynte de samme kunstnerne i stedet å forenkle. Detaljer ble fjernet, konturene ble tydeligere, fargeflatene større og mørkere, og landskapet fikk uttrykke en stemning snarere enn å beskrive. Karl Nordströms Varbergs festning sett fra sør fra 1894 er et skoleeksempel: Museum Halland beskriver maleriet som nesten fullstendig fritt for detaljer, holdt i en mørk fargeskala, der den mektige festningen blir én eneste tung form mot himmelen.

Bevegelsen er altså et mellomledd mellom to større strømninger. Bakover peker den mot naturalismen og friluftsmaleriet i Grez-sur-Loing, framover mot den mer symbolske og nasjonalt pregede kunsten som gjerne kalles 1890-tallets nasjonalromantikk, og som i Norden også forbindes med symbolismen. Den som vil forstå hvordan svensk kunst gikk fra lyse franske friluftsscener til de mørke, lyriske skumringslandskapene rundt århundreskiftet, må forstå hva som skjedde i Varberg.

Fra Grez-sur-Loing til Hallandskysten – historien

Studieårene i Stockholm og Paris

De tre kunstnerne møttes som unge menn i Stockholm på midten av 1870-tallet, rundt tiden ved Konstakademien og Edvard Perséus’ private malerskole. Nils Kreuger, født 11. oktober 1858 i Kalmar som sønn av en skipsreder, begynte studiene ved Akademien i 1874 og gikk deretter til Perséus i 1878. Richard Bergh, født 28. desember 1858 i Stockholm som sønn av landskapsmaleren og professoren Edvard Bergh, studerte ved Akademien fra 1878 til 1881. Karl Nordström, født 11. juli 1855 på Tjörn i Bohuslän, studerte ved Akademiens prinsippskole.

På begynnelsen av 1880-tallet reiste alle tre til Paris, slik de fleste ambisiøse nordiske malere i generasjonen gjorde. Bergh og Kreuger studerte hos Jean-Paul Laurens ved Académie Colarossi i 1881. Kreuger debuterte på Parissalongen i 1882 og Bergh i 1883. Nordström malte i Frankrike i en lys, impresjonistisk stil, påvirket både av impresjonistene og Barbizon-malerne. Somrene tilbrakte de i den nordiske kunstnerkolonien i Grez-sur-Loing, en landsby ved elven Loing omtrent åtte mil sør for Paris, der også Carl Larsson, Ernst Josephson og mange andre svensker malte friluftsbilder av landsbyens broer, hager og åkre.

Opponentene og Konstnärsförbundet

I 1885 undertegnet de tre oppropet mot Konstakademiens undervisnings- og utstillingspolitikk, som gjorde kunstnerne kjent som Opponentene – over 80 kunstnere stilte seg bak kravene. Året etter ble Konstnärsförbundet dannet, der Bergh ble sekretær og Nordström senere formann. I årene 1890–1908 drev forbundet sin egen maleskole, Konstnärsförbundets skola, der Nordström underviste, og der blant andre Tor Bjurström var elev. Les mer om opprøret på siden vår om Opponentene og Konstnärsförbundet og om Ernst Josephson, som sto Bergh nær i Grez i 1885.

Hvorfor akkurat Varberg?

Det var Nils Kreuger som kom først. Han hadde giftet seg med Bertha von Essen i 1886 og bodd i Bourg-la-Reine utenfor Paris, men i 1887 vendte han tilbake til Sverige og valgte å bosette seg i Varberg med familien sin. Byen var et livlig bade- og kursted, men også et sted med dramatisk natur: den middelalderske festningen på klippen ved havet, de flate strandengene, lyngheiene og de lave steinmurene. Sommeren 1892 begynte familien Nordström å leie sommerbolig i Apelviken sør for byen.

Høsten 1893 flyttet både Nordström og Bergh med familiene sine til Varberg. Nordström kom med kona Tekla, som selv var maler og grafiker, og tre små barn; Bergh kom med sin andre kone Gerda og tre barn. Ifølge Museum Halland søkte Bergh ro for å kunne fullføre flere store malerier. På samme tid skrev prins Eugen, som selv var maler og nær venn av gruppen, et brev der han kalte kolonien «l’école de Varbère» – Varbergskolen. Navnet festet seg.

