Vincent van Gogh – postimpresjonalisme, solsikker og et liv i farger
Vincent van Gogh (1853–1890) er postimpresjonismens mest kjente kunstner og en av kunsthistoriens mest studerte og elskede skikkelser. I løpet av en intens karriere på knapt ti år – for det meste uten økonomisk suksess, berømmelse eller under tiltagende psykisk sykdom – produserte han ca. 900 oljemalerier og mer enn 1 100 tegninger og studier. I dag er verkene hans blant de mest reproduserte og mest auksjonerte i verden.
Denne siden samler alt vesentlig om Van Goghs liv, teknikk, viktigste verk og kunsthistoriske arv. Du finner også informasjon om hvor originalverkene hans befinner seg, og hvordan motivene hans fungerer som veggkunst i moderne hjem.
Innhold
↓ Hvem var Vincent van Gogh?
↓ Livsperiodene – fra Nederland til Frankrike
↓ Van Goghs viktigste verk og serier
↓ Arles, Gauguin og Det gule huset
↓ Van Goghs teknikk og fargepalett
↓ Brevene til Theo – et unikt kunsthistorisk dokument
↓ Arv og innflytelse på moderne kunst
↓ Van Gogh som veggkunst – å velge riktig motiv
↓ Tidslinje – Van Goghs liv og verk
↓ Vanlige spørsmål om Vincent van Gogh
Hvem var Vincent van Gogh – liv og bakgrunn
Vincent Willem van Gogh ble født 30. mars 1853 i Zundert, en liten by i provinsen Noord-Brabant i Nederland. Faren hans, Theodorus van Gogh, var protestantisk prest; moren, Anna Cornelia Carbentus, var datter av en bokbinder og hadde interesse for kunst og litteratur. Vincent var det eldste av seks søsken, og broren Theo – fire år yngre – skulle bli avgjørende for hans liv og karriere.
Van Gogh prøvde flere yrker før han fant sitt kall som kunstner. Han arbeidet som kunsthandler for firmaet Goupil & Cie i Haag, London og Paris fra 1869 til 1876 – en jobb han utførte godt, men som han etter hvert mistet interessen for. Deretter fulgte perioder som lærer i England, misjonær blant gruvearbeidere i det belgiske Borinage og bibelstudent i Brussel. Det var først i 1880, i en alder av 27 år, at han bestemte seg for å bli kunstner.
Kortfakta: Født 30. mars 1853, Zundert, Nederland. Døde 29. juli 1890, Auvers-sur-Oise, Frankrike (37 år). Nasjonalitet: nederlandsk. Stil: postimpresjonisme. Produksjon: ca. 900 oljemalerier, ca. 1 100 tegninger/studier. Aktiv karriere: ca. 10 år (1880–1890). Viktigste museer: Van Gogh Museum (Amsterdam), Musée d'Orsay (Paris), Museum of Modern Art (New York). Solgte bare ett verk i løpet av sin levetid: De rode wijngaard (Det røde vingårdslandskapet), 1888, for 400 franc.
Livsperiodene – fra Nederland til Frankrike
Van Goghs karriere er komprimert til ti år, men gjennomgår en dramatisk stilistisk transformasjon som kunsthistorikere vanligvis deler inn i fire tydelige perioder, knyttet til geografi og livssituasjon.
Den nederlandske perioden (1880–1886) begynner i Etten og Haag, fortsetter i Drenthe og avsluttes i Nuenen. Her utvikler Van Gogh evnen som tegner og innleder sin første modne stilfase med en mørk, jordaktig palett inspirert av 1600-tallets nederlandske mestere. Det er en kunst om landarbeidere, vevere og fattige familier. Høydepunktet er Potetspiserne (1885) – et bevisst mørkt og strukturert verk som Van Gogh betraktet som sitt viktigste fra perioden.