Tre år med intenst arbeid og oppløsningen i 1896

I årene 1893–1896 bodde de tre familiene nær hverandre, delte måltider, atelierer og samtaler og fikk besøk av flere av tidens store navn. Museum Halland nevner Karin og Carl Larsson, Emma og Anders Zorn og Hanna og Georg Pauli blant gjestene. I 1896 forlot alle tre Varberg og flyttet til Stockholm, der de fortsatte å forme det svenske kunstlivet. Nordström ble samme år formann i Konstnärsförbundet og satt i vervet til 1920. Bergh ble utnevnt til overintendent ved Nationalmuseum i 1915. Kreuger ble boende i Stockholm, men vendte ofte tilbake til Varberg om sommeren og malte senere mye på Öland.

Kunstnerne og de viktigste verkene

Varberg-skolen besto av tre svært ulike temperamenter. Nordström var den barske landskapsmaleren fra Bohuslän, Bergh intellektuell og portrettmaler med symbolistiske ambisjoner, Kreuger den lyriske skildreren av dyr, lys og vær. Sammen dekket de et spenn fra det monumentale festningsbildet til den intime strandengen.

Karl Nordström – Varbergs festning sett fra sør (1894)

Karl Nordström (1855–1923) er den av de tre hvis Varberg-bilder i dag oftest får representere hele skolen. Han malte festningen gang på gang, fra ulike vinkler og i ulikt lys. I Varbergs festning sett fra sør fra 1894 har han nesten helt fjernet detaljene: borgen ligger som en mørk, sammenhengende masse over steinbruddet som den gang lå sør for festningen, og himmelen og bakken er redusert til brede fargefelt. Museum Halland beskriver hvordan Nordström etter hjemkomsten til Sverige ble tiltrukket av syntetismen, inspirert både av barndommens nakne landskap på Tjörn og av Paul Gauguins malerier. Bukowskis beskriver det slik at fargene hans gikk fra fransk impresjonisme til noe «mer nordisk karrig».

Et annet kjent verk fra perioden er Gårdene omkring, oppkalt etter gårdene rundt sommerboligen i Apelviken. Her møter vi den samme forenklingen, men i et lysere sommerlig miljø: husene, steinmurene og åkrene blir rytmiske former i et rolig landskap. Nordström er i dag representert blant annet på Nationalmuseum, Göteborgs konstmuseum, Malmö konstmuseum, Thielska galleriet, Prins Eugens Waldemarsudde og Isabella Stewart Gardner Museum i Boston. På auksjon har landskapene hans nådd sekssifrede beløp; hos Bukowskis ble for eksempel Solnedgang, Bohuslän klubbet for 300 000 kroner og Halland-motivet Skumring, Hallandskysten for 175 000 kroner.

Richard Bergh – Riddaren och jungfrun (1897) og Vision, Visby (1894)

Richard Bergh (1858–1919) brukte årene i Varberg til sine mest ambisiøse symbolistiske prosjekter. Hovedverket fra denne tiden er Riddaren och jungfrun, et oljemaleri i menneskestørrelse som han arbeidet med i atelieret i Varberg og fullførte i 1897. Bildet er fullt av symboler for liv og død, og Museum Halland forteller at både lokalbefolkningen, kona Gerda og Karl Nordström sto modell. Ifølge opplysninger inngår maleriet i dag i samlingen til Thielska galleriet i Stockholm. Fra samme periode kommer Vision, motiv från Visby (1894), der middelalderbyen blir et drømmebilde snarere enn en topografisk utsikt.

Samtidig malte Bergh små, stille landskaper. Strandäng, Halland fra 1893 fanger lyset over de flate engene ved kysten med noen få brede penselstrøk. Den lyriske tonen fra Varberg førte videre til hans mest kjente maleri, Nordisk sommarkväll (1899–1900) i Göteborgs konstmuseum, som vi beskriver utførlig på siden om Richard Bergh. I 1896 formulerte han i et essay begrepet stemningsmaleri, som ble hele generasjonens programerklæring.

"l’école de Varbère" – prins Eugen i et brev til Richard Bergh høsten 1893, sitert av Museum Halland

Nils Kreuger – Oktoberkväll vid Apelviken og dyremaleriene

Nils Kreuger (1858–1930) var den som ble lengst i Varberg, og den som tydeligst holdt fast ved impresjonismens lyse farger. De første Varberg-bildene hans er ifølge Museum Halland impresjonistiske studier av byen, havet og landsbygda. Etter hvert ble konturene kraftigere og komposisjonene mer dekorative, og han ble mest kjent for landskapsbilder med dyr: hester på strandengen, kyr på beite og kveg under tunge skyer. Verk som Oktoberkväll vid Apelviken viser hvordan han kombinerte skumringslys, lave horisonter og kraftige silhuetter.

Kreuger ble også påvirket av Vincent van Gogh, hvis verk ble vist i København i 1893, og i noen senere Öland-bilder fra omkring 1905 nærmer han seg pointillismens prikketeknikk. Etter flyttingen til Stockholm i 1896 malte han blant annet veggmalerier for Engelbrektsskolan i 1904–1905 og den humoristiske serien Historiska baksidor. Han er representert ved Nationalmuseum, Göteborgs konstmuseum, Thielska galleriet og Prins Eugens Waldemarsudde.

Prins Eugen og de besøkende

Prins Eugen (1865–1947) bodde aldri i Varberg, men var gruppens nærmeste venn og mesén. Allerede på verdensutstillingen i Paris i 1889 hadde han kjøpt et maleri av Nordström, og hans egne rolige landskaper fra 1890-årene deler mye av tonen fra Varberg-skolen. Les mer på siden om prins Eugen og Waldemarsudde. Gjestene Carl Larsson og Anders Zorn tok på sin side med seg inntrykk fra Varberg til Sundborn og Mora.

Stil og teknikk – syntetisme og stemningsmaleri

Varberg-skolens bildespråk bygger på to begreper som ofte blandes sammen, men som betyr ulike ting: syntetisme, som handler om form, og stemningsmaleri, som handler om innhold og følelse.

Syntetismen – å forenkle for å forsterke

Syntetismen ble utviklet på slutten av 1880-årene av Paul Gauguin, Émile Bernard og kretsen deres i Pont-Aven i Bretagne. Tanken var å male fra hukommelsen i stedet for direkte etter naturen, å «syntetisere» inntrykkene til store, lukkede fargeflater med tydelige konturer og la form og farge bære en følelsesmessig og symbolsk betydning. Påvirkningen kom delvis fra japanske tresnitt, som vi beskriver på siden om japonismen, og fra middelalderske glassmalerier. Bukowskis oppsummerer at de tre i Varberg «hentet inspirasjon fra syntetismen», og ifølge flere kilder var Bergh den som sterkest ble tiltrukket av Gauguins verk.

I praksis kommer syntetismen til syne i Varberg-maleriene gjennom noen tilbakevendende grep: høy eller svært lav horisont, få og store former, mørke konturer rundt festningen, husene eller dyrene, en begrenset palett av blågrått, oker, mosegrønt og dyp fiolett, og en nesten grafisk måte å plassere motivet på bildeflaten. Lyset er ofte skumrings- eller kveldslys, når fargene blir mettet og detaljene forsvinner av seg selv.

Stemningsmaleriet – landskapet som sjelstilstand

Stemningsmaleriet er den svenske varianten av den europeiske symbolistiske landskapskunsten. I essayet sitt fra 1896 beskrev Bergh hvordan maleren ikke lenger skulle gjengi naturen som en vitenskapelig observasjon, men velge ut og fortette de trekkene som vekker en bestemt følelse hos betrakteren – vemod, ro, forventning eller lengsel. Landskapet blir et speil av sjelen. Det er den samme tanken som senere ligger til grunn for Eugène Janssons blå Stockholmsnetter, Gustaf Fjæstads rimfrostbilder i Rackstad og Harald Sohlbergs norske vinternetter.

Materiale og arbeidsmåte

Gruppen malte hovedsakelig med olje på lerret, men brukte også akvarell, gouache, pastell og tegning, særlig i skisser ute i landskapet. I motsetning til friluftsmaleriet på 1880-tallet, der hele maleriet helst skulle utføres på stedet, gjorde de ofte raske studier ute og fullførte de større lerretene i atelieret. Det ga rom for nettopp den forenklingen og omkomponeringen som syntetismen krevde. Bergh brukte lokalbefolkningen og familiemedlemmer som modeller, og flere av de store symbolistiske verkene ble til over flere år gjennom skisser – en skisse til Riddaren och jungfrun er datert 1894.