Parisperioden (1886–1888) er transformasjonens periode. Van Gogh flytter til Paris og bor hos Theo, som nå arbeider for kunsthandleren Boussod, Valadon & Cie. I Paris møter han impresjonistene – Pissarro, Degas, Toulouse-Lautrec, Signac og Gauguin. Han studerer japanske tresnitt intenst, besøker utstillinger, eksperimenterer med pointillismens teknikk og bytter ut den mørke paletten med lysende, rene farger. Mer enn 200 malerier blir til i løpet av de litt over to årene i Paris.
Arles (1888–1889) er Van Goghs mest produktive periode og den som har frembrakt hans mest kjente verk. Han reiser til Sør-Frankrike i februar 1888 med en visjon om et kunstnerkollektiv – et «atelierenes atelier» – i det gule huset på Place Lamartine i Arles. Her maler han Solsikkene, Soverommet i Arles, Nattkafé og mer enn 200 verk på knapt 15 måneder.
Saint-Rémy og Auvers (1889–1890) er de siste periodene. Etter den psykiatriske krisen i Arles lar Van Gogh seg frivillig innlegge på Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy-de-Provence. Her maler han Stjernenatt (1889) og Irisene. Hans siste periode i Auvers-sur-Oise, under tilsyn av legen Paul Gachet, varer i litt over 70 dager – likevel produserer han mer enn 70 malerier. 29. juli 1890 dør han av en skuddskade.
Van Goghs viktigste verk og serier
Van Goghs produksjon er intens og knyttet til livssituasjonen hans på en måte som er uvanlig selv i kunsthistorisk sammenheng. Det er vanskelig å skille verkene fra biografien, og det er delvis dette som gjør kunsten hans så engasjerende for et bredt publikum.
Potetspiserne / De Aardappeleters (1885)
Van Goghs mest ambisiösa verk från den nederländska perioden. Fem bönder vid ett bord i skenet från oljelampor. Paletten är avsiktligt mörk – potatisfärgad, som Van Gogh sade – och ansiktena är grova och osminkade. Han ville att målningen skulle lukta av jord och potatis, inte parfym. Verket ägs i dag av Van Gogh-museet i Amsterdam.
Solrosor / Zonnebloemen (1888–1889)
Van Gogh målade totalt fem solrosmålningar i Arles under sommaren 1888, tänkta att dekorera rummet där Paul Gauguin skulle bo i Det gula huset. Solrosorna är nu bland världens mest reproducerade konstverk och ett kännetecken för Van Goghs palett: starka kadmiumgula toner mot en mellanblå bakgrund. En av versionerna såldes 1987 för 39,9 miljoner dollar – då ett rekord – och ägs i dag av The National Gallery i London.
Stjärnklar natt / De sterrennacht (1889)
Målad i juni 1889 från fönstret i Van Goghs rum på asylen Saint-Paul-de-Mausole utanför Saint-Rémy. Den virvlande natthimlen, den svajande cypressen och byn i dalen är målade med Van Goghs mest expressiva, rörliga penseldrag. Verket tillhör Museum of Modern Art i New York och betraktas som ett av världens mest kända konstverk.
Mandelblomning / Amandelbloesem (1890)
Målad i februari 1890 efter nyheten att brodern Theo hade fått en son, som uppkallades efter konstnären och fick namnet Vincent Willem. Mandelblomningen är målad mot en blåturkos bakgrund i en japanskt influerad komposition: grenar som sträcker sig diagonalt mot bildens kanter, blommor mot en fri himmel. Den ägs av Van Gogh-museet i Amsterdam.
«Jag drömmer om att måla, och sedan målar jag mina drömmar.» – Vincent van Gogh, i ett brev till Theo, 1888
Arles, Gauguin och Det gula huset
I februari 1888 lämnade Van Gogh Paris och sökte sig söderut till Arles i Provence. Han hyste en vacker illusion om att bilda ett konstnärskollektiv – ett «atelier i söder» – i det gula huset vid Place Lamartine som han hade hyrt. Han ville att Gauguin och andra konstnärer skulle flytta dit. Theo lovade ekonomiskt stöd. Gauguin tackade ja och anlände i oktober 1888. Läs mer om den franske mästaren på vår faktasida om Paul Gauguin.