Arv, innflytelse og hvor du kan se verkene i dag

Varbergsskolan varte bare i tre år, men dens betydning for svensk kunst er vanskelig å overvurdere. Da de tre kunstnerne flyttet til Stockholm i 1896, tok de med seg en ny måte å se landskapet på, og gjennom Konstnärsförbundet, utstillingene og skolen deres ble den spredt videre til neste generasjon. Det stemningsladede landskapet ble et av 1890-tallets mest typiske svenske uttrykk, og linjen går videre til Rackstadkolonin i Värmland, til Eugène Jansson og til prins Eugens Waldemarsudde. Les mer om hele den nordiske utviklingen på oversiktssiden vår om nordisk kunst.

Nasjonalromantikken og 1890-tallet

Rundt 1890 begynte svenske kunstnere og forfattere å lete etter det spesifikt nordiske: lyset, naturen, folkekulturen og historien. Varbergsskolans mørke festningsbilder og karrige enger i Halland ble viktige bidrag til det som senere er blitt kalt 1890-tallets nasjonalromantikk. Samtidig er det verdt å merke seg at impulsene var internasjonale. Det var franske ideer – Gauguins syntetisme og den europeiske symbolismen – som ga svenske malere verktøyene til å skildre sitt eget land på en ny måte.

Hvor kan man se Varbergsskolan i dag?

Den største samlede presentasjonen av gruppen finner man i Göteborg, der Göteborgs konstmuseum i 2024 åpnet en ny presentasjon av Varbergsskolan i utstillingssalene sine. Der henger også Berghs Nordisk sommarkväll. I Stockholm finnes verk av alle tre på Nationalmuseum, Thielska galleriet og Prins Eugens Waldemarsudde. I Varberg har Museum Halland – Hallands kulturhistoriska museum på Varbergs fästning – vist en utstilling om kunstnerkolonien, der blant annet Nordströms Varbergs fästning från söder og Berghs Strandäng, Halland presenteres. Den som vil fordype seg ytterligere, kan lese Bengt-Arne Persons bok Varbergsskolan fra 1993, som fortsatt regnes som standardverket, eller begynne med artikkelen om Varbergsskolan på svenske Wikipedia.

Markedet for Varberg-malerne

På det svenske auksjonsmarkedet er det særlig stor etterspørsel etter Karl Nordström. Ifølge Bukowskis har landskapene hans gått for mellom cirka 120 000 og 300 000 kroner, og verk med motiver fra Halland og Bohuslän er blant de mest ettertraktede. Kreugers dyrebilder og Berghs mindre landskaper selges ofte i et lavere prisintervall. Det gjør at kunsten fra Varbergsskolen fortsatt er forholdsvis tilgjengelig for samlere, sammenlignet med for eksempel Zorn og Carl Larsson.

Varbergsskolen i hjemmet – interiørguide

Bildene fra Varbergsskolen har en sjelden egenskap: De er stillferdige uten å være kjedelige. De mørke fargefeltene og de enkle formene skaper ro, samtidig som skumringslyset gir dybde og varme. Det gjør motivene fra Hallandskysten godt egnet i rom der man ønsker å slappe av, særlig i årets mørke måneder. I guiden vår om plakater mot høstmørket går vi gjennom hvordan dempede kveldsmotiver kan gjøre november og desember lunere.

Farger og materialer som passer

Paletten i Varberg-maleriene – blågrått, oker, mosegrønt, dempet fiolett og kveldsrosa – passer godt sammen med naturmaterialer som eik, lin, ull og kalkmaling. Velg gjerne en ramme i mørk eik, svart eller patinert messing; de mørke tonene i maleriet fremheves av en mørk list, mens en lys eikeramme løfter frem lyset på himmelen. Artikkelen vår om rammens psykologi forklarer hvordan rammefargen påvirker opplevelsen av et motiv, og i Bozettos rammeutvalg finner du rammer i flere tresorter og størrelser. En bred, hvit passepartout gir de stillferdige landskapene ekstra luft. Les mer om dette i guiden om passepartout til plakater.