Samarbetet varade i nio intensiva veckor. De målade, diskuterade och argumenterade. Gauguin var mer syntetiserande och minnesinriktad i sitt måleri, Van Gogh mer direkt och sinnlig inför motivet. Spänningarna eskalerade. Den 23 december 1888 – den exakta händelsekedjan är fortfarande historiskt omtvistad – skadade Van Gogh sitt vänstra öra och överlämnade det till en kvinna på en lokal bordell. Gauguin lämnade Arles dagen efter, och de träffades aldrig mer.
Trots, eller snarare mitt i, den psykiatriska krisen var Arlesperioden Van Goghs mest produktiva. På knappt femton månader skapade han mer än 200 oljemålningar och ett stort antal teckningar.
Van Goghs teknikk og fargepalett
Van Goghs teknikk er umiddelbart gjenkjennelig: tykt påført maling (impasto), bevegelige penselstrøk som skaper en nesten taktil tekstur på lerretet, og sterke komplementærfargekontraster. Noen ganger la han malingen direkte fra tuben uten å bruke pensel, og i enkelte malerier er malingslaget centimetertykt.
I den nederlandske perioden arbeidet han med en mørk, jordnær palett av oker, brunt, grønt og svart. I Paris skiftet han radikalt til en lys, ren palett. I Arles nådde han sitt koloristiske høydepunkt: sterke kadmiumgule, koboltblå, vibrerende smaragdgrønne, dyp cyanblå og intense vermilionrøde farger. Han brukte komplementærfarger for å skape visuell spenning.
Tips til innredning: Van Goghs sterke farger – solgult, koboltblått, dypgrønt – krever et rom som tåler et uttalt koloristisk fokus. Motiver av Solsikker eller Stjerneklar natt fungerer best som et solitært innslag snarere enn i et tett galleri. Velg nøytrale omgivelser: hvite eller lysebeige vegger, enkle møbler og naturmaterialer. Se Bozettos Van Gogh-kolleksjon. Se også tips om hvilke Van Gogh-motiver som passer best i ulike rom.
Brevene til Theo – et unikt kunsthistorisk dokument
Van Gogh førte en ekstraordinær brevkorrespondanse gjennom hele sin aktive periode. Anslagsvis 820 brev til broren Theo ble bevart og publisert posthumt. I brevene beskriver Van Gogh hvert maleri han arbeider med: motivvalget, fargeleggingen, hva han ønsket å oppnå, og hvordan han mislyktes eller lyktes. Han redegjør for sin visjon om hva farger kan gjøre: ikke avbilde virkeligheten, men formidle følelsen av virkeligheten.
Brevene til Theo er tilgjengelige i sin helhet på Van Gogh-museets nettsted med original, transkripsjon og kommentarer.
Arv og innflytelse på ekspresjonismen og moderne kunst
Van Gogh døde i 1890, nesten fullstendig ukjent. Det var brorens kone, Jo Bonger-van Gogh, som etter Theos død seks måneder senere drev på for å gjøre Vincents verk kjent. Den tyske ekspresjonismen, som slo gjennom rundt 1905 med grupper som Die Brücke og Der Blaue Reiter, pekte direkte på Van Gogh som en forløper og forbilde. En grundigere gjennomgang av kunsthistorisk kontekst finnes på Google Arts & Culture.
Van Gogh som veggkunst – slik velger du riktig motiv til hjemmet ditt
Solsikkene er det mest universelle valget: det sterke kadmiumgule mot blå bakgrunn er gjenkjennelig og fungerer i de fleste rom med nøytrale vegger. Mandelblomstring er det mykeste av Van Goghs kjente verk og et utmerket valg for soverom eller barnerom. Flere motiver for barnerom finnes i Bozettos barneromskolleksjon.