Plassering og størrelse

Et liggende landskap i 50×70 eller 70×100 centimeter er et klassisk valg over sofaen eller sengen, der den lave horisonten i Varberg-bildene forlenger linjene i rommet. Kombiner gjerne med ett eller to mindre motiver i samme fargeskala, for eksempel en botanisk plansje eller et rolig strandmotiv. Guiden vår til postere over sofaen viser proporsjoner og avstander som fungerer. Henger du flere bilder, la det mørkeste bildet forankre gruppen nederst eller til venstre.

Tips: Skumringsbildene fra Varbergsskolan kommer best til sin rett i et indirekte, varmt lys. Plasser en gulv- eller bordlampe med dimmer skrått foran motivet, og unngå sterke spotlights som skaper refleksjoner i glasset. Kombiner gjerne et kystlandskap fra vår kolleksjon svensk kunst med et naturmotiv fra naturkolleksjonen i samme blågrønne fargeskala – da får rommet en helhetlig, nordisk tone som minner om Hallandskysten en kveld i oktober.

Tidslinje over Varbergsskolan

1855 – Karl Nordström blir født 11. juli på Tjörn i Bohuslän.

1858 – Nils Kreuger blir født 11. oktober i Kalmar og Richard Bergh 28. desember i Stockholm.

1874–1881 – De tre studerer i Stockholm ved Konstakademien og hos Edvard Perséus.

1881–1884 – Studier i Paris, blant annet ved Académie Colarossi; somre i Grez-sur-Loing.

1885 – Oppropet fra opponentene mot Konstakademien; Bergh kommer til Grez sammen med Ernst Josephson.

1886 – Konstnärsförbundet grunnlegges med Bergh som sekretær.

1887 – Nils Kreuger bosetter seg i Varberg med familien sin.

1889 – Prins Eugen kjøper et maleri av Nordström på verdensutstillingen i Paris.

1890 – Konstnärsförbundets skole starter og drives fram til 1908.

1892 – Familien Nordström begynner å tilbringe somrene i Apelviken sør for Varberg.

1893 – Nordström og Bergh flytter til Varberg; Bergh maler Strandäng, Halland; prins Eugen finner på navnet «l’école de Varbère».

1894 – Nordström maler Varbergs fästning från söder; Bergh maler Vision, motiv fra Visby.

1896 – Bergh publiserer essayet om stemningsmaleri; gruppen flytter til Stockholm; Nordström blir leder av Konstnärsförbundet.

1897 – Bergh fullfører Riddaren och jungfrun.

1899–1900 – Bergh maler Nordisk sommarkväll, i dag på Göteborgs konstmuseum.

1915 – Bergh utnevnes til overintendent for Nationalmuseum.

1919 – Richard Bergh dør 29. januar i Stockholm.

1923 – Karl Nordström dør 16. august på Drottningholm.

1930 – Nils Kreuger dør 11. mai i Stockholm.

2024 – Göteborgs konstmuseum åpner en ny presentasjon av Varbergsskolan.

Beslektede kunstnere og bevegelser

Varbergsskolan henger nært sammen med flere andre sider i Bozettos kunnskapsbank. Begynn med Richard Bergh, gruppens teoretiker, og med Opponenterna og Konstnärsförbundet, som forklarer den kunstpolitiske bakgrunnen. Bevegelsens franske røtter beskrives på sidene om naturalismen og Grez-sur-Loing og Paul Gauguin og syntetismen. Fortsettelsen finner du hos nasjonalromantikken, Rackstadkolonin, Eugène Jansson og prins Eugen. Besøkende Anders Zorn og Carl Larsson har egne faktasider, i likhet med symbolismen generelt. For en oversikt over alle epoker, se kunsthistorie – epoker og bevegelser, eller bla gjennom alle kunstnerne og bevegelsene i Bozettos kunnskapsbank.

Vanlige spørsmål om Varbergsskolan

Vil du ta med deg den nordiske stemningsbelysningen hjem? Oppdag kunst av kjente kunstnere og kolleksjonen vår med svensk kunst med landskap, kystmotiver og klassikere fra gullalderen på 1890-tallet – motiver som rommer den samme stillheten som Hallandskysten en kveld i Varberg.