Se hele Van Gogh-kolleksjonen hos Bozetto og samlingen av kjente kunstnere. Les mer om hvordan du kombinerer kunstnere i guiden til bildevegger.
Tidslinje – Vincent van Goghs liv og viktigste verk
1853 – Vincent Willem van Gogh blir født 30. mars i Zundert, Noord-Brabant, Nederland.
1869–1876 – Arbeider som kunsthandler for Goupil & Cie i Haag, London og Paris.
1880 – Bestemmer seg for å bli kunstner. Brevkorrespondansen med Theo begynner.
1881–1885 – Arbeider i Etten, Haag og Nuenen. Maler Potetspiserne i 1885.
1886–1888 – Bor i Paris. Møter impresjonistene. Paletten endres radikalt. Produserer mer enn 200 malerier.
1888 – Reiser til Arles. Maler Solsikkene, Soverommet, Nattkafeen. Gauguin ankommer i oktober. Den 23. desember – øreincidenten. Gauguin forlater Arles.
1889 – Frivillig innleggelse på Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy. Maler Stjernenatt i juni. Irisene. Ca. 150 malerier totalt under oppholdet.
1890 – Februar: maler Mandelblomstring. Mai: reiser til Auvers-sur-Oise. Produserer mer enn 70 malerier på 70 dager. Den 29. juli dør han av et skuddsår, 37 år gammel.
1973 – Van Gogh-museet åpner i Amsterdam. Eier ca. 200 malerier, 500 tegninger og 750 brev.
Relaterte kunstnere
Frida Kahlo – samtidig med Van Gogh i den postimpresjonistiske tradisjonen med intenst personlige verk – deler hans skjebne som kunstner hvis storhet ble anerkjent sent, og hvis bildespråk har blitt globalt ikonisk. Van Gogh malte i 1887 to japanske tresnitt i olje – les mer på faktasiden om Utagawa Hiroshige.
Van Goghs kunst forstås best i relasjon til dem han delte sin tid med. Claude Monet var Van Goghs samtidige under Paris-perioden – impresjonismens lys og fargefrihet la grunnlaget for Van Goghs eget uttrykk. Henri Matisse videreutviklet det Van Gogh hadde begynt på: å bruke farge som følelsens direkte språk. Postimpresjonisten Paul Cézanne var Van Goghs samtidige og søkte i stedet en fastere, mer varig struktur – som modernismens far ble han den andre store forbindelsen ut av impresjonismen. Postimpresjonisten Paul Gauguin delte Det gule huset i Arles med Van Gogh høsten 1888, og til tross for det dramatiske bruddet forble han en av Van Goghs viktigste kunstneriske kontakter. I løpet av Paris-årene omgikk Van Gogh Henri de Toulouse-Lautrec, som han møtte i Cormons atelier, og som ble en av tidens fremste skildrere av storbyens natteliv. Hilma af Klint delte Van Goghs søken etter kunstens åndelige dimensjon. Den japanske tresnittmesteren Katsushika Hokusai var dessuten en direkte inspirasjonskilde – Van Gogh samlet og kopierte bladene hans under Paris-årene og lot seg sterkt påvirke av det japanske tresnittets rene farger og dristige komposisjon. Som nederlandsk landsmann var Rembrandt van Rijn en av Van Goghs dypeste forbilder; han beundret særlig den eldre mesterens evne til å fylle lys og mørke med sjeleliv. Hvis du vil forstå bevegelsen Van Gogh tilhørte, bør du lese Bozettos faktaside om postimpresjonismen. Se hele Van Gogh-kolleksjonen og guiden til Van Gogh-plakater i hjemmet. Se også Bozettos komplette guide til impresjonismen. Se hele Bozettos kunnskapsbank for en samlet oversikt over kunstnere, kunstbevegelser og interiørguider.
Vanlige spørsmål om Vincent van Gogh
→ Se hele Van Gogh-kolleksjonen – solsikker, mandelblomstring og stjernenatt i formater fra 30×24 cm til 100×70 cm. Gratis frakt over 499 kr